Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

ENDELIG REGJERINGSAVTALE I ISRAEL

Endelig regjeringsavtale i Israel
Bibi og Benny er enige om storkoalisjon med statsminister-rotasjon og sier ja til Trumps plan for israelsk lovgivning i Jordandalen og i bosettingene.

Det er snart 17 måneder siden den langdryge regjeringskrisen i Israel oppsto. I hele perioden har Netanjahus høyre-koalisjon fungert som forretnings-ministerium. Men mandag kveld greide Benjamin Netanjahu og Benny Gantz langt om lenge å bli enige om en storkoalisjon. Det gjør slutt på regjeringskrisen og sikrer den nye regjeringen parlamentarisk ryggdekning fra et sted mellom 75 og 80 av de 120 folkevalgte.
 
Statsminister-rotasjon
En hovedsak i den omforente regjeringsavtalen handler om statsminister-rotasjon. Bibi Netanjahu skal være Israels statsminister de første 18 månedene av regjeringsperioden. Det burde gi ham alburom for å fullføre en hoved-hjørnesten i det strategiske livsverket sitt: Innføring av israelsk lovgivning i hele Jordandalen og i alle de jødiske bosettingene på omstridt territorium.
I denne første 18-måneders-perioden skal Benny Gantz være forsvarsminister og visestatsminister.
I den andre 18-måneders-perioden er det Benny Gantz som skal være statsminister, mens Bibi Netanjahu skal være statsråd i regjeringen og visestatsminister.
Det inngår dessuten i avtalen at dersom Høyesterett på ett eller annet tidspunkt skulle treffe beslutninger som hindrer Netanjahu i å være statsminister eller statsråd i regjeringen, skal det automatisk utløses nyvalg. Dermed fratar man muligens Høyesteretts tilhengere av den nye typen «juridisk aktivisme» muligheten for å overstyre de folkevalgtes styring i Israel.
 
Donald Trumps fredsplan
Regjeringsavtalen innebærer også at den nye regjeringen, inkludert Benny Gantz, sier ja til den delen av Donald Trumps fredsplan som innebærer at Israel kan innføre israelsk lovgivning i Jordandalen og i de jødiske bosettingene på såkalt omstridt territorium etter Seksdagerskrigen i 1967.
Ifølge fredsplanen er det til sammen omtrent 30 prosent av dette omstridte territoriet som nå frigis til innføring av israelsk lovgivning. Mediene pleier å kalle innføring av israelsk lovgivning for «annektering» av territoriene.
De resterende 70 prosentene av dette territoriet skal ifølge Trumps plan være båndlagt i ytterligere fire år, i tilfelle Selvstyremyndigheten og Mahmoud Abbas skulle bestemme seg for å vende tilbake til forhandlingsbordet etter 11 års fravær.
 
Juridisk mot-revolusjon
Et tredje sensitivt punkt i den nye regjeringsavtalen har handlet om grensesetting for den såkalte «juridiske revolusjonen», dvs jurister og dommere som er blitt tilhengere av den «nye juridiske aktivismen» – i kjølvannet av grunnsynet til tidligere høyesterettsjustitiarius Aharon Barak fra rundt 1990.
Konkret sier den nye regjeringsavtalen at Likud skal ha hånd om Justiskomitéen i Knesset, og at De Blå-Hvite skal være representert i komitéen av Zvi Hauser. Han er kjent som tilhenger av Likuds grunnsyn på maktens tredeling i Israel. De Blå-Hvite får på sin side hånd om Justisministeren, men Likud beholder altså muligens noe i retning av vetorett i spørsmålet om dommer-utnevnelser.
Dette har vært koalisjons-forhandlingenes kanskje vanskeligste punkt. Men det blir antatt at også mange folkevalgte fra venstre-siden – uten å si det høyt – mener den juridiske revolusjonen i Israel er gått for langt, og at man nå implisitt samtykker i en reversering, men kanskje med et litt langsommere tempo enn Likud og høyresiden kunne ha ønsket seg.
Korrupsjons-anklagene mot Netanjahu basert på det ny-definerte korrupsjons-konseptet synes å ha spilt en rolle under regjeringsforhandlingene om denne konflikt-saken. Men uavhengig av dette konkrete spørsmålet vet nok israelske politikere flest at det egentlig er selve tredelingen av makten i Israel som her står på spill, omtrent som under den konstitusjonelle krisen i Norge i 1884.
 
Partifordelingen
Fra Netanjahus store høyre-koalisjon deltar partiene Likud, Sjas og UTJ i den nye storkoalisjonen.
Det lille høyrepartiet Jamina er foreløpig ikke konkret nevnt i den nye regjeringens regjeringsgrunnlag. Særlig en av Jaminas to folkevalgte, Naftali Bennet, har i flere år markert seg med temmelig mange usolidariske solo-utspill på Netanjahus bekostning. Ifølge en av medie-versjonene teller Jamina på knappene om hva de eventuelt skal gjøre.
Fra venstre-siden inkluderer stor-koalisjonen den gjenværende halvdelen av partigruppen De Blå-Hvite, medregnet fraksjonen Derek, pluss småpartiene Gesjer og Arbeiderpartiet.
I opposisjon finner man Mosje Jaalons parti Telem, Jair Lapids parti Jesj Atid, Tamar Zandbergs parti Meretz, pluss de fire islamistiske arabiske partiene som sammen står bak Felleslisten.
De Likud-allierte fra høyresiden får hånd om følgende departementer: Finans, Helse, Intern-sikkerhet, Konstruksjon, Transport og Utdanning. De Blå-Hvites fraksjon får følgende departementer: Forsvar, Utenriks, Justis, Økonomi, Kommunikasjon og Kultur.
Likud får tilbake president-vervet i parlamentet Knesset, i alle fall de første 18 månedene.
Opposisjons-partiene reagerte mandag kveld med heftig vrede over den nye regjeringsdannelsen. EUs utenriksledelse har den siste uken engasjert seg med høy offentlig profil i en kampanje for å få Benny Gantz til å si nei til såkalt «annektering».
Den nye regjeringen får 36 statsråder og 16 visestatsråder.