Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

OPPTØYENE SVEKKER IRANS «SJIA-HALVMÅNE»

Demonstrasjonene i Libanon:
Svekker Irans «sjia-halvmåne»
 
Både Israel og Iran følger nøye kjempe-demonstrasjonene i Libanon. Israel tolker dem forsiktig håpefullt, mens Iran og Hizbollah mener de truer «sjia-halvmånen».
 
Av Odd Sverre Hove
 
De enorme, men fredelige, ungdoms-demonstrasjonene i Libanon fortsetter nå på tredje uke, etter at Libanons statsminister Saad Hariri på tirsdag søkte avskjed. Sør for Libanons grenser følger Israel våkent med på det som skjer i nabolandet i nord. Men Israel er ikke det eneste landet som følger nøye med. Ayatolla-regimet i Iran ser med dyp bekymring på hvordan vasallstaten deres, Libanon, nå blir de-stabilisert av de enorme skarene med demonstrerende ungdommer.

Sett fra Israels synspunkt er det et snev av noe håpefullt ved de libanesiske demonstrasjonene. På grunn av Hizbollahs voldsomme militærmakt i Libanon er landet i adskillig grad en slags vasall-stat under Israels fiende, Iran. Men samtidig er makt-forholdene på regjeringsnivå i Libanon satt sammen av en delikat balanse mellom tre grupperinger: sjia-muslimene ledet av Hizbollah er de sterkeste, sunni-muslimene ledet av statsminister Saad Hariri er den største gruppen, og de kristneledet av president Aoun er tradisjonelt landets svakeste gruppe.
 
Roper «alle betyr alle»
De demonstrerende ungdommene har imidlertid gjort felles sak på tvers av alle de tre gruppene. De krever alles avgang. Og når statsminister Hariri nå har fulgt ropet og søkt avskjed, roper ungdommene «Alle betyr alle». Det er ikke nok at bare statsministeren går. Ungdommenes krav er å få slutt på hele den delikate og korrupte alliansen mellom grupperingene som deler på regjeringsmakten i Libanon.

Situasjonen i den tredje demonstrasjons-uken er derfor at ungdommene, kanskje litt indirekte, men reelt nok, også provoserer Hizbollahs makti Libanon og dermed Irans overherredømme over Libanon. Derfor skriver mediekommentatorene i Israel med en forsiktig håpefull tone om det som nå skjer i Libanon.
Men motforestillingene melder seg også raskt. Ungdoms-demonstrasjonene ser ikke ut til å ha noe slags lederskap eller noe krystallklart politisk budskap. Det er ikke lett for de israelske observatørene å tro på noe dyptgripende resultat av demonstrasjoner som mangler både lederskap og klar profil.
 
Voldelige mot-demonstranter
På den andre siden er det tydelig at både Hizbollah og Iran ser med økende og dyp bekymring på det som skjer. Hizbollahs leder Hassan Nasrallarykket for en uke siden ut med advarende ord til de unge demonstrantene. Hizbollah ønsker seg ikke noe angrep på den delikate maktbalansen i Libanons regjering. Hizbollah vil tvert imot beholde sin nåværende dominerende stilling innenfor Libanons statsstyre.
Men ungdoms-demonstrantene hører altså ikke på Hizbollah-lederen. Han sitter bortgjemt i en underjordisk bunker i Sør-Beirut. Denne uken har Hizbollah derfor prøvd å forstyrre demonstrantene ved å sende maskerte svartkledde bander med ansiktsmasker og jernstengermot ungdommene. Dermed ble de fredelige demonstrasjonene i går og i forgårs forvandlet til mer bloddryppende og voldspregede hendelser.
 
Khamenei klandrer Israel
I går rykket så selveste ayatolla Ali Khamenei i Iran ut mot de libanesiske demonstrantene. Khamenei beskylte ungdommene for manglende respekt for at økonomisk reform i et fattig land krever respekt for landets styresett. Khamenei påsto også at det i virkeligheten er USA og Israel som står bak de enorme demonstrasjonene i Libanon.
Samtidig er det nå våknet opp tilsvarende ungdoms-demonstrasjoner i et annet Iran-dominert land i Midtøsten, nemlig Irak. De siste dagene har det vært store demonstrasjoner i både Bagdad og mange andre iranske byer. Men i Irak har revolusjonsgardistene fra Iran hatt langt færre hemninger mot å bruke rå makt mot demonstrantene. Revolusjonsgarde-general Suleimani dukket tirsdag opp i Bagdad og forlangt at Irak skulle knuse demonstrasjonene like effektivt som Iran for ti år siden knuste de såkalte grønne demonstrantene i Teheran.
 
Drømmen om «sjia-halvmånen»
I tråd med dette kravet skyter Hizbollahs søsterbevegelser nå gladelig med skarpt mot demonstrantene i Irak, noe som ifølge en del meldinger kostet 150 ungdoms-demonstranter livet bare i går.
Irans strategiske mål er å sikre seg regional kontroll i en stor sjia-halvmåne som strekker seg fra Det indiske hav til Middelhavet, inkludert både Iran selv, Irak, Syria og Libanon. Ungdoms-demonstrasjonene i to av landene ser altså ut til å komme uventet forstyrrende i veien for Irans drøm om en regional sjia-halvmåne.
I Libanon frykter man nå at Iran vil bruke tilsvarende rå makt for å slå ned opprøret i Libanon. Men i Israel fins den en annen type frykt, målbåret av blant andre militærkorrespondent Anna Ahronheimi avisen The Jerusalem Post.

Hun har de siste dagene skrevet en hel serie med fagmilitære analytiske artikler om risikoen for stor-krig mellom Israel og Iran, inkludert Hizbollah. Analysene hennes holder høy fag-militær og utenriks-faglig kvalitet og behandler med betydelig kompetanse vanskelige vurderingsspørsmål både angående iranske krysser-raketter og nye dronefly-våpen. For bare å nevne noe.
Analysene hennes faller også sammen med de israelske sikkerhetssjefene som den siste uken hver for seg har sendt ut tungtveiende advarsler om et mulig angrep på Israel fra Irans side i nær fremtid. Anna Ahronheim deler denne bekymringen. Og i en analytisk artikkel på tirsdag reiste hun et konkret spørsmål i forlengelsen av de pågående ungdoms-demonstrasjonene i Libanon og Irak.
 
Anna Ahronheims spørsmål
Siden Iran og Hizbollah ikke synes å vite hva de skal gjøre med ungdoms-demonstrasjonene, spørs det om ikke de snart tyr til et av de eldste knepene i tyrann-læreboka: mobilisering av den sprikende hjemmefronten mot en ytre fiende.
Anna Ahronheim ordlegger det slik, sitat: – Spørsmålet er hva Hizbollah-leder Hassan Nasralla nå vil gjøre. Kan det være at han snart velger å prøve å snu oppmerksomheten bort fra de indre problemene i Libanon ved å angripe Israel?

Den israelske militær-korrespondenten nøyer seg med å reise spørsmålet. Men hun er åpenbart ikke alene om det i Israel. Nesten daglig finner man nå artikler i israelsk presse som med bekymring analyserer risikoen for en snarlig storkrig mellom Israel og Iran.
Spørsmålet er så om bekymringene som ungdoms-demonstrantene nå utløser, får general Suleimani og ayatolla Khamenei til å fremskynde de strategiske beslutningsprosessene sine i slike skjebne-svangre spørsmål. Det vil kanskje tiden vise?