GUDS FOLK - ET UTVALGT FOLK

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Guds folk - Et utvalgt folk

Av Charles Hansen

  Jerusalem sett fra Oljeberget

Uttrykket Guds folk møter vi fem ganger i Skriften. I GT hører vi på hebraisk om am elohim i Dom.20:2. 2.Sam. 14:13. Og i NT hører vi på gresk om laos theou i Hebr. 4:9. 11:25. 1.Pet.2:10. Men det finnes også lignende uttrykk som Herrens folk, ditt folk, hans folk og mitt folk, som er nevnt omkring fire hundre ganger.

Det særpregede med Guds folk, er at Gud kan si: «Jeg opprettet min pakt med dem». 2.Mos. 6:4. Det henspeiler på hva Gud sa til Abraham: «Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt – en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg». 1.Mos. 17:7. Abrahams ætt blir dermed i Skriften en betegnelse på Guds folk. Det er typisk hva som sies om Gud i Hebr. 2:16: «Det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av».

Abrahams ætt betegner imidlertid både Israel og menigheten. Rom. 11:1. Gal. 3:29. Israel sto fram omkring to tusen år før menigheten, men menigheten var utvalgt før Israel. Menighetens utvelgelse fant sted «før verdens grunnvoll ble lagt». Dette uttrykket brukes tre ganger i Skriften: Joh. 17:24. Ef. 1:4. 1.Pet. 1:20. Og det taler om himmelske forhold. Israels utvelgelse derimot fant sted «fra verdens grunnvoll ble lagt». Dette uttrykket brukes sju ganger i Skriften: Matt. 13:35. 25:34. Luk. 11:50. Hebr. 4:3. 9:26. Åp. 13:8. 17:8. Og det taler om jordiske forhold. Den bibelske åpenbaring er preget av et både og. Så også når det gjelder Guds folk. Det er både et himmelsk folk og et jordisk folk.

Abraham selv fikk høre om det av Herren: «Så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand». 1.Mos. 22:17. Paulus bekrefter dette i Ef. 1:10: «Å samle alt til ett i Kristus både det som er i himmelen og det som er på jorden». Israel og menigheten har med hverandre å gjøre, siden Gud står bak begge. Dette kommer fram i Jesu lignelse i Luk. 15:11: «Og han sa: En mann hadde to sønner». Den eldste av dem ble hjemme hos far. Dette er et bilde på jødene. For Herren sa: «Min sønn, min førstefødte, er Israel». 2.Mos. 4:22. Den yngste sønnen dro til et land langt borte. Men han kom til seg selv og kom hjem igjen. Dette er et bilde på hedningene. Om dem heter det i Ef. 3:6: «Hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet».

At Israel og menigheten har med hverandre å gjøre, går også fram av Paulus’ omtale av det edle oljetreet i Rom. 11:16-24. Der hører vi om både naturlige greiner og ville greiner på det samme oljetreet. Det edle oljetreet er et tydelig bilde på Guds folk, som står i et paktsforhold til Herren. Ingen av greinene erstatter hverandre, men de utfyller hverandre. Derfor har begge typer greiner del «i sevjen fra roten». Rom. 11:17. Dette er Abrahams velsignelse som kommer over hele Abrahams ætt. Gal. 3:14. Om Israel og menigheten har ting felles, så har de også ting som er forskjellige. Israel har fått et jordisk kall. 5.Mos. 7:6. Menigheten har fått et himmelsk kall. Hebr. 3:1. Israel har fått en jordisk arv. 1.Mos. 12:7. Menigheten har fått en himmelsk arv. 1.Pet. 1:4. Israel har fått løfte om samling og gjenopprettelse i sitt løftesland. Esek. 37:1-14. Menigheten har fått løfte om samling og bortrykkelse til himmelen. 1.Tess. 4:13-18. Israel skal bli det ledende folk i den kommende tidsalder. Jer. 31:7. Menigheten skal herske sammen med Kristus i den kommende tidsalder. 2.Tim. 2:12.

Vi skjønner av dette at Israel og menigheten har en særstilling overfor Gud. Som skaper av alle ting, er Gud den som eier himmel og jord. 1.Mos. 14:19. Men Guds spesielle eiendom i himmelen er menigheten. Menigheten omtales derfor som Guds «eiendomsfolk». Tit. 2:14. Og Guds spesielle eiendom på jorden er Israel. Moses kunne jo si: «Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk». 5.Mos. 7:6. Am segullah er det hebraiske uttrykket som er oversatt med eiendomsfolk. Am betyr folk og segullah betyr skatt. For Jesus er Israel virkelig en skatt. Han sa: «Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren». Matt. 13:44. I denne tid har Israel vært en skjult skatt blant alle hedningefolkene. Esek. 37:12. Ved tidsalderens ende vil Jesus igjen ta seg av denne skatten. Matt. 23:39.

Men Jesus sa også: «Igjen er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den». Matt. 13:45-46. En perle dannes nede i havdypet. Det skjer når perlemuslingen blir skadet. Da dekkes såret av perlemor til perlen er formet. Ut av Jesu sår blir menigheten dannet i denne tid. Ef. 2:13-16. Både Israel og menigheten utgjør altså Guds eiendomsfolk. Dette eiendomsfolket er skapt for å ære Gud. Salm. 100:3-4. Ef. 1:6.12.14.