Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

ANTISEMITTISME I EUROPA

Det er høyst betimelig å spørre om ikke den norske ­regjering og Stortinget snart tar inn over seg hva BDS-bevegelsen egentlig står for og begynner arbeidet med å forby denne type aktiviteter også i vårt eget land.

      Av Bjarne Bjelland  

 
For kort tid siden fikk vi mange reportasjer og intervjuer med jødiske tidsvitner som hadde vært i konsentrasjonsleirer under Andre verdenskrig. Minnemarkeringer den 27. januar ble holdt i mange byer i Norge og ellers rundt i verden.

Tysklands statsminister Angela Merkel advarte på den internasjonale minnedagen for holocaustofre i 2018 om økende antisemittisme i Tyskland. Det er all grunn til å gjenta denne advarselen også i dag. En gjennomgangsmelodi fra talene denne gang var at grusomhetene fra Andre verdenskrig med drap på nærmere seks millioner jøder ikke må skje igjen.

I dag ser vi hvordan antisemittismen øker i Europa. Vi er inne i en tid hvor jøder og Israel er blitt en hoggestabbe for mange av verdens nasjoner. La oss holde øynene åpne og se på jødeforfølgelsen som en kreftsvulst i verden.

Årene før Andre verdenskrig pisket Hitler og nazistene opp en negativ stemning mot jødene. Et av de første tiltakene som ble utført var merking av jødiske butikker fulgt av at nazister stilte seg opp foran butikken og nektet folk å kjøpe varer.

Da det tyske parlamentet (Reichstag) vedtok å kategorisere BDS-bevegelsen som antisemittisk, henviste de til at oppfordring til boikott av Israel minner mistenkelig om Nazi-Tysklands slagord «Ikke kjøp fra jødene» på 1930- og 1940-tallet.

Storbritannias nyvalgte statsminister Boris Johnson lovet rett før jul å utarbeide lovverk som skal motvirke BDS-bevegelsens boikott av Israel. Han lovet også forbud mot at lokale myndigheter skal kunne innføre lokal boikott av produkter «fra utlandet».

«Vi vil hindre offentlige etater som tar på seg oppgaven med å boikotte varer fra andre land i å utvikle sin egen falske utenrikspolitikk overfor enkeltnasjoner, noe som med usmakelig hyppighet har vist seg å være Israel», sa Johnson i Underhuset etter at den britiske dronningen hadde lest opp talen hans.

Flere land har fått øynene opp for den skade som BDS (Boycott, Divestment, Sanctions) gjør mot staten Israel og ikke minst det hat mot Israel denne organisasjonen skaper. Den amerikanske kongressen innførte i fjor også lover mot boikottbevegelsen.

Israel har beskyldt EU for å godta antisemittisme ved å tillate boikott av israelske varer. EU har tatt avstand fra boikott, men mener likevel at medlemslandene står fritt til å iverksette boikott av hvem de vil som en del av ytringsfriheten.

Fra israelsk hold har BDS i stor grad blitt karakterisert som antisemittisme, og internasjonalt har kampanjen også fått kritikk for å fokusere ensidig på Israel og jødene. Fra israelsk hold hevdes det også at det er tette bånd mellom BDS og organisasjoner som støtter Hamas økonomisk.

Tidligere har strategidepartementet i Israel utarbeidet rapporten: «Terrorists in suit»: som viser over 100 forbindelser mellom BDS og terrororganisasjoner.

Det er all grunn til å våkne opp for de stadige angrepene mot Israel vi også i dette landet opplever. Bystyrer og byråd i vårt eget fedreland som vil boikotte staten Israel grunnet okkupasjonspolitikk tror ofte at BDS jobber for menneskerettigheter og at BDS er en harmløs organisasjon.

Dette igjen gjør at flere av våre politikere lever i en faktisk villfarelse og tror at boikott av israelske varer er en rettferdig sak. Lesing av ovennevnte rapport inneholdende dokumenterte fakta vil forhåpentligvis sette dem på andre tanker.

Det er høyst betimelig å spørre om ikke den norske regjering og Stortinget snart tar inn over seg hva denne bevegelsen egentlig står for og begynner arbeidet med å forby denne type aktiviteter også i vårt eget land.

Dette vil også stå godt i forhold til planen mot antisemittisme som allerede regjeringen har vedtatt. Når realitetene kommer på bordet tror jeg at et lovforbud vil kunne få flertall i Norges nasjonalforsamling.