Evangeliets hemmelighet

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Evangeliets hemmelighet

             Av Charles Hansen 2008

Evangeliet er et godt budskap. Nah. 2:1. Budskapet har sin kilde i Gud. Derfor kalles det for Guds evangelium. Rom. 1:1. Dette gode budskapet handler om Kristus. Derfor kalles det for Kristi evangelium. 1.Kor. 9:12. Hva Kristus skulle utføre for oss, var forutsagt i de GT-lige skrifter. Rom. 1:2.

  

Apostelen Paulus kan slå fast: "Jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppsto på den tredje dag etter Skriftene, og at han ble sett". 1.Kor. 15:3-5. Siden evangeliet var så nøye planlagt fra Guds side, så kunne det faktisk lyde før det var blitt et fullbyrdet faktum. I Gal. 3:8 kan det hete: "Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes". Men det er sider ved evangeliet som ikke var kjent i GT-lig tid. Av den grunn kommer Paulus med denne forbønn i Ef. 6:19: "Be også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet". 

Evangeliets hemmelighet var dette som Paulus ikke hadde fått høre av mennesker, men direkte fra Herren selv. Han sier jo i Gal. 1:11-12: "Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Heller ikke jeg har mottatt eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring". Siden Paulus hadde fått en personlig åpenbaring av Gud angående evangeliet, kaller han dette budskapet for "mitt evangelium" i Rom. 2:16 og 16:25 og i 2.Tim. 2:8. Dette Gud hadde vist Paulus, la han fram for de tolv apostlene i Jerusalem. Men de hadde ikke innsigelser imot hans budskap. Gal. 2:1-10. Isteden ga apostelen Peter sitt bifall ved å si: "Vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de". Apg. 15:11. 

Tidligere hadde hedningene blitt lovt velsignelse, men ikke på lik linje med jødene. Jes. 61:5-6. Men etter den åpenbaring som Paulus hadde fått, het det: "Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham". Rom. 10:12. Det var dette evangelium om Kristi uransakelige rikdom som Paulus fikk bære fram for alle mennesker. Ef. 3:8. Apg. 22:15. I dette evangelium heter det: "Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker". Tit. 2:11. I denne nådens tid er Guds nåde det rådende prinsipp. 2.Kor. 6:2. Rom. 5:21. Og det for hedninger likesåvel som for jøder. Paulus kan derfor slå fast: "Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk". Ef. 2:19. 

Dette Guds nådes evangelium har vi fått skriftlig nedtegnet i de NT-lige skrifter. Apostelen omtaler dette ved avslutningen av Romerbrevet: "Ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, etter åpenbaringen av den hemmelighet som det har vært tiet om i evige tider, men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet - ham, den eneste vise Gud ved Jesus Kristus, tilhører æren i all evighet. Amen". Rom. 16:25-27. 

I særskilt grad blir evangeliets hemmelighet avdekket i Paulus' skrifter i NT. For hans oppdrag var "å fullføre Guds ord". Kol. 1:25. Men også til andre NT-lige apostler og profeter ble evangeliets hemmelighet avslørt. Ef. 3:5. Derfor var det et samstemt evangelium som de forkynte. I 1.Kor. 15:11 heter det: "Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen". De GT-lige profeter forutsa en spesiell nåde for kommende dager. 1.Pet. 1:10. Men det var først da disse dager hadde brutt inn, at bredden, lengden, høyden og dybden i nådens rikdom ble åpenbart. Ef. 3:18. Det er tale om en felles frelse i denne nådens tid. Jud. v.3. Kristus er vår fred, vårt liv og vårt håp enten vi er jøder eller hedninger. Ef. 2:14. Kol. 3:4. 1.Tim. 1:1. Og for alle Kristus-troende gjelder dette forholdet i denne tid: "Herren la hver dag dem som lot seg frelse, til menigheten". Apg. 2:47. 

Det er en sjufoldig enhet som de gjenfødte er kommet inn i: "Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere og ble kalt med ett håp i deres kall. Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle". Ef. 4:4-6. Frelseren som en er blitt forenet med ved troen, er rik nok både for ens fortid, nåtid og fremtid. Et slikt herlig evangelium ble ikke avslørt i GT. Men i NT avsløres hemmeligheten: "Det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning". 1.Kor. 1:30. For de vantro forblir dette evangelium skjult. 2.Kor. 4:3. Grunnen er at djevelen "har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet". 2.Kor. 4:4. Annerledes er det med Guds evangelium for Guds menighet: "For oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud". 1.Kor. 2:10.