Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

NÅ ANRIKER IRAN URAN IGJEN

Nå anriker Iran uran igjen
Natt til torsdag 7. november 2019, startet Iran opp igjen med å høy-anrike uran. Logisk endestasjon: Bygging av atombombe.
 
Av Odd Sverre Hove 

Den nye iranske beslutningen vil utvilsomt bli oppfattet som en krenkelse av folkeretten, nærmere bestemt Folkerettskonvensjonen mot spredning av atomvåpen, også kalt: Ikke-sprednings-avtalen. Den iranske beslutningen er en bevisst krenkelse fra Irans side av Atomavtalen som USAs forrige president, Barack Obama, sammen med fem andre stormakter, signerte med Iran for fire år siden.
 
Avsløringen av Fordo-anlegget
Før avtalen av 2015 hadde Iran sørget for å spre atombombe-byggingen sin på minst 15 forskjellige adresser i det enorme persiske landet. Men det er ingen tvil om at det var de spinnende uran-sentrifugene i Fordo som var best kjent utenfor Irans egne grenser.
Fordo er en underjordisk atombombe-fabrikk. Iran bygde anlegget i all hemmelighet. Men israelsk etterretning fikk for mange år siden snusen i det som skjedde. Sammen med USA sørget Israel for at den topphemmelige iranske atombombe-fabrikken ble offentlig avslørt. Fordo-anlegget hadde over 1000 uran-sentrifuger i sving. Og etter som årene gikk hadde Iran samlet opp et lager på hele 7 tonn med såkalt lav-anriket uran.
 
Fra lav-anriket til høy-anriket
Lav-anriket uran er anriket oppover fra null prosent til 3,67 prosent anriknings-grad. Det er en altfor lav grad til at man kan bruke det i en atombombe. Men det er arbeidet med slike lave anriknings-nivåer som er suverent mest tidkrevende – på veien mot en ferdig atombombe.
Iran stanset dessuten ikke på det lave anrikningsnivået. I 2012 ble det kjent at Iran nærmet seg et lager på 250 kilo med en anrikningsgrad på hele 20 prosent. Derfra vil det ta temmelig mye kortere tid å fullføre minst 25 kilo uran oppover til såkalt våpen-gradig anrikningsnivå. Uran må anrikes oppover til 97 prosent for å kunne brukes i en atombombe. Og en må ha minst 25 kilo av den graden for å kunne bygge den første atombomben, sies ekspertene.
 
Netanjahus bombetrussel i 2012
Det som skjedde da nyheten kom i 2012, var at Israel ved statsminister Netanjahu truet med å bombe alle Irans 15 atombombe-fasiliteter, slik som statsminister Begin hadde gjort i nabolandet Irak allerede tidlig på 1980-tallet.
Den israelske trusselen i 2012 skremte ayatollaene i Iran såpass kraftig at de straks omgjorde 90 kilo høy-anriket uran til et annet kjemisk stoff som ikke egner seg i atombomber, og så lot de FNs atomovervåknings-organ IAEA få greie på det. Da ombestemt Netanjahu seg og avlyste det planlagte israelske angrepet.
Men de israelske truslene skremte også president Barack Obama. Hele kalenderåret 2012 presset han Israel alt han kunne for å forhindre det israelske angrepet. Og etter hvert som Israel lenge nektet å bøye seg, ble Obama sintere og sintere på Israel.
 
Obamas hullete atomavtale av 2015
Samtidig forhandlet Obama febrilsk med Iran for å få på plass den såkalte Atomavtalen av 2015. Den avtalen var full av huller som gjorde at Israel gikk voldsomt imot den. Men Obama tvang den igjennom. I 2015 ble den klubbet i Det Hvite Hus på en slik måte at presidenten snodde seg utenom vanlig avtale-ratifisering hos de folkevalgte.
Men Obamas atomavtale overlevde bare i tre år i USA. Donald Trump ble ny president. De folkevalgte i kongressen hadde vedtatt at presidenten hvert halvår skulle skrive under på en erklæring om at Iran oppfylte atomavtalen. I mai 2018 nektet president Trump å skrive under på en slik erklæring, etter at Israels etterretningsorganisasjon Mossad hadde avslørt det hemmelige iranske fortsettelses-arbeidet med den første atombomben. Dermed trådte de amerikanske sanksjonene mot Iran igjen i kraft og ble gradvis måned for måned det siste året skjerpet med stadig nye innstramninger.
Resultatet i Iran er blitt stadig forverring i landets økonomi. Iran får ikke solgt oljen sin på verdensmarkedet. Og folk flest på grasrota merker den nye fattigdommen voldsomt.
 
Irans bomber mot tankskip og oljeanlegg
Iran har svart på Donald Trumps nye sanksjoner med en betydelig opptrapping av den såkalte lav-intensitets-krigen med sunni-landene og Israel.
Tidligere holdt man hver runde i lav-intensitetskrigen hemmelig. Men i mai i år ble det kjent i vestlige medier at Iran hadde angrepet to olje-tankskip i nærheten av Hormuz-stredet. Noen uker senere ble to nye tankskip angrepet med kraftigere og mer ruinerende sprengstoff. Og i juni og juli trappet Iran disse synlige terror-aksjonene opp enda mye mer – for å true både USA, Saudi-Arabia og Israel med enda større styrke.
En dirrende provokasjon fant sted i september. Da fyrte Iran av to store samordnede salver med krysser-raketter som ødela to av de største olje-anleggene i nabolandet Saudi-Arabia.
Dette er altså bakteppet for at Irans president Hassan Rouhanni tirsdag 5, november annonserte at Iran ved midnatt natt til torsdag 7  ville starte opp igjen med uran-anrikning ved de 1044 uran-sentrifugene i Fordo. Presidenten sa også at Iran vil bryte med grensen på 3,67 prosent anriknings-grad og i stedet anrike uran opp til 5 prosents anriknings-grad.
Dessuten signaliserte han at Iran om to måneder vil øke prosent-nivået helt opp til 20 prosent, hvis ikke de fem andre stormaktene som for fire år siden skrev under på atomavtalen, greier å få slutt på de amerikanske sanksjonene mot Iran.
Formannen i Irans Atomkommisjon, Ali Akhbar Salehi, opplyser nå at Iran ikke lenger er begrenset av de gammeldagse IR-1-sentrifugene som bruker lang tid. Men Iran har greid å finne opp en mye raskere sentrifuge som heter IR-6. Den anriker ikke bare 500 gram uran per dag, men fem kilo per dag. Iran er endog kommet langt med å utvikle en sentrifuge som heter IR-9og som til og med skal være 50 ganger raskere.
 
Internasjonale reaksjoner
I Israel kommenterte statsminister Netanjahu atom-nyhetene fra Iran. Netanjahu sa at Iran, som alle vet, er opptatt av å omringe og ødelegge Israel, men Israel kommer ikke til å finne seg i at Iran skaffer seg atomvåpen. – Vi kommer til å kjempe imot av alle krefter», sa Netanjahu.
I Russland ga president Vladimir Putins talsmann uttrykk for dyp russisk bekymring over den nye uran-anrikningen i Fordo.
I Bryssel ba EUs talsmann Iran om å snu.
Den britiske talsmannen Dominic Raab sa at Irans brudd med atomavtalens bokstav byr på «en farlig risiko for selve den nasjonale sikkerheten vår».
Og i Paris sa president Macron at det var voldsomt viktig at Iran stanser denne uran-opptrappingen. For den krenker både bokstav og intensjon i atomavtalen.
For å oppsummere: Med de nye uran-sentrifugene som i natt ble fylt med uran-heksa-fluoridog begynte å svirre i stor hastighet – har Iran med alt mulig ettertrykk plassert seg tilbake på veien mot en første iransk atombombe. Konflikten med sjia-Iran er blitt enda mye farligere enn før.