Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

HØYRE-VENSTRE-KONFLIKTER OM «ANNEKTERING»

 

Høyre-venstre-konflikter om «annektering»
Mange venter nå i spenning på avklaring om hva Benny Gantz – og Joe Biden – vil si om «annektering»
 
 
 
I både USA og Israel er det stor spenning mellom høyre-siden og venstre-siden i synet på den delen av president Trumps fredsplan som åpner for at Israel kan innføre sivil israelsk lovgivning på 30 prosent av det omstridte territoriet fra konflikten med palestina-araberne.
I USA er det Trump og det republikanske partiet på høyresiden som sier Ja til et snarlig israelsk suverenitets-vedtak. Venstre-siden i USA er delt mellom president-kandidat Joe Bidens moderat-skeptiske standpunkt og Obamas totalt avvisende standpunkt.
I Israel er det høyre-blokken ledet av Benjamin Netanjahu som sier Ja-takk til Trumps forslag, mens venstre-opposisjonen ledet av Jair Lapid og partiet Jesj Atid sier «Nei-takk, enn så lenge».
Men det hersker en viss usikkerhet om hva Blå-Hvit-lederne Benny Gantz og Gabi Asjkenazi egentlig mener.
 
Obamas post-sionistiske verving
I Obamas miljøer i USA går man med stor styrke imot president Trumps nye fredsplan for Midtøsten av 28. januar 2020. Obama selv anstrengte seg fra første dag etter valget i 2009 maksimalt for å få toneangivende personale i det israelske forsvaret til å slutte seg til Obamas post-sionistiske globalisme og avstå fra alle tanker om «annektering».
Mens statsminister Netanjahu til tider ble loset uhøflig inn gjennom bakdøren i Det Hvite Hus, ble alle israelske generaler som (nesten månedlig) besøkte Pentagon i Obamas åtteårs-periode, hilst med rød løper og hornorkester.
Blant disse generalene finner man både den nåværende Blå-Hvite utenriksministeren Gabi Asjkenazi og den påtroppende statsministeren om halvannet år, Benny Gantz. Begge ble målbevisst forsøkt vervet for Obamas post-sionisme.
 
Joe Biden er noe mer pro-israelsk
Men nå er det Joe Biden som ligger an til å bli demokratenes og venstre-sidens president-kandidat ved USAs presidentvalg den 3. november i år. Joe Biden profilerte seg en del mer pro-israelsk enn Obama.
Joe Biden sier at han ikke vil reversere anerkjennelsen av Jerusalem og flyttingen av USAs ambassade til Israels hovedstad. Han sier også at han vil støtte økonomisk boikott av Mahmoud Abbas og Selvstyremyndigheten så lenge de betaler terrorist-lønn til arabiske terrorister i israelske fengsler - Men Joe Biden liker ikke tanker på «annektering» og håper at Israel vi avstå fra det. Joe Biden tror det vil ødelegge muligheten for fred.
 
Israels høyreside har hastverk
I Israel er stemningen på høyresiden av den grunn preget av hastverk. Israel må skynde seg å innføre sivil lovgivning, fremholder man. Israel må innføre sivil lovgivning i Bosettingene, pluss i Nordre Dødehavsregion, pluss i Jordandalen, i samsvar med president Trumps fredsplan.
Israel må skynde seg å vedta dette mens Trump fremdeles er president, sier man til hverandre på høyresiden i Israel.
På venstre-siden i Israel inntar man en mer avventende og skeptisk holdning. Mange uttrykker den ved hjelp av en bestemt setnings-formular. Israel må treffe beslutning i dette suverenitets-spørsmålet «i samråd med det internasjonale samfunnet». Og det må skje på en «slik måte at ikke staten Jordan kansellerer fredsavtalen av 1994» og/eller bryter sammen som stat.
Høyre-siden svarer at dette er jevngodt med å gi enten Jordan eller det internasjonale samfunnet vetorett i et israelsk suverenitets-spørsmål.
 
Også president Trump har hastverk
Også på høyre-siden i USA finn er vi til dels den samme stemningen. Israel må skynde seg å slutte seg til Donald Trumps fredsplan. For halvparten av dem som stemte på Donald Trump forrige gang i 2016 var evangelikale kristne amerikanere. De er varmhjertede Israel-venner. Og Donald Trump vil gjerne ha dem tilbake til stemmeurnene ved presidentvalget den 3. november i år.
Derfor ber USAs høyreside Israel skynde seg med å klubbe Trumps fredsplan – inkludert såkalt «annektering». Helst på et tidspunkt som maksimalt fremme president Trumps gjenvalg.
Slik står altså høyre og venstre mot hverandre i dette spørsmålet, både i USA og i Israel.
 
Men hva mener Asjkenazi og Gantz -?
Så dirrer det spennende spørsmålet i luften: Hva vil De Blå-Hvite i den israelske storkoalisjonen gjøre midt i denne høyre-venstre spenningen ? Hva mener De Blå-Hvite lederne Gabi Asjkenazi, som er den nye utenriksministeren i Israel? Og hva mener Benny Gantz, som de første 18 månedene skal være visestatsminister og forsvarsminister?
Foreløpig ordlegger de seg vagt. De vil håndtere Trumps fredsplanen «i en internasjonal ramme», som det heter. Om det betyr at de vil gi internasjonale røster vetorett – eller bare la dem bli hørt – vet man foreløpig ikke.
Siste ord er neppe sagt i den saken ennå. Men går De Blå-Hvite imot høyresiden i suverenitets-spørsmålet, vil den nye regjeringen i Israel splittes og bryte sammen.
 
Noen håper på høyre-splittelse
De siste tre-fire dagene før den nye israelske regjeringens tiltredelse på 17. mai, opplevde ellers Bibi Netanjahu for første gang på 17-18 måneder et helt lite parti-opprør innen sitt eget parti Likud.
Problemet var at han i innspurten av regjeringsdannelsen fikk altfor få ledige statsråds-taburetter til alle de trofaste parti-toppene som sto i kø og ventet på en taburett. Noen av dem som klaget, fikk seg en taburett i siste liten. Men slett ikke alle.
I den Netanjahu-fiendtlige israelske pressen håpet enkelte kommentatorer at den sterke høyre-blokken i Israel nå endelig skulle begynne å bryte sammen. Men det ser man nå ingen tegn til. Også protest-klagene er nå forstummet.
 
Etterligner norsk varamann-lovgivning
I siste liten fikk den nye regjeringen imidlertid nok en avhopper på sin side, denne gangen en avhopper fra høyrepartiet Jamina, nærmere bestemt fra parti-grupperingen Bajit Jehudi. Resultatet er at stor-koalisjonen nå har ryggdekning fra 73 av de 120 folkevalgte.
Men regjeringen har problemer med varamann-systemet i parlamentet Knesset. Derfor kommer de med det første til å klubbe et knippe lov-endringer om den saken. I Israel kaller man loven om de folkevalgtes vararepresentanter for «The Norwegian Law», «Den Norske Loven». Grunnen er at Israel har etterlignet varamann-systemet i det norske Stortinget.