Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

DEN FASTLÅSTE REGJERINGSSITUASJONEN I ISRAEL

 

Den fastlåste regjeringssituasjonen i Israel.
Det tok over en uke før det israelske valgstyret omsider ble ferdig med fintellingen etter valget. Det er uvanlig lenge. Like lang tid tok det før president Rivlin omsider ga oppdraget med å danne regjering til Benjamin Netyanjahu. Det kommer av at valget ga Israel en aldeles fastlåst regjerings-kabal.
 
    Av Odd Sverre Hove 26.9.2019


 
• Problemet med opptellingen av de israelske stemmene handlet om et lite knippe lokale forsøk på valgfusk. Alle mistankene om valgfusk ble inngående etterforsket. Og i et mindre antall valglokaler har høyesterettsdommeren som er lederen for valgstyret i Israel, grepet inn og enten suspendert eller korrigert opptellingsresultatet.
• Selv om dette handlet om noen få valglokaler i drusiske og arabiske landsbyer, viser funnene at alarmropene mot valgfusk fra statsminister Netanjahu under valgkampen, som vakte så sterk irritasjon hos opposisjonen, var på sin plass.
• Problemene med presidentens statsminister-oppdrag til Bibi Netasnjahu er derimot temmelig mye større. For de israelske valgerne ga denne gangen Israel et valgresultatet som stenger døren for regjeringsdannelse for begge de to store partifraksjonene i det israelske parlamentet Knesset.
 
Mandat-tallene til høyre og til venstre 
• Valget ga sentrum-høyre-fraksjonen under Bibi Netanjahu´s ledelse 55 av de 120 folkevalgte. Det er ikke nok til å få på plass en styringsdyktig flertallsregjering.
• Valget ga sentrum-venstre-fraksjonen under Benny Gantz' ledelse 56 av de 120 folkevalgte. Men da teller vi med de 13 folkevalgte fra de meget venstreorienterte arabiske partiene. Det er ingen av de jødiske partiene som ser for seg at de kan holde det gående med et styringsdyktig regjeringsflertall som inkluderer de anti-sionistiske arabiske partiene. Der tenker høyresiden og venstresiden i Israel vanligvis likt.
• Trekker vi fra de 13 mandatene fra de arabiske partiene, sitter fraksjonen til opposisjonsleder Benny Gantz igjen med 44 folkevalgte av 120. Det er også altfor lite til å kunne overleve i regjering.
 
De to blokkene 
• Sentrum-høyre-fraksjonen til Bibi Netanjahu består av det store partiet Likud samt tre religiøse høyre-partier. Likud fikk etter fin-tellingen i går bekreftet at de rår over 32 folkevalgte, mens de nasjonal-religiøse høyrepartiene tilfører Netanjahu ytterligere 23 mandater. Til sammen utgjør de en samlet blokk på 55 folkevalgte. Og de var snare etter valget med å avtale å opptre som samlet blokk i alle regjerings-forhandlinger – og med Netanjahu som eneste statsministerkandidat.
• Sentrum-venstre-fraksjonen til Benny Gantz består av den store parti-alliansen De blå-hvite  pluss to mer venstreorienterte, anti-religiøse partier. De blå-hvite fikk til sammen 33 mandater. Og de to små venstre-partiene tilfører fraksjonen ytterligere 11 mandater, slik at de til sammen kan utgjøre en blokk med 44 mandater i ryggen.
• Til venstre for de mest venstre-orienterte småpartiene i Israel finner vi så Fellelisten av tre-fire arabiske partier. De mobiliserte kraftig ved dette valget og fikk hele 13 mandater.
 
Et uregelmessig verb 
• Midt mellom de to store fraksjonene finner vi et uregelmessig verb av et parti. Det heter Jisrael Beutenu, og er tradisjoinelt forstått som et russisk innvandrerparti. Det ledes av Avigdor Lieberman. Og det nekter å å gi støtte både til høyre og til venstre. Partiet fikk i gårsdagens offisielle valgresultat 8 mandater.
• Slik ser altså den israelske valg-matematikken ut. Og samme hvordan man snur og vender på tallene, er det ingen av fraksjonene som er i stand til å mobilisere noe regjeringsdyktig flertall – på egen hånd. Tallene maler bilde av en helt fastlåst situasjon. Tallene maler bilde av en slags vedvarende regjeringskrise.
 
President Rivlins initiativ
• Det var i denne situasjonen den isaelske presidenten Reuven Rivlin i forrige uke tok et par uvanlige initiativ.
• Den israelske president-rollen er først og fremst seremoniell, omtrent slik som det innskrenkede monarkiet i både England, Sverige, Danmark og Norge. Presidenten i Israel skal etter hvert valg se på valg-matematikken og gi valgets vinner i oppdrag å danne regjering.
• Den fastlåste regjeringssituasjonen ble mer enn tydelig demonstrert etter hvert som president Rivlin i forrige uke holdt mottagelse for den ene partilederen etter den andre. Hver partileder skulle gi presidenten en anbefaling om hvem partiet hans mente burde få i oppdrag å danne regjering.
 
Valget mellom Cola og Pepsi
• Søndag hadde alle partiene i det nyvalgte parlamentet Knesset gitt presidenten svar, og presidenten skulle til å telle opp resultatet. Da kom de tre-fire arabiske partiene fra Felleslistenoverraskende i fokus. Først ble det fra Felleslisten sagt at deres 13 folkevalgte anbefalte presidenten å be Benny Ganz danne regjering. Det var i seg selv uventet og uvanlig. For disse partiene er like skeptiske til Benny Gantz som til Bibi Netanjahu. En av lederne deres sa både før og etter valget at å velge mellom Bibi og Benny er som å velge mellom Cola og Pepsi. Begge deler smaker helt likt, sett fra de arabiske partienes synsvinkel.
• Med 13 arabiske anbefalinger ville Benny Gantz ha fått flertall i president Rivlins høring. Men straks etterpå kom det kontra-beskjed. Tre av de 13 arabiske folkevalgte, de tre fra det aller mest ytterligående arabiske partriet Balad, trakk seg og varslet at de ikke ville stille seg bak Felleslistens anbefaling av Den blå-hvite statsminister-kandidaten.
• Dermed fikk Bibi Netanjahu en ørliten overvekt med 56 mot 55 anbefalinger i president Rivlins høring. Mens det russiske innvandrer-partiet fortsatt sto på vippen og nektet å anbefale noen.
 
Presidentens eget initiativ
• For president Rivlin ble dermed utpekingen av en valgvinner enda mye vanskeligere.
• Og det var da den israelske presidenten gikk til det helt usedvanlige skrittet å invitere begge statsminister kandidatene, både Bibi og Benny, til felles møte i presidentpalasset. President Rivlin formante dem begge innstendig om å legge alle person- og parti-motsetninger til side og forhandle seg frem til en stor-koalisjon, som kan gi Bibi og Benny to år hver i statsminister-stolen.
• Presidenten fikk dem til og med til å posere for pressefotografene med håndtrykk-bilder – der Bibi Netanjahu sto smilende på høyre side og Benny Gantz sto smilende på venstre side, mens president Rivlin sto midt imellom og la hånden symbol-tungt over de to rivalenes hender.
"Israel bare MÅ nå få på plass en stor-koalisjon", formante president Rivlin.
 
Like fastlåst regjeringssituasjon
• Dette skjedde altså på mandag 23/09. Hele tirsdag satt de to fraksjonenes forhandlere i langdryge forhandlingsmøter. Men de greide ikke å bli enige. I går, onsdag 25/09, returnerte derfor begge fraksjonene til president Rivlin og sa fra om at de ikke kom noen vei. Og det var da president Reuven Rivlin skar igjennom og ba Benjamin Netanjahu ta på seg oppdraget med å forsøke å danne ny regjering.
• Netanjahu får nå en knapp måned på seg, med mulighet for ytterligere en halv måned hvis han ber om det. Men senest om halvannen måned må han enten gi opp – eller presentere for president Rivlin og Knesset en styringsdyktig regjering.
• I mellomtiden vakler Israel, Jordan, Emiratene, Saudiarabia og USA på randen av en storkrig mot Iran, Hisbolla, og de 22 andre stedfortrederhærene som Iran kontrollerer.
• Faktisk kan det nå se ut til at det blir faren for storkrig som til slutt vil tvinge de to store partifraksjonene av israelske folkevalgte til å legge motsetningene til side og danne regjering sammen i en stor-koalisjon. Blir det krig, så blir det stor-koalisjon i Israel.