Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

NETANYAHU GJENVALGT SOM LIKUD-LEDER

Netanyahu gjenvalgt som Likud-leder
Nærmere tre fjerdedeler av de 116.000 Likud-medlemmene med stemmerett i leder-valget Andre juledag stemte på Bibi, mens rivalen Gideon Saar bare fikk drøyt en fjerdedel av stemmene.

Av Odd Sverre Hove

«Dette var en gigant-seier! Hjertelig takk, Likud-medlemmer, for tillit, støtte og kjærlighet», sa statsministeren da resultatet ble kjent natt til Tredje juledag. – Med Guds hjelp vil jeg nå vinne en like stor seier i parlamentsvalget i mars og lede Israel i møte med nye utfordringer.
 
Internt partidemokrati
Det var i slutten av november det ble klart at statsministerens moderate høyreparti, Likud, måtte avholde primærvalg på partileder, etter at lederrivalen, Gideon Saar, hadde krevd det. Til forskjell fra mange av de andre politiske partiene har statsministerens parti internt partidemokrati. Mange av de andre partiene styres eneveldig av vedkommende partileder.

Da siste frist for regjeringsdannelse gikk ut i slutten av november uten at noen av de folkevalgte hadde greid å samle støtte fra minst 61 av de 120 folkevalgte, ble det kjent at statsministeren hadde samtykket i at det ble holdt primærvalg på ny leder før nyttår. Samtidig vedtok partilandsmøtet med over 800 debuterte å avstå fra å holde nye nominasjonsmøter for valglisten forøvrig. I stedet stiller Likud til valg med samme kandidatliste som ved forrige valg i september.

Partistrategene synes å ha tenkt at denne løsningen ville gi minst mulig parti-intern støy foran den nye valgkampen. Og valgkampen ventes altså å komme i gang for alvor straks over nyttår.
Netanjahu selv har i hele desember reist fra lokalt partimøte til lokalt partimøte, ofte 7-8 møter per dag, istedenfor å bruke den tidligere metoden med vekt på sosiale medier.
 
Nederlag for Saar – og for De Blå-Hvite
I mediekommentarene etter primærvalget Andre Juledag beskrives Netanyahus overveldende seier som ikke bare et nederlag for rivalen, Gideon Saar, men enda mer for det store opposisjonspartiet «De Blå-Hvite». Forklaringen på denne dynamikken er at Netanjahu person står så sterkt at selv den enda mer høyreorienterte leder-kandidaten, Gideon Saar, oppfattes som enklere for opposisjonen å ha med å gjøre.

Og akkurat det synes også de stemmeberettigede innenfor Likud-partiet å ha merket seg. Når opposisjonen til venstre foretrakk Saar, svarte parti-medlemmene med å stemme motsatt, med gigant-seier til Netanjahu.
Men også meningsmålingene og mediekollektivet i Israel gikk på et nytt nederlag, etter at de på forhånd hadde spådd (eller ønsketenkt?) nesten 50-50-resultat mellom Netanjahu og Saar. Og en ting til: Likud medlemmene tror åpenbart ikke på den nye korrupsjons-definisjonen som ligger til grunn for riksadvokatens tiltalebeslutninger mot Netanjahu.
 
Venstresidens krise
Den politiske venstresiden i Israel har i de to siste tiårene vandret fra krise til krise. Bakgrunnen er de blodige terror-virkningene av Oslo-avtalene – som synes å ha bevist for velgerflertallet at ettergivenhet mot terrorister ikke skaper fred, men tvert imot blodsutgytelse. Og siden partiene til venstre for sentrum blir forstått som ettergivende, har velgerne sluttet å stemme på dem. Resultatet er at nesten ingen av partiene i Israel lenger tør å beskrive seg selv som venstreorienterte.
Ved valget i 2015 kalte det ledende moderate venstrepartiet seg «Sionist-alliansen», for å unngå å bli oppfattet som venstreorienterte og ettergivende. Og ved valgene i 2019 har de tilsvarende venstre-kreftene kalt seg «De Blå-Hvite» (etter fargene i det israelske flagget) – for å unngå å bli oppfattet som venstreorientert og dermed ettergivende for terrorisme.