Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

ANTISIONISME ER ANTISEMITTISME


Til stor glede for mange i Israel har Frankrike vedtatt at antisionisme er det samme som antisemittisme. Men Israels fiender bryr jeg ikke.
 

 


Av Odd Sverre Hove
 
Vedtaket har vakt stor glede i Israel og i de pro-israelske organisasjonene i USA og Europa. Men både i Iran og hos den palestinaarabiske Selvstyremyndighetene fortsetter hatefulle antisionistiske predikanter å tordne hat-prekener mot Israel.
 
Dyster bakgrunn i Frankrike
Det var en folkevalgt parlamentariker fra president Emanuel Macrons sentrumsparti, Sylvain Maillard, som fremmet forslaget om å slå fast at anti-sionisme, Israelhat, er en form for antisemittisme. Ved avstemningen fikk resolusjonsforslaget støtte fra 152 folkevalgte, mens 72 stemte imot.

Tidligere har den franske presidenten selv sagt akkurat det samme: At anti-sionister ikke kan late som om de ikke er jødehatere, for anti-sionisme er i seg selv en form for anti-semittisme. De folkevalgte har nå gitt presidentens oppfatning stort flertall i en formell avstemning i parlamentet.
Forslagsstilleren selv, Sylvain Maillard, sier at det i senere år er blitt mer og mer vanlig at anti-semittiske voldshandlinger er blitt kamuflert som bare politisk motstand mot Israel. – "Men hat mot Israel, forstått som et jødisk folkekollektiv, er i virkeligheten ikke noe annet enn det samme gamle giftstoffet: jødehat, antisemittisme", fremholder Maillard.
Bakgrunnen for vedtaket i Frankrike er dyster nok. Det har i de siste årene vært en voldsom vekst i forekomsten av jødehat, både i ord og i voldshandlinger. I løpet av de siste årene er 12 franske statsborgere blitt myrdet ene og alene fordi de var jøder.
 
Den internasjonalt anerkjente definisjonen
Motstanderne av resolusjonsforslaget til Sylvain Maillard advarte de franske folkevalgte mot å skille jødehat ut fra all annen rasisme og pekte på at det foreslåtte resolusjonsforslaget bare ville være det samme som å prøve å frata palestina-venner i Frankrike normal rett til å kritisere Israel.

Men flertallet av de franske folkevalgte hørte altså ikke på dette argumentet og fastholdt at jødehat er en særegen kategori som skiller seg markant ut fra andre rasisme-typer og som derfor må vies en helt særegen oppmerksomhet i kampen for alle menneskers like menneskerettigheter.

I den vedtatte franske resolusjonsteksten heter det også at Frankrike bør slutte seg til den internasjonalt anerkjente definisjonen på antisemittisme fra IHRA, som er den internasjonale minne- organisasjonen for Holocaust. En lang rekke andre land rundt i verden har gitt denne definisjonen tilslutning, inkludert Norge.
Den internasjonalt anerkjente jødehat definisjonen er på knapt to små sider og sier blant annet at visse utgaver av Israel-kritikk, antisionisme, er antisemittisme. For eksempel er det antisemittisme å sammenligne Israel med Nazi-Tyskland, å karakterisere Israel som et rasistisk apartheid-land og å bruke klassisk antisemittiske tale-figurer og symboler til å karakterisere Israel som stat og folkekollektiv med.
 
Herzl og Balfour
Selve ordet «sionisme» er avledet av navnet på et fjell midt i Jerusalem by, Sion-fjellet. I Bibelen brukes Sion ofte som kjælenavn på byen Jerusalem og på hele Israels land. Og diaspora-jøders inderlige lengsel tilbake til Sion er historisk bevitnet ned gjennom dusinvis av århundrer – helt siden jødefolket ble adspredt i år 722 før Kristus, år 586 før Kristus og år 70 etter Kristus.

De første sionist-kongressene på slutten av 1800-tallet samlet tilhengere av sionistisk ideologi, en ideologi som handler om å gjenopprette Israel som jødisk hjemland på det gamle landområdet som Israel hadde hatt frem til adspredelsene fant sted. Historisk regnes Theodor Herzl som hovedinspirator for den jødiske sionismen som på denne tiden vokste frem. Under Første Verdenskrig ga en pro-sionistisk britisk regjering uttrykk for full støtte til sionismens sak gjennom Balfour-erklæringen fra 1917, en erklæring som Folkeforbundet i 1922 definerte som gjeldende folkerett og som forpliktende folkerettslig ramme for det britiske Palestina-mandatet. Og i 1947 godkjente FN opprettelsen av Israel i samsvar med sionistisk ideologi og fjernet dermed de siste hindringene for at sionistlederen David Ben Gurion i mai 1948 kunne proklamere staten Israel gjenopprettet.

Til forskjell fra denne typen pro-sionistisk ideologi, at Israel skal og kan og bør eksistere, sier anti-sionismen det motsatte: At det ikke bør eksistere noen egen jødisk stat. Men anti-sionisme er, sier det ferske franske parlaments-vedtaket, i virkeligheten bare en variant av klassisk jødehat, en variant av klassisk anti-semittisme.
 
Preken lyver om Herzl og Balfour
En israelsk organisasjon som heter Palestinian Media Watch har til oppgave å overvåke blant annet hva slags prekener de palestina-arabiske selvstyremyndighetens moské-predikanter holder på de palestina-arabiske TV-stasjonene. I en preken for fire-fem uker siden fremførte en av Selvstyremyndighetens mest fremstående moské-predikanter en grovt forkvaklet løgn-historie med brodd mot både den historiske sionist-lederen Theodor Herzlog mot den britiske utenriksministeren fra skjebneåret 1917, Arthur Balfour. Moské-predikantens navn er Mahmoud al Habbash. Habbash er både moské-predikant og høyesteretts-dommer i en religiøs palestina-arabisk Sjaria-domstol. Tidligere var han også personlig rådgiver for selvstyremyndighetens president, Mahmoud Abbas.

I en moské-preken den 1. november i år diktet Mahmoud Habbash opp en grov løgn-historie om sionismens grunnlegger Theodor Herzl. Ifølge predikantens versjon sa Herzl at de araberne som i hans dager bodde i landet, burde sendes til Afrikas ørkener «slik at de ville dyrene der kunne spise dem opp» – «dermed blir vi kvitt dem», heter det i hat-predikantens preken.
Og om utenriksminister Arthur Balfour heter det i den samme prekenen at denne britisk-evangelikale kristne utenriksministeren angivelig aldri elsket jødene. Han var tvert imot en jødehater som ønsket å få jødefolket fjernet fra Europa. «Derfor var det han sendte ut den såkalte «Balfour-erklæringen», påstår den palestina-arabiske hat-predikanten i prekenen sin. Begge påstandene er grov historie-forfalskning og blank løgn.
 
Ungdoms-demonstrasjonene mot Iran
En annen type antisionisme høres nå igjen og igjen fra iranske generaler som opp-ildner sjia-muslimer til å ta opp kampen mot USA og Israel. Et eksempel på dette er general Esmaeil Kowsari fra den iranske revolusjonsgarden. I en tale nylig tordnet han med voldsom kraft mot de tusenvis av unge bensinpris-demonstrantene som i mange uker har fortsatt å demonstrere mot det iranske regimets massive sløsing av iranske penger på å ruste opp til krig mot USA og Israel, i istedenfor å hjelpe sine egne fattige innbyggere.


"Demonstrantene er i virkeligheten styrt av de skitne målene til sionistenes Lille Satan, Israel, og de amerikanske sionistenes Store Satan, som er USA" hevdet general Kowsari. Tiradene hans mot USA og Israel ble først publisert av pressebyrået Tasnim, og deretter også av radio Fawda i Iran.

Det er mye som tyder på at Iran for tiden føler seg betydelig svekket av de vedvarende og heftige ungdoms-demonstrasjonene i både Libanon, Syria, Irak og Iran selv. Irans revolusjonsgarder, sammen med diverse sjia-militser i nabolandene, har slått hardt ned på ungdoms-demonstrantene, med hundrevis av døde ungdommer som resultat. Men protest-demonstrasjonene fortsetter like fullt, noe som får militære strateger i vest til å frykte at Iran snart griper til det eldste knepet i læreboka, nemlig start av storkrig mot ytre fiender for å nedkjempe hjemlig indre uro.