Norsk oljefond gjør riktig, dansk pensjonsfond diskriminerer

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Norsk oljefond gjør riktig, dansk pensjonsfond diskriminerer

Miff v/Conrad Myrland 2017.10.20

En rett som ikke gjelder for alle, er ingen rett. Når noen reagerer på israelske bosetninger på en helt annen måte enn andre lands bosetninger i omstridt område er dette definisjonen på diskriminering.

MIFF slo fast allerede i 2014 at Danske Bank diskriminerer og bryter menneskerettighetene. Nå varsler Sampension, pensjonsfondet i Danmark, at de vil gjøre det samme.

De danske investorene mener de er «ansvarlige» og står opp for «menneskerettigheter» når de trekker sine investeringer ut av israelske storbanker som har kunder i bosetningene på Vestbredden. Men sannheten er at de er uansvarlige og håner menneskerettighetene.

For det første forbyr ikke folkeretten økonomisk aktivitet i bosetninger. Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.
For det andre reageres det ikke mot tyrkiske, russiske og kinesiske selskaper som har økonomisk aktivitet i bosetninger og omstridte områder.

Ta for eksempel Telenor. De har et datterselskap som leverer mobil- og internett-tjenester til bosettere. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker.

Nei, det er ikke snakk om de israelske bosetternes «Judea og Samaria». Det er ikke snakk om Vestbredden. Det er ikke snakk om israelske myndigheter. Det er snakk om roaming-tjenesten «Artsakh», levert av det det armenske teleselskapet Armentel som Telenor har eierandel i gjennom VimpelComs (nå VEONs) russiske merkenavn Beeline. Armentel begynte å levere mobil- og internett-tjenester til det armenske okkuperte området Nagorno-Karabakh i 2002.

Skal Danske Bank og Sampension nå bryte alle forbindelser med Telenor og VEON? Nei, de skal diskriminere jøder som de mener bor på feil sted, heiet fram av Norsk Folkehjelp og andre eksperter på området.

Den israelske tenketanken Kohelet Policy Forum og NGO Monitor la i sommer fram en rapport (Who Else Profits: The Scope of European and Multinational Business in the Occupied Territories) for FNs menneskerettighetsråd som viser hvordan europeiske og multinasjonale selskaper er dypt involvert i bosetningsaktivitet i Vest-Sahara, Nagorno-Karabakh, Nord-Kypros og Krim.

Noen av verdens største selskaper i sine bransjer er involvert, som for eksempel Siemens, Credit Agricole, BNP Paribas, Stander, Vodafone, Renault og Turkish Airlines. Flere store selskaper er også involvert i utvinning av naturressurser og utvikling av okkupantens infrastruktur i okkuperte områder.

I oktober 2016 påpekte MIFF at stadig flere nordmenn kjøper seg bolig i bosetninger gjennom et norsk selskap. Den Danske Bank gir nok velvillig lån til slike kjøp, for de norske kjøpernes naboer er ikke israelere, men tyrkere.
– Den omfattende aktiviteten som er dokumentert i rapporten Who Else Profits viser at forretningskontakt med bosetninger ikke er et menneskerettighetsspørsmål, og heller ikke et juridisk spørsmål. Det er en god forklaring på at den massive støtten multinasjonale selskaper gir til okkupasjon og bosetninger over hele verden, ikke har ført til noen protester eller diskusjoner i FNs menneskerettighetsråd eller andre internasjonale organisasjoner: den er helt lovlig og i henhold til menneskerettighetsnormer, heter det i rapporten.

I flere tilfeller har selskapene fått veiledning fra eksperter i folkerett fra utenriksdepartementene til sine statlige eiere som sier at å gjøre forretning under jurisdiksjonen til en okkuperende myndighet som nekter et okkupert folk selvbestemmelse ikke er et brudd på folkeretten eller menneskerettighetene. Verdensbanken, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) og et stort antall nasjonale og internasjonale utviklingsbanker har gitt lån på hundrevis av millioner og milliarder av dollar til banker og selskap som gjør forretninger i okkuperte områder rundt omkring i verden. Den fjerde Geneve-konvensjonen gir den okkuperende myndighet anledning til å gjøre forretning i landområder den kontrollerer, og det okkuperte folket har ikke noe vetorett, skriver rapportforfatterne.

Svartelister som retter seg mot bosettere av en nasjonalitet og ingen andre, lukter det av. Det jødiske folket har også tidligere smakt slik grotesk diskriminering. Derfor må Sampension omgjøre sitt vedtak, og Oljefondet må ikke bøye av for press.

I sin melding om Sampensions diskrimerende vedtak kommer nyhetsbyrået NTB med svært gledelige tall for Oljefondets investeringer i Israel:
«Oljefondets samlede investeringer i Israel har økt de siste årene og var ved årsskiftet på nærmere 29 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dette var i form av aksjer, mens resten var i rentepapirer.

Fondet satt ved inngangen til 2017 med israelske statsobligasjoner til en verdi av nærmere 11 milliarder kroner, over 50 ganger så mye som seks år tidligere.»

NTB skriver også:
«Det norske oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland, er medeiere i alle de fire selskapene som nå svartelistes av Sampension.
Fondet eide ved årsskiftet 1,6 prosent av Bezeq, 1,5 prosent av HeidelbergCement, 0,9 prosent av Bank Leumi og 0,8 prosent av Bank Hapoalim.

Investeringene i de fire selskapene var da verdsatt til drøyt 4,2 milliarder kroner, viser en oversikt fra fondet.» Oljefondet kan trygt fortsette og øke slike investeringer.