Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

LOVGRUNNLAG KLUBBET FOR REGJERINGS-DANNELSE

 

Lovgrunnlag klubbet for regjeringsdannelse
Opposisjonen planla massiv filibuster-kampanje mot storkoalisjonen, men ga til slutt opp.


 
Onsdag i kommende uke, onsdag den 13. mai, planlegger de folkevalgte i Israel å ta den nye israelske regjeringen i ed slik at den kan begynne arbeidet sitt. Dette ble klart torsdag 7. mai, etter at det krevende storkoalisjons-prosjektet har beseiret forsøkene på å legge hindringer i veien.
Med andre ord ser det nå ut til at Israel kommende onsdag omsider er ferdig med tidenes lengste og vanskeligste regjeringskrise. Regjeringskrisen startet like før nyttår i desember 2018. Og den avsluttes altså etter planen kommende onsdag, den 13. mai 2020.
 
72 underskrifter til presidenten
Etter klubbingen av lovhjemmelen for den nye regjeringsdannelsen startet arbeidet med å samle inn minst 61 underskrifter fra de 120 folkevalgte i det israelske parlamentet Knesset. Fristen for innlevering av underskriftene til den israelske presidenten, Reuven Rivlin, gikk ut ved midnatt torsdag 7. mai. I praksis endte regjeringen opp med å få 72 underskrifter fra de folkevalgte – i god tid før fristens utløp.
Og det som disse underskriftene sa til president Reuven Rivlin, var at man ber ham gi oppdraget med å danne koalisjonsregjering til Benjamin Netanjahu i samsvar med den omfattende juridiske koalisjons-avtalen som høyresiden har inngått med De Blå-Hvite, pluss det gamle israelske Arbeiderpartiet pluss det flunkende nye utbryterpartiet Derec Erets.
Det eneste unntaket på høyresiden er at det fremdeles er uklart om Jamina-partiet velger å gå inn i regjeringen. Det er for tiden åpenbart gjenstand for gi-og-ta-forhandlinger.
 
En «Bibi-og-Benny-regjering»
Allerede samme dag, torsdag 7. mai svarte så presidenten på de innleverte underskriftene. Rivlin svarte med å gi regjeringsoppdraget til Benjamin Netanjahu i et tett og nøye avtalt samarbeid med De Blå-Hvites leder Benny Gantz. Israelerne snakker nå gjerne om «Bibi og Benny» som de to nye statsministrene i Israel.
I teorien har Bibi og Benny to uker på seg til å legge frem regjeringslisten og få den godkjent med en høytidelig eds-avleggelse i Knesset. Men Bibi og Benny gjorde det straks kjent at de ville legge regjeringslisten frem allerede på onsdag den 13. mai og at de folkevalgte da kan forberede seg på å ta den nye regjeringen i ed.
Den nye storkoalisjonen får i praksis to statsministre. Formelt blir Benjamin Netanjahu statsminister de første 18 månedene, mens Benny Gantz får en ny oppfunnet og utvidet visestatsminister-tittel som nærmest omtaler ham som noe i retning av «tilknyttet statsminister» eller «med arbeidende statsminister».
Om 18 måneder bytter så Bibi og Benny roller. Benny Gantz blir regjerende statsminister i nye 18 måneder, mens Bibi i den samme perioden får den ny oppfunne- de statsminister-tittelen «tilknyttet statsminister» eller «merarbeidene statsminister».
Når begge periodene er over, er det i teorien mulig at man avtaler en ny rotasjonsperiode i ytterligere 18 måneder, med tilsvarende statsminister-rotasjon.
Det nye tittel-påfunnet virker naturligvis litt sært. Men det spiller likevel i det israelske systemet en viktig juridisk rolle, fordi det i hele funksjonsperioden underlegger begge de to statsministrene under en eksisterende paragraf i Israels Basic Law-system, nemlig den paragrafen som sier at en statsminister ikke kan avsettes av noen domstol før han eventuelt er funnet skyldig av alle ankedomstoler helt opp til Høyesterett og er dømt i en rettskraftig dom.
 
Mange juridiske garderinger
Denne juridiske garderingen er dessuten bare en av flere slike juridiske garderinger i den kompliserte juridiske avtalen som «regjeringen Bibi og Benny» har forhandlet seg frem til. Så komplisert ble den omfattende koalisjons-avtalen at de folkevalgte torsdag måtte klubbe et helt knippe med lovendringer for å gjøre den nye regjeringsavtalen rettslig bindende – bindende for både Bibis fraksjon og Bennys fraksjon, og dessuten for alle de folkevalgte i Knesset og endog for dommerne i det israelske rettssystemet.
Den kompliserte serien med lovendringer ble i går formiddag klubbet i sin helhet av de folkevalgte i det israelske parlamentet Knesset. Lovpakken gikk igjennom på rekordtid med tre høringer i parlamentets plenum. Første lovhøring foregikk på mandag. Andre og tredje høring foregikk onsdag og torsdag. Det endelige vedtaket ga så full lovhjemmel for den nye storkoalisjonen under Bibi og Benny – med et flertall på 72 stemmer mot 32. Og det er naturligvis et ganske solid folkevalgt flertall.
 
Filibuster-taktikk
Likevel hører det med til denne parlamentariske historien at opposisjonen gjorde sitt ytterste for å ødelegge spillet for flertallet. På talerstolen stormet de tre opposisjons-fraksjonene (Jesj Atid, Jisrael Beitenu og Den arabiske felleslisten) av alle krefter imot den nye lovpakken. Og når det gjaldt dagsorden, prøvde opposisjonen å bruke filibuster-taktikk – ved å legge frem over 1000 endringsforslag. Formålet var at lovbehandlingen skulle bli så langdryg at man ikke ville bli ferdig før presidentens tidsfrist gikk ut.
Hånd i hånd med filibuster-taktikken forelå det også et knippe med ti forskjellige petisjoner mot den nye regjeringsdannelsen direkte til Høyesterett. Høyesterettsbehandlingen så en stund ut til å kunne bli den nye regjeringens banesår. Men så kom Høyesteretts kjennelse. Alle de ti petisjonene ble avvist.
Og da det ble kjent, ga opposisjonen i parlamentet opp og trakk alle de over 1000 endringsforslagene til den foreslåtte lovpakken. Lovendringen ble klubbet. Og veien var deretter åpen og fri for den nye regjeringsdannelsen.