Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

NÅ BLOMSTRER ØRKENEN VED DØDEHAVET

Nå blomstrer ørkenen ved Dødehavet
Takket være en svært lang periode med regn denne vinteren er ørkensanden dekket av enorme blomster-tepper.
 
       Av Odd Sverre Hove
 
– De enorme blomster-teppene er særlig overveldende ved de nordlige strendene av Dødehavet, skriver nettavisen «The Times of Israel.»
– Langs en strekning på syv kilometer mellom kibbutz Kalja og Ovnat er ørkensanden akkurat nå breddfull av slike blomster-artene som har frø som kan overleve i årevis gjennom glo-hete ørken-somre mens de sover nede i ørkensanden. Helt til regnvannet igjen flommer og får dem til å blomstre i overflod.
Journalist Sue Surkes nevner navnet på noen av de særpregede blomster-artene man kan finne i dette området akkurat nå.
 
Blå-fiolette og gule
Blant annet kryr det av Regnbue-Toadflax, en blå-fiolett, hengende blomst med hvit og gul kjerne på en høy stengel, visstnok i syrefamilien, kanskje en fjern slektning av hjemlig norsk rabarbra.
En gul blomst som vokser så tett at lange strekninger av blomstrende ørken ser hel-gul ut, er Faktorowsky Aaronsonia. Den er oppkalt etter den før-israelske botanikeren og agronomen Aaron Aaronsohn. Han er ellers er mest berømt for gjenoppdagelsen av ville forekomster av oldtids-kornarten spelt, som er i familie med hvete.
Den gule blomsten som bærer navnet hans, kan ved et overfladisk blikk ligne litt på hjemlig norsk løvetann. Men blant annet bladene er helt annerledes, tykke og stengelaktige. Aaronsonia hører til asteracea-familien som fins i Nord-Afrika og Midtøsten.
 
Hvite, knall-røde og rød-rosa
En tredje leverandør av blomsterprakt i ørkenen er den unnselige urteplanten Hvit mignonette som etter sigende dufter aldeles nydelig.
Og for det fjerde nevner nettavisen de knall-røde Valmuene i papaveracea-familien. Valmuer kryr det av i de blomstrende ørkenstrøkene ved Dødehavet, skriver Sue Surkes.
Her og der finner man dessuten en femte fargerik ørkenblomst: en slektning av engsyre. I Israels ørkener bærer den navnet Rumex Pictus.
Den spirer bare her og der innimellom all den andre blomsterprakten. Men de rødrosa blomstene opp- og ned-over på stengelen har en helt særegen fargenyanse, mens de smale løvetann-aktige bladene danner en flat rosett rundt stengelen helt nede ved bakken.
Sue Surkes skriver at hvis man spiser den i store mengder, kan man skade leveren.