Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

FOR FØRSTE GANG I ISRAEL: «DE 21 DAGENE»

For første gang i Israel: «De 21 dagene»
 
Hvem som helst av de 120 folkevalgte kan i «de 21 dagene» prøve å bli statsminister.
 
Av Odd Sverre Hove
 

 

Av Odd Sverre Hove

Israel er for tiden inne i en periode som de israelske mediene av og til omtaler som «de 21 dagene». Da kan hvem som helst av de 120 folkevalgte prøve å bli statsminister.

Det er lovgivningen om parlamentsvalg og regjeringsdannelse som har en egen bestemmelse om en 21-dagers-periode. Og det er den israelske presidenten, Reuven Rivlin, som har til jobb å fastslå når en 21-dagers-periode eventuelt skal begynne og slutte. Men det har aldri før i Israels 70 årige historie, som moderne demokratisk stat, skjedd at presidenten faktisk måtte tillyse den lovfestede perioden på 21 dager.

Israel hadde parlamentsvalg den 17. september, og valgresultatet påførte Israel en nærmest håpløst fastlåst valg-matematikk med tilnærmet null muligheter for å få på plass en ny israelsk regjering. I mellomtiden fortsetter Netanyahu-regjeringen som forretnings-ministerium.
 
Inngår i valgordningen
Når det endelige og offisielle valgresultatet foreligger, påligger det presidenten å finne ut hvilken av partilederne som har størst sjanse til å danne flertallsregjering – og å tildele ham 28 dager til regjeringsforhandlinger. Presidenten Rivlin valgte å gi den første 28-dagers-perioden til statsminister Benjamin Netanyahu. Men han ga opp en dato i oktober og leverte regjeringsmandatet tilbake til presidenten – faktisk flere dager før tidsfristen gikk ut.

Deretter ga president Rivling opposisjonslederen, Benny Gantz, en ny 28-dagers-periode slik at han kunne få en tilsvarende sjanse til å prøve å danne flertallsregjering. Benny Gantz brukte alle de 28 dagene. Men han også måtte gi opp, og da var det bare tre-fire timer igjen av.

Etter dette var det så at president Rivlin for første gang i det israelske demokratiets 70-årige historie, måtte ta i bruk lovbestemmelsen om «de 21 dagene». Loven sier at i disse 21 dagene er det opp til hvem som helst av de 120 folkevalgte i det israelske parlamentet Knesset, å samle inn 61 folkevalgte-underskrifter som viser at de vil kunne greie å danne flertalls-regjering. Det er disse «21 dagene» Israel nå er inne i. Og det er ennå litt tid igjen før perioden er over.
 
Tid for korridor-politikk
Antagelig foregår det mye korridor-politikk mellom de folkevalgte i Knesset i de 21 dagene. Men de israelske mediene skriver ikke noe om dette, bortsett fra at det i helgen spredde seg to forlydender om mulige gjennombrudd for dannelse av flertallsregjering. Begge versjonene ble siden dementert.

Det som vil skje når også «de 21 dagene» er til ende, er at loven i Israel pålegger president Rivlin å tillyse nyvalg. Tidsmessig kan nyvalget tidligst skje den 25. februar 2020, mens mediene primært tror valgdagen eventuelt blir den 10.mars. Og dette blir i tilfelle det tredje valget i Israel innenfor ett eneste kalender-år. En lignende totalt fastlåst regjerings-situasjon har Israel aldri tidligere opplevd.
 
Utspill fra Bibi-rival, en av Bibi Netanyahus partifeller, Gideon Saar, har underveis i 21-dagers-perioden luftet tanker om å hoppe av fra Bibi-fraksjonen og forsøke å bli nominert som Likuds nye statsminister-kandidat. Men meningsmålingene tydet deretter på at Gideon Saars sak var begynt å se ut som en tapt sak. For velgerne gir ham ikke noen sjanse til å vinne stemmer i samme målestokk som Netanyahu selv. Og da kommer neppe parti-fellene til å nominere ham.