Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

ISRAELS HØYESTERETT LIVE-STREAMET SEG SELV

Israels Høyesterett live-streamet seg selv
Etter to langdryge dager på TV vedtok Høyesteretts stor-plenum å forkaste ti forskjellige petisjoner med brodd mot koalisjons-regjeringen.
 

 
For første gang i historien har israelsk Høyesterett denne uken lagt seg selv ut på video. Hele den milelange, to-dager-lange, domstol-behandlingen av ti petisjoner med brodd mot den nye israelske regjeringsdannelsen – ble av Høyesterett selv live-streamet på internett.
Minst tre av de store israelske TV-kanalene koblet seg opp mot live-streamingen. Det førte til at over en million israelere mandag 4 mai og tirsdag 5. mai fikk følge med på hvordan Høyesterett i Israel behandlet innsigelsene mot Bibis og Bennys nye israelske regjerings-koalisjon.
 
Utenlands-finansierte NGO-er
Innsigelsene var kommet fra forskjellige frivillige organisasjoner, det som internasjonalt ofte omtales som «NGO-er».
Flere av disse NGO-ene er i praksis finansiert av EU og Europeiske stater, inkludert Norge, slik at NGO-ene ofte må sies å være agenter for andre lands forsøk på å påvirke israelsk innenrikspolitikk.
Vanligvis er det fem høyesterettsdommere som deltar i hver doms behandling i Høyesterett. Men ved denne anledning bestemte høyesteretts-justitiarius Ester Hajut at hele 11 høyesterettsdommere i et stor-plenum skulle være dommere i saken mot den nye israelske regjeringsdannelsen.
 
Strid om bakenforliggende retts-filosofi
Juristene i Israel er i økende grad blitt kritisert for å ha tatt i bruk en ny rettsfilosofi som ofte kalles «juridisk aktivisme». Noen sier til og med «den nye juridiske revolusjonen». Mange mener den er svært venstrevridd.
Høyresiden i Israel har lenge truet med å innføre nye paragrafer i Israels Basic Law, paragrafer som setter skranker for Høyesteretts adgang til å avlyse vedtatte lover og stanse regjeringsvedtak. Dommere er ikke folkevalgte, argumenterer man. Juridiske embedsmenn bør derfor ikke ha egen lovgivningsmakt på siden av parlamentet Knesset
På venstresiden har man derimot hevdet at skranker for domstolenes skjønn vil være jevngodt med å avvikle det israelske demokratiet.
Denne rettfilosofiske konflikten kom helt på spissen i slutten av mars. Da ga høyesteretts-justitiarius Ester Hajut parlaments-president Juli Edelstein en rettslig ordre som var på full kollisjonskurs med parlamentets eget reglement.
Edelstein svarte på ordren med full lydighets-nekting og gikk deretter av fra president-ombudet bare en time før tidsfristen fra justitiarius gikk ut. Ved å gå av unngikk Edelstein automatisk fengsling for det som jurister kaller «forakt for retten».
Justitiarius ga etterpå uttrykk for at hun var dypt fornærmet over Edelsteins ulydighet og brå avgang.
 
Høyesteretts PR-kampanje for seg selv?
På bakgrunn av denne rettfilosofiske konflikten mente mange medie-kommentatorer i Israel denne uken at Høyesteretts live-streaming av sitt eget forhandlingsmøte nærmest var å forstå som en PR-kampanje overfor folk flest, en PR-kampanje som skulle vise at Høyesterett likevel ikke er politisk venstre-vridd og at juridisk skjønn er noe annet enn venstrevridd politisering.
En fremragende amerikansk-jødisk advokat og professor i jus, Allan Dershovits, skrev en meningsytring i israelsk presse om saken. Der fremholdt han at det israelske rettssystemet adskiller seg fra det amerikanske på den måten at man i USA må ha holdbar juridisk interesse i en sak for å få slippe til med domstolsbehandling. Men det trenger man ikke i Israel. I Israel kan hvem som helst få petisjonene sine høyesteretts-behandlet, hvis Høyesterett selv bestemmer seg for å ta saken opp til behandling.
Også i Norge krever domstol-systemet at en saksøker må ha juridisk interesse i en sak for å kunne få saken domstol-behandlet. Men slik er det altså ikke i Israel.
Det er den forskjellen som har åpnet dørene for hele flommen av NGO-petisjoner direkte til israelsk Høyesterett i senere år.
 
Sa ja til Bibi/Benny-regjering
Kjennelsen i israelsk Høyesterett etter de to lange dagene i rettssalen – kom torsdag 7. mai. Høyesterett avviste alle NGO-petisjonene og konkluderte med at det ikke fins lovhjemmel for å gripe inn mot at Bibi Netanjahu og Benny Gantz kommende onsdag danner koalisjons-regjering. Dermed falt også denne hindringen for det store regjeringsprosjektet bort.
Men i domspremissene sørget Høyesterett for å signalisere at de ikke likte flere av de nye lovbestemmelsene som den nye regjeringsdannelsen har gjort nødvendige, at de fortsatt mener å ha rett til å gripe inn om det skulle bli behov for det – og at de fastholder det rettsfilosofiske grunnsynet som kalles «juridisk aktivisme».
Med andre ord: Siste kapittel i akkurat denne israelske retts-historien er ennå ikke skrevet.