Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

PORTFORBUD UNDER ISRAELS PÅSKEMÅLTID

 

Portforbud under Israels påskemåltid

Totalforbud mot gjester under påskemåltid og nedstengning i hele resten av påsken.
 
     Av Odd Sverre Hove
 
Ved et hyggelig sammentreff på kalenderen faller jødisk påske i år sammen med vestlig kristen påske.

Men påskefeiringen i Israel blir en god del mer lavprofilert enn vanlig. Netanyahu-regjeringen har nemlig innført totalt portforbud under det tradisjonsrike jødiske påskemåltidet og full nedstengning av alle lokalsamfunn i Israel under resten av den ukelange påskefeiringen.
 
Bakgrunn: ultra ortodoks smitte-rekord
Det forskrekket mange i Israel da det for noen uker siden kom Corona-statistikk som viste at den voldsomt smittsomme sykdommen langt på vei var stanset i mange miljøer. Men den hadde spredt seg med en forskrekkelig kraft og bredde i de byene og bomiljøene som er dominert av såkalt ultra-ortodoks sefardisk jødedom.
Israels helseminister Jaakov Litzman er selv ultra ortodoks jøde. Og han ble selv smittet av Corona-viruset mer eller mindre samtidig med at statistikken over smitte-tilfellene brått steg med voldsom ny fart i de ultra-ortodokse miljøene.
Det viste seg da at Israel riktignok hadde hatt strenge smitte-begrensende tiltak, minst like strenge som de norske. Men det var oppstått et stort hull i de israelske tiltakene i akkurat de bomiljøene der denne grenen av ortodoks jødedom er bosatt. Det hullet har Israel i de siste ukene fått betale uhyggelig dyrt for – i form av dramatisk stigende dødstall.
 
Ultra-ortodoks = ortodoks med ikke-vestlig preg
Sefardiske ortodokse jøder kalles «sefardiske» fordi de tradisjonelt ikke har såkalt vestlig, eller askenasisk, preg. De har derimot preg fra nord-afrikanske eller asiatiske områder. For dette handler om jøder som kom til Israel fra land som Marokko, Tunis, Libya, Egypt, Jordan, Syria, Irak, Iran eller Jemen. Og det sefardiske preget har disse jødene beholdt også etter at de kom til Israel. Bomiljøene deres er blitt værende en del annerledes enn bomiljøer ellers i det moderne Israel.
Nå herjer altså Corona-viruset fryktelig i akkurat disse miljøene. Netanyahu-regjeringen måtte sende soldater sammen med politifolkene inn i Bnei Brak (en by som ligger i nærheten av Tel Aviv), slik at de tusenvis av syke og gamle i den byen overhodet kunne få mat i seg.
Også innenfor Jerusalems bygrenser fins det slike ultra ortodokse bomiljøer. Og de har nesten like bekymringsfull Corona-statistikk som Bnei Brak.
 
Høytidsfester betyr slakkere tøyler
Ved Purim-festen i februar viste det seg at mange israelere også utenfor de ultra-ortodokse miljøene tillot seg å slakke en del av på smittevern-beredskapen. Det utløste i seg selv en del stigning i smitte-statistikken. Derfor har den israelske regjeringen imøtesett årets påskeuke i Israel med uvanlig stor bekymring.
Resultatet er blitt full nedstengning. I Israel er nå kommune for kommune blitt stengt ned slik at det i påsken er direkte forbudt å passere enten bydels-grenser eller kommune-grenser.
Og det tradisjonsrike jødiske påskemåltidet, seder-måltidet,  må i år feires med stengte dører i den tusen hjemmene. Det er totalt forbudt for besøks-glade jøder å besøke hverandres seder-måltid. For da har Israel ikke bare nedstengning, men til og med fullt portforbud.
Overrabbinerne og religiøse ledere forøvrig har gitt en rekke instrukser om hvordan jøder i år kan holde seder-måltid sammen med andre familiemedlemmer ved hjelp av Skype eller Zoom eller andre dataprogrammer for lyd og bilde-kontakt.
Resultatet er at Israel denne uken vil oppleve sin stilleste og mest lavmælte påskehøytid i hele det moderne Israels 72-årige historie.
 
Samtidig jødisk og kristen påske
Den vestkirkelige kalenderen, som hele den vestlige verden bruker, heter på fint "den gregorianske kalenderen". Kalenderen er oppkalt etter pave Gregor den 13de. Han innførte den nåværende sol-kalender vår i året 1582. Og i Danmark-Norge innførte vi gregoriansk kalender i året 1700.
Før den tid hadde den vestlige verden en juliansk kalender. Den var oppkalt etter Julius Caesar. Han ble kjent med solkalender-systemet mens han oppholdt seg i Egypt. Og som Romerrikets første keiser innførte han den julianske kalenderen i året 45 f. kr. Østkirkene bruker fremdeles den dag i dag den julianske kalenderen, og det forklarer hvorfor kirkeåret er så forskjellig i øst og i vest.
Men så kommer vi til den gamle jødiske kalenderen. Til forskjell fra både den julianske og den gregorianske kalenderen er den gamle jødiske kalenderen ikke en sol-kalender, men en måne-kalender. Sol-kalendere bygger på at jordkloden bruker 365,24 døgn på en tur rundt solen. Måne-kalendere bygger derimot på tiden det tar fra én observert nymåne til neste observerte nymåne. 
Dermed får måne-kalendere et avvik i forhold til årstidene i naturen, for årstidene følger sol-rytmen. En måne-basert kalender må derfor korrigeres med noen års mellomrom. Den gamle jødiske måne-kalenderen innfører en ekstra, trettende, kalendermåned med noen års mellomrom. Man følger da et system som over tid sørger for å korrigere måne-kalenderen i forhold til sol-kalenderen og årstids-rytmen.
Forskjellig kalender er altså en av forklaringene på at den jødiske påskedatoen beveger seg annerledes på kalenderen enn både østkirkelig og vestkirkelig påskedato. Men for en sjelden gangs skyld faller altså i år jødisk påske og vestkirkelig kristen påske sammen i tid.
 
Onsdag kveld før vår Skjærtorsdag
Konkret begynner den jødiske påsken i år på torsdag i det som vi kaller Den stille uken, dvs Skjærtorsdag. Men den jødiske kalenderskikken tilsier at torsdager egentlig begynner ved solnedgang onsdag kveld. For det jødiske døgnet går alltid fra solnedgang til solnedgang.
Og det betyr at det berømte jødiske påskemåltidet, seder-måltidet, avholdes i år onsdag kveld etter solnedgang, dvs kvelden før vår vestlige kalenders Skjærtorsdag. Og vår Skjærtorsdag er altså minnedagen for det seder-måltidet som Jesu holdt med disiplene sine i andre etasje i et hus i Jerusalem.
 
Det jødiske seder-måltidet
Innstiftelsen av det jødiske påskemåltidet står skrevet i 2.Mos 12. Og alle måltidsskikkene som siden har preget det jødiske påskemåltidet, finner man regler om i et skrift som kalles «hagada sjel pesakh», på norsk: fortellingen om påske.
Jøder feirer påske til minne om Gud mektige befrielse av jødefolket ut av fangenskapet i Egypt. Og de forskjellige enkelthetene i måltidsskikken avspeiler påminnelser om det aller første jødiske påskemåltidet på den siste fangenskaps-dagen i Egypt og den etterfølgende flukten og ørkenvandringen.
Jesus og disiplene holdt utvilsomt påskemåltid nokså nøyaktig etter den gamle skikken som jøder flest også den gangen var vokst opp med. Man dekket bordet med egg, et stekt kjøttbein, noen bitre urter, litt persille, en skål med saltvann, en dressing av nøtter og olje og dessuten brød, vin og helstekt påskelam.
Underveis i måltidet velsignet Jesus vinbegeret etter den gamle skikken. Man dyppet persilledusken i saltvannet til minne om tårene Israels barn gråt i Egypt. Jesus brøt det mellomste av tre brødstykker inne i et hvitt tøystykke. Straks etter velsignet Jesus brødet etter den gamle velsignelsesskikken. Og så fulgte etter hvert selve spisingen av hovedretten, påskelammet, og Jesu velsignelse av det tredje vinbegeret da Jesus innstiftet nattverdsmåltidet
 
Barnas spørsmål under måltidet
En viktig sak under jødiske påskemåltid er samtalen med barna. Ett av de minste barna stiller hvert år på nytt bestefar (eller en annen senior ved bordet) det store spørsmålet om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder. Og bestefar svarer med å gjenfortelle hele historien om Guds underfulle utfrielse av Israels barn fra fangenskapet i Egypt.
Mot slutten av det lange måltidet synger man et knippe lovsanger, ofte de lovsangene som står fra Salme 113 til 118 i Salmenes bok. De kalles ofte Det store Hallel. På Jesu tid kunne jøder flest disse salmene utenat. Og i evangelienes reportasjer fra sedermåltidet til Jesus og disiplene står det uttrykkelig at  synging av lovsangene var det siste de gjorde før de gikk ut i natten og satte kursen mot Getsemane-hagen.
Mer eller mindre slik er nok jødisk påske i Israel også i år. Men i år er det en viktig forskjell. For i år herjes Israel av korona-viruset.