Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

BRÅTT SPRAKK DET BLÅ-HVITE PARTIET

Brått sprakk Det Blå-Hvite partiet
Regjeringskrisen i Israel trolig over – Bibi og Benny danner regjering med statsminister-rotasjon.
 
   Av Odd Sverre Hove
 
Etter at Israel i 15 måneder har slitt med en vedvarende regjeringskrise, var det paradoksalt nok Høyesteretts aktivistiske innblanding i valget av parlaments-president som torsdag provoserte frem parti-sammenbruddet innen Det Blå-Hvite opposisjonspartiet.


Nå går Netanjahu og hele høyrefraksjonen med 58 folkevalgte sammen med 15 av de 33 folkevalgte i Den Blå-Hvite fraksjonen. Det gir Israels nye samlingsregjering et solid regjeringsdyktig flertall på 73 av 120 folkevalgte.
Bibi og Benny skal, etter det som nå forlyder fra regjeringsforhandlingene, være blitt enige om statsminister-rotasjon. Netanjahu fortsetter som statsminister de første 18 månedene, mens Benny Gantz blir utenriksminister. Deretter bytter de roller, slik at Benny Gantz blir statsminister og Netanjahu blir statsråd under Benny Gantz i ytterligere 18 måneder.
 
Benny Gantz møtte bare stengte dører
Det som skjedde etter valget i Israel for fire uker siden, var først at det russiske innvandrerpartiet Jisrael Beitenu sluttet seg til venstre-blokken med sine syv folkevalgte. Men det var ikke nok til å danne regjering.
Deretter forhandlet Benny Gantz med de 15 folkevalgte fra de fire anti-sionistiske arabiske partiene. Da vippet venstresiden omsider så vidt over i en slags formell flertallsposisjon med 62 folkevalgte. Men tre av de 62 folkevalgte varslet fundamental uenighet i den nye kursen. Reelt sett var det derfor bare 59 av de 120 folkevalgte som sto bak den nye linjen til Benny Gantz.
Formaliteten var tilstrekkelig til at Benny Gantz for halvannen uke siden fikk oppdraget med å prøve å danne ny regjering. Men de tre utbryterne gjorde alternativet med en mindretallsregjering praktisk umulig.
 
Ville avsette Knesset-president Edelstein
De Blå-Hvite satset nå på å sikre seg kontroll over alle komitéene i Knesset. Derfor brøt de forskriftene om mandatfordeling mellom partiene. De gjorde til og med krav på selve president-stolen i parlamentet.
Presidenten i Knesset heter Juli Edelstein. Han er fra høyre-blokken. Og han nektet å finne seg i dette kuppet mot de innarbeidede reglementene.  De Blå-Hvite ville avsette Edelstein. Men Edelstein nektet å samarbeide med dem om de ekstraordinære konstituerings-prosessene. Da stevnet en utenomparlamentarisk gruppe Knesset-president Juli Edelstein inn for israelsk Høyesterett.
Israelsk lovgivning opererer i utgangspunktet med et maktfordelingsprinsipp mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Høyesterettsdommerne har ingen styringsrett over de folkevalgte i Knesset og parlamentets interne regelverk. Men Høyesterett har de siste 20-30 årene gradvis uthulet maktfordelingsprinsippet. Det er skjedd i kraft av en ny juridisk teori som ofte kalles «teorien om juridisk aktivisme».
 
Høyesterett blandet seg inn i Knesset-valg
Denne uken skjedde altså det aldeles uhørte: Fem dommere i israelsk høyesterett felte dom i en sak mot det israelske parlamentets president. Høyesterett ga Knesset-presidenten et ultimatum. Innen onsdag kveld skulle han innkalle til ekstraordinært valgmøte i Knesset, der valg av ny parlaments-president skulle finne sted.
Provokasjonen skapte en dramatisk stemning i Israel ut over dagen onsdag. For kl. 1600 ville tidsfristen i Høyesteretts ultimatum renne ut. Men en time eller to før den tid gikk i stedet Juli Edfelstein helt overraskende av som Knessets president.
 
Konstitusjonell krise onsdag
Det oppsto med andre ord en intens konstitusjonell krise på øverste nivå. Sett med norske øyne minnet krisen ikke så rent lite om den tilsvarende konstitusjonelle krisen som Norge gjennomlevde i 1884. Den førte til at Norge fikk innført parlamentarisk styresett.
Israel har i og for seg det parlamentariske systemet som styreform. Men Høyesterett har altså igjen og igjen satt seg selv til overordnet organ over de folkevalgte i både Parlament og regjering.
Ifølge israelske presse oppsto det nærmest total forvirring i Høyesterett da Edelstein plutselig gikk av som parlaments-president.
Normalt tilsier Knesset-reglementet at nyvalg av president måtte utsettes til mandag, siden Edelstein hadde 48 timers nedkjøling i stillingen før avgangen ville bli virkekraftig. Men Høyesterett grep sent onsdag kveld på nytt inn i Parlamentets indre liv i strid med reglene og påla Amir Peretz å fungere som sette-president for ett eneste ekstraordinært valgmøte torsdag. Samtidig ga Høyesterett ordre om at valget av ny Knesset-president skulle finne sted på det møtet.
Men det vedtaket ble dråpen som fikk begeret til å renne over.
 
Blå-Hvitt partisammenbrudd torsdag
Det var Jesj-Atid-fraksjonen innenfor Den Blå-Hvite parti-alliansen som hadde krevd å få sin kandidat på plass som ny Knesset-president. Men da truet høyrefraksjonen med å bryte forhandlingene med Benny Gantz og tvinge frem et fjerde valg i Israel, trass i Corona-krisen.
For å unngå det foreslo Benny Gantz seg selv som midlertidig Knesset-president. Men da gjorde to av de fire partilederne i «cockpiten» som kollektivt leder Det Blå-Hvite partiet, fullt opprør mot sin egen partiformann.
De Blå-Hvites «cockpit-møte» torsdag morgen skal ha vært det mest stormfulle i parti-alliansens 15 måneder lange historie. Møtet endte med at Benny Gantz sammen med Gabi Askenazi tok partifraksjonen sin, Khosen Jisrael, med seg ut av Den Blå-Hvite parti-alliansen slik at alliansen sprakk i to.
Rest-delen av De Blå-Hvite beholder parti-navnet og består nå av Mosje Jaalons høyrefraksjon Telem og Jair Lapids venstrefraksjon Jesj Atid. Men istedenfor å ha 33 folkevalgte, sitter De Blå-Hvite nå igjen med bare 18.