Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

JOM KIPPUR-STILLHET I ISRAEL

Onsdag er det Jom Kippur-stillhet i Israel
 
For 46 år siden ble stillheten krenket av et overraskelses-angrep.
 

Av Odd Sverre Hove


 
• Kalenderen sier at Israel denne uken er kommet omtrent midtveis i den såkalte Høytidssesongen. Og midtveis i den israelske høytidssesongen kommer vi til den spesielle høytidsdagen Jom Kippur. Den finner i år sted på onsdag den 9. oktober.
• Jom Kippur er den aller helligste av de israelske helligdagene. Den er foreskrevet i Moseloven, i Tredje Mosebok kapittel 16. På norsk pleier vi å kalle dagen «Den store forsoningsdagen». På hebraisk er altså navnet «Jom Kippur».
 
Høyhellig helligdagsstillhet
• Forskriften i Tredje Mosebok går ut på at ypperstepresten denne ene dagen hvert år skal gå inn i Det aller helligste med offerblod fra en slaktet bukk og be en stor forsoningsbønn på vegne av hele Israels hus. I bønnen skal ypperstepresten bekjenne kollektivt hele Israels synd det siste året. Og så vil Herren ta imot offeret og innvilge stedfortredende soning.
• I det moderne Israel regner jødisk tro alle offerforskriftene som suspendert av Gud selv like fra tempelets ødeleggelse år 70. Derfor skjer det ingen ofringer lenger på Jom Kippur (bortsett fra at den knøtt-lille samaritanske menigheten på fjellet Garisim lar ypperstepresten sin ofre en bukk mens han ber en forsoningsbønn).
• I Det nye testamentet er det Jesus selv som gjør yppersteprest-tjeneste og ber den bønnen i Johannes-evangeliets kapittel 17 som vi pleier å kalle Jesu yppersteprestlige bønn. Deretter er det Jesus selv som er det offerdyret som blir slaktet og Jesu blod som utgytes som stedfortredende sonoffer til soning for syndeskyld.
• Alt i alt er Jom Kippur en helt spesiell høytidsdag. Og det er ikke rart at den i det moderne Israel pleier å være den stilleste og mest alvorlig av alle dagene i det israelske kalenderåret. På Jom Kippur stanser alt opp. Ortodokse jøder faster på Jom Kippur. Og selv sekulære israelere pleier å velge en mer lavmælt og stille opptreden på denne aller helligste av helligdager.
 
46 år siden Jom Kippur-krigen
• Men på Jom Kippur for 46 år siden ble stillheten plutselig brutt. For den dagen gikk Egypt og Syria plutselig til samordnet overraskelseskrig mot Israel. Jom Kippur-krigen i 1973 kom fullstendig overraskende på Israel. Militært var Israel de første dagene på vikende front, både sør i Sinai-ørkenen og nord på Golan-høydene.
• Men straks Israel var ferdig med å mobilisere, satte man i verk samordnede motangrep. Da snudde krigslykken gradvis. Og da krigen ble avsluttet etter 20 harde krigsdager, hadde general Ariel Sjarons styrker i sør krysset Suez-kanalen og omringet hele den tredje egyptiske arme på afrikansk side av kanalen. Sjaron sto da bare 40 kilometer fra Egypts hovedstad Kairo, til de egyptiske generalenes store forskrekkelse.
• Og oppe i nord hadde general Eitans styrker rykket nordover på syrisk jord og sto på selve fjellkammen like ved Syrias hovedstad Damaskus.
• Samlet sett må vi derfor si at Jom Kippur-krigen for 46 år siden riktignok begynte med israelske sjokk og begynnende militære nederlag. Men så snudde krigens gang og endte med en formidabel israelsk seier på to fronter samtidig.
• Men i Israel var seieren i Jom Kippur-krigen tung å bære. For det lille landet hadde mistet to og et halvt tusen soldater i kamphandlingene. Og for et så lite land er det en formidabel andel av landets samlede befolkning.
 
Formidabel etterretningstabbe
• Etter vestlig kalender var det den 6. oktober Jom Kippur-krigen startet. Dagen før avsluttet Israels militære etterretning AMAN en etterretningsrapport som konkluderte med at det ikke var fare for snarlig krig mellom Israel og de to nabolandene Egypt og Syria. Det var en gigantisk feilvurdering. Feilen kosten den ansvarlige militære etterretningssjefen stillingen. Resten av livet levde han som en såret og bitter pensjonist.
• Det hører med til den etterretnings-faglige delen av den historien at det var kommet en del indikasjoner på det motsatte fra den militære etterretningstjenestens forskjellige kilder. Men sjefen selv var en myndig og bestemt person som ikke hadde lett for å sette sitt eget skjønn til side, selv om helhetsbildet fra rådgiverne kunne ha tilsagt en annen konklusjon.
• Samtidig hadde Israel også en annen etterretningsorganisasjon. Den heter Mossad. Og Mossad hadde en hemmelig agent meget høyt på stå i Kairo. Fra denne hemmelige agenten fikk Israel dagen før krigsutbruddet et uttrykkelig varsel om at Egypt og Syria aktet å gå til samordnet angrep på Israel sent på ettermiddag kl 1800 på selve Jom Kippur. Denne agenten hadde helt rett, bortsett fra klokkeslettet. Krigen startet kl 1500, ikke kl 1800.
• Agentens inntrengende advarsel havnet på Mossad-sjefens bord kvelden før krigsutbruddet, og Mossad-sjefen reagerte med å slå full alarm. Statsminister Golda Meir ble vekket og varslet. Med tungt hjerte valgte hun å avstå fra forkjøpsangrep mot egypterne og syrerne, slik at hele verden skulle se hvem som var den angripende parten. Den beslutningen kostet samtidig Israel dyrt.
• Generalstaben hadde flere toppmøter – både natt til Jom Kippur og utover formiddagen før selve krigsutbruddet. Og nå viste all tilgjengelig etterretning at et overraskelsesangrep var umiddelbart forestående, både i sør og i nord.
 
Den mislykkede Bar Lev-linjen
• Militær-strategisk hadde de israelske generalene vedtatt å satse på en forsvarslinje langs Suez-kanalen som de kalte Bar Lev-linjen. Den var oppkalt etter generalen som kom med forslaget. Og den innebar at Israel hadde små militære enheter forlagt i betong-bunkere langs hele stripen på asiatisk side av Suez-kanalen.
• Disse små militære vaktlagene var i virkeligheten altfor små og isolerte til at de kunne ha stått imot det massive angrepet fra Egypts første arme, andre arme og tredje arme. Kl 1500 på Jom Kippur veltet de plutselig over kanalen og angrep de israelske bunkerne. Da Jom Kippur-krigen var over, leverte den israelske granskingskommisjonen flengende kritikk av Bar Lev-linje-strategien. Den kostet mange unge israelske soldater livet på krigens første dag.
 
Kissinger ville at Israel skulle blø
• En dyp bekymring preget hele den israelske generalstaben hele den første krigsuken. Israel hadde for liten våpen og for lite militært utstyr til å greie seg tvers gjennom hele krigen. Sovjetunionen leverte hver dag nye militære forsyninger til både Egypt og Syria.
• Men da israelerne ba USA om tilsvarende forsyninger, svarte president Nixon og utenriksminister Kissinger i teorien Ja. Men i praksis somlet de i dagevis med å handle i samsvar med det de lovet. Etter krigen viste det seg at Kissinger hadde sagt til Nixon at han syntes Israel trengte å blø litt i denne krigen. slik at de kun ne jekkes noen hakk ned.
• I mellomtiden ble situasjonen for Israel nesten desperat i det såkalte Mitla-passet som ligger et stykke sør i Sinai, øst for Suez-kanalens sørøstlige ende. En enorm stridsvogn-styrke fra Egypt hadde satt kursen mot Mitla-passet. Men de israelske styrkene som skulle hindre at egypterne kom seg forbi dette strategiske passet og førte krigen inn i selve Israels kjerneland – de manglet våpen som kunne stanse de egyptiske stridsvognene.
 
Reddet av Aleksander Haig
• I denne krisesituasjonen var det president Nixons sikkerhetsrådgiver, Aleksander Haig, som i virkeligheten reddet Israel. Uten at Nixon og Kissinger fikk vite om det, sendte Aleksander Haig flylaster med et bestemt skulderholdt rakettvåpen som kunne ødelegge store stridvogner. Trass i europeisk våpenblokkade mot Israel greide Aleksander Haig å finne en spansk flyplass der de amerikanske transportflyene fikk mellomlande på veien til Israel.
• I full fart ble de nye våpnene så transportert ut til de israelske soldatene ved Mitla-passet. Kvelden før de egyptiske stridsvognenes ankomst, fikk hver soldat øve én eneste gang med det nye våpenet. Så kom grålysningen med det egytiske angrepet. Og da greide de underlegne israelske soldatene å nedkjempe hele stridvogn-angrepet. Slik berge de Israels kjerneland fra å bli krigsskueplass.
• En delvis lignende krigshistorie utviklet seg på Golan-høydene. Der greide dramatisk undertallige israelske stridsvogn-soldater å gå til motangrep mot de enorme fremrykkende syriske stridsvogn-styrkene slik at de syriske offiserene mistet motet og stanset opp hele angrepet oppe på selve Golanhøydene. Da Israel etter en uke med slik krig endelig hadde fått tilstrekkelig store egne styrker på plass, ble de israelske styrkene satt inn i en voldsom offensiv direkte mot Syrias hovedstad Damaskus. Der stanset de på fjellkammen like sørvest for byen, etter at stormaktene hadde fått FNs sikkerhetsråd til å klubbe et vedtak om våpenhvile.