Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

ISRAEL - VENTER PÅ RIKSADVOKATEN

Fortsatt regjeringskrise – mens «alle» venter på riksadvokaten
Opposisjonsleder Benny Gantz prøver å danne regjering. Men i realiteten venter alle på riks-advokaten.
 
Av Odd Sverre Hove
 
Da Løvhyttefesten og hele høytidssesongen i Jerusalem var over mandag kveld, kunngjorde statsminister Benjamin Netanjahu at han ville returnere regjeringsoppdraget til president Rivlin uten å ha greid å danne ny regjering. I går overførte så president Rivlin regjerings-oppdraget til opposisjonsleder Benny Gantz, med en frist på 28 dager regnet fra i dag.
Dette betyr ikke at opposisjonsleder Benny Gantz har noen bedre sjanse enn den sittende statsministeren til å greie å danne ny flertallsregjering i Israel. Tvert imot viser valgmatematikken at regjeringssituasjonen er like fastlåst som før. Bibi har 56 av 120 folkevalgte i ryggen. Benny har 44 av 120 folkevalgte i ryggen. Sjansene for at forsøk nummer to skal lykkes bedre enn forsøk nummer én – er ytterst minimale.
Når de 28 dagene til opposisjonsleder Benny Gantz er over, og Benny Gantz eventuelt kaster inn håndkleet, er det nyvalg for tredje gang på ett årsom er det realistiske alternativet. Og det er det ingen i Israel som har lyst på.
 
Bak den fastlåste regjeringssituasjonen befinner det seg en regjeringsadvokat og noen statsadvokater som i tre år har jobbet med en økokrim-etterforskning mot statsminister Netanjahu.
 På fire av hverdagene midtveis i den israelske høytidssesongen valgte regjeringsadvokat Mandelblit å arrangere en avsluttende høring i denne økokrim-etterforskningen. Høringen var lov-festet og påla regjeringsadvokaten å gi statsminister Netanjahus advokater en særegen anledning til å fremlegge for påtalemyndigheten advokat-teamets grunner til å advare regjeringsadvokaten mot å reise korrupsjons-tiltale mot statsministeren.
 Det politisk viktige med det som disse juristene nå steller med, er at Benny Gantz og Den blå-hvite opposisjonsgruppen på 44 folkevalgte til venstre for sentrum i israelsk politikk – konsekvent sier nei til å gå i storkoalisjon med statsminister Netanjahu så lenge påtalemyndigheten vurderer å reise korrupsjons-tiltale.
Man legger altså ikke den såkalte uskylds-presumpsjonen til grunn: At tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er slått fast i en rettskraftig dom. Men man foregriper en av de mulige konklusjonene og erklærer statsminister Netanjahu som utålelig som statsminister, i håp om at høyresiden skal kapitulere og forkaste Netanjahu som høyresidens eneste statsminister-kandidat. Men det motsatte er skjedd. Samtlige 56 folkevalgte på sentrum-høyre-siden har stemplet Netanjahu som sin absolutt eneste statsminister-kandidat.
Det israelske velgerflertallet deler ikke De blå-hvites syn på Netanjahu og har i begge valgene tidligere i år gitt Netanjahu stort flertall, men altså ikke stort nok flertall til at han kunne danne en styringsdyktig flertallsregjering.
 
Internasjonale topp-juristers råd
Under de fire høringsdagene for en drøy uke siden skjedde det imidlertid noe som kan snu fullstendig den juridiske situasjonen på riksadvokatens bord.
Statsminister Netanjahus advokat-team hadde med seg til riksadvokatens fire høringsdager for en drøy uke siden, en juridisk erklæring fra fem internasjonalt ledende fag-jurister i USA og Israel. Men riksadvokat Mandelblit sa tvert nei til å tillate disse topp-juristene å få ordet under høringen.
Da det var en halvtime igjen av de fjerde og siste høringsdagen, skiftet imidlertid riksadvokat Mandelblit mening og innvilget de ledende fagjuristene ordet i en halv time. De fem ekspertene var professor Alan Dershowitz fra Harvard-universitetet i USA, professor Nathan Lewinfra San Diego-universitetet i USA, professor Avi Bellfra Bar Ilan-universitetet i Israel og advokatene Richard Heidemanog Joseph Tipograph fra USA.
I den tilmålte halvtimen la så disse fem internasjonale topp-juristene frem en juridisk betenkning på omtrent 50 sider der de kommenterte et kjempe-problem i de israelske påtale-juristenes korrupsjons-anklage mot statsminister Netanjahu. For de to tyngste ankepunktene mot statsministeren er at han skal ha samtalt med rike eiere av massemedier om hvordan mediene deres dekket Netanjahu selv, med enten negativ dekning eller positiv dekning. Etterforskerne hevder at slike samtaler per definisjon er korrupte, eller det som på godt norsk kalles «heste-handel», altså ulovlig ytelse og påstått mot-ytelse. På juristenes fagspråk: quid pro quo.
 
Eksempler fra andre demokratiske land
De fem ledende internasjonale advokatene gjennomgår i den juridiske betenkningen sin, alle toneangivende eksempler på tilsvarende medie-samtaler mellom politikere og statsledere i land som USA, England, Australia og diverse land i Europa. De påviser hvordan alle domstoler og juridiske granskninger i slike saker i andre rettssamfunn er kommet til at påtalemyndighetene bevisst må avstå fraå stemple den slags relasjoner mellom politikere og media som kriminell korrupsjon. Men i Israel vurderer altså riksadvokat Mandelblit å gi sine underordnede statsadvokater medhold i nettopp det: kriminal-stempling av helt normale relasjoner mellom media og politikere.
I så fall, sier de fem toppjuristenes betenkning, gjør man ikke-folkevalgte jurister til dommere i saker som i et demokrati ikke sorterer under kriminal-lovgivningen men under velgerne. Med andre ord: Man suspenderer selve demokratiet.
Et av eksemplene i de fem topp-juristenes betenkning handler om den britisk-australske medie-eieren Rupert Murdochog den gode relasjonen mellom ham og to britiske statsministre: Margareth Thatcher og Tony Blair. Den britiske høyesterettsdommeren Sir Brian Levesonpresiderte over en omfattende granskning av disse relasjonene og avleverte i 2012 en 2000 siders rapport. Men ingen steder på disse 2000 sidene blir relasjonene mellom politiker og medieeier kriminalstemplet og definert som en korrupsjons-sak.
 
Bør ikke defineres som kriminal-sak
Det samme bildet går så igjen i alle de andre eksemplene i de fem topp-juristenes betenkning. Den israelske påtalemyndigheten vil bryte med hele det internasjonale juridiske fagmiljøet hvis de nå begynner å reise korrupsjons-anklager mot statsministeren på bakgrunn av helt normale relasjoner mellom ham og israelske medieeiere som Sjaul Elowitch og Menon Mozes. Og påtalemyndigheten vil samtidig sette til side en helt normal frihet i selve det demokratiske systemet: At det ikke er korrupt av en politiker å samtale med en medieeier om mediets dekning av vedkommende politiker. For slike samtaler fører rett og slett alle politikere. Og det gjør dem slett ikke korrupte.
Den israelske riksadvokaten har nå trukket seg tilbake for å vurdere alt som kom frem under den fire dager lange høringen for en drøy uke siden. Nesten alle observatører tror at riksadvokatens konklusjon vil avgjøre hvor langvarig den fastlåste regjeringssituasjonen i Israel vil bli. Alle parter venter nå i virkeligheten på riksadvokaten. Og både Bibi Netanjahus og Benny Gantz' regjeringsforsøk er i praksis betydningsløse så lenge regjeringsadvokatens konklusjon ikke er kunngjort.