Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

HEFTIGE DEMONSTRASJONER I ISRAELS NABOLAND LIBANON

Heftige og voldelige demonstrasjoner har preget bybildet i Libanons hovedstad Beirut. Men Hizbollah, som indirekte kontrollerer Libanons regjering, ønsker ikke regjeringskrise.

  Av Odd Sverre Hove

Demonstrantene raser mot statsminister Saad Hariri etter at regjeringen begynte å skattlegge bruk av populære mobiltelefon-apper, samtidig som halvparten av befolkningen har mistet elektrisk strøm og en tredjedel av ungdommene går arbeidsledige.
Statskassen i Libanon er gått fullstendig tom, etter at de sunni-allierte olje-statene ved Gulfen begynte å boikotte Libanons banker i protest mot sjia-Hizbollahs (og dermed Irans) mektige grep om makten i Libanon.
 
Pinlig Hariri-avsløring
For statsminister Hariri personlig ble det en ytterligere belastning at en sørafrikansk domstol plutselig avslørte at han hadde betalt 16 millioner dollar til en sørafrikansk bikini-modell etter en hemmelig seanse for multi-milliardærer på Seychellene.
Hariri er en gift mann med både kone og barn.
Pengesummen til bikini-modellen er riktignok ikke betalt av statskassen. Hariri er rik nok til å betale en slik sum selv uten å blunke.
Men for fattigfolk i Libanon, som nå er enda hardere rammet enn før av regimets økonomiske handlingslammelse, er avsløringen fra Sør-Afrika blitt bensindråpen som fikk hele Beirut til å eksplodere i voldelige masse-demonstrasjoner.
 
Delikat maktbalanse
Libanon styres av en delikat maktbalanse av tre aktører som holder hverandre i sjakk. Den sterkeste aktøren er sjia-muslimene i Hizbollah. De kontrollerer hele Sør-Libanon og betydelige deler av regjeringshæren. Hariri selv representerer landets sunni-muslimske flertalls-befolkning. Og president Aoun representerer den store kristne minoriteten.
Alle gruppene holder seg med egne milits-grupper. Men den delikate maktbalansen mellom gruppene er meget sårbar for alle balanse-forrykkende uroligheter.
De voldsomme folkelige demonstrasjonene ser ut til å ha oppslutning fra fotfolk innenfor alle grupperingene. Voldsomheten har fått mange kommentatorer til å tenke på de voldelige arabiske demonstrasjonene i 2011 som førte til fall for fire arabiske statsoverhoder.
I Libanon hadde man i 2005 den såkalte «sedertre-revolusjonen» og i 2018 den såkalte «søppel-revolusjonen» (slutt på all søppeltømming). Men opptøyene de siste dagene er mye voldsommere enn disse forgjengerne.
 
Hizbollah i kryss-press
For Israel er det av stor betydning om opptøyene i nabolandet vil føre til svekkelse av Hizbollah. Sammen med Iran er Hizbollah Israels farligste fiende.
Mye kan tyde på at Hizbollah-lederen også selv nå kjenner grunnen gynge under seg i Libanon. Hizbollah ønsker tydeligvis ikke Hariri-regjeringens fall, samtidig som de nok likevel er klar over at mange av deres egne ønsker nettopp det og deltar aktivt i opptøyene.
– Vi støtter ikke regjeringens avgang, twitrer Hassan Nasralla fra det underjordiske skjulestedet sitt i Beirut.
 – Hizbollah «tror at folk flest vil akseptere situasjonen så snart regjeringen bare får på plass tiltak som kan gjenopprette tilliten».
En regjeringskrise kan dessuten bli langvarig, kanskje årelang. Det ønsker Hizbollah ikke. For det kan svekke Hizbollahs innflytelse i Libanon.