GUDS ORD - APOSTLENES GJERNINGER I GT

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Guds ord - Apostlenes gjerninger I GT

Av Charles Hansen  2016

  Israels evige hovedstad, Jerusalem

Misjonshistorien i NT er skrevet ned av Lukas i Apostlenes gjerninger. Skriftet er en fortsettelse av hva han skrev i sitt evangelium. Mens Lukas i det første bind av sitt tobinds verk skrev om Jesu jordiske gjerning, så skriver han i det andre bind om Jesu gjerning gjennom sin menighet. Apg. 1:1-2. Noe av denne misjonshistorien var Lukas selv øyenvitne til. Derfor er det flere vi-avsnitt i denne boka. Apg. 16:10-17. 20:5-15. 21:1-18. 27:1-28:16. At en lege skrev Apostlenes gjerninger, merkes også ved medisinske uttrykk som blir brukt. Kol. 4:14. Apg. 9:18. 28:3-8.

Bokas nøkkelord finner vi i Apg. 1:8 : «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende». Dette nøkkelordet er også en disposisjon for hele boka. Vi leser derfor om hvordan vitnesbyrdet om Jesus nådde ut i Jerusalem i kap. 1 – 7, i hele Judea og Samaria i kap. 8 – 12 og til jordens ende i kap. 13 – 28. Evangeliets utbredelse vestover fra Jerusalem til Roma i en periode på vel tretti år, er det som beskrives. Og Gud lot altså Lukas som var av hedensk herkomst, fortelle denne grensesprengende misjonshistorien. Kol. 4:7-18.

Dette begynte imidlertid på en jødisk høytidsdag, pinsefestens dag. Apg. 2:1. For jødene var pinsen en innhøstingsfest for «førstegrøden av hvetehøsten». 2.Mos. 34:22. Omkring 3000 mennesker høstes inn i Guds rike denne pinsedagen. Apg. 2:41. Dagen begynte med at omkring 120 disipler var en samlet flokk. Apg. 2:1. Det var fordi menigheten allerede var dannet ved Jesu kors og født ved Jesu oppstandelse. Ef. 2:14-16. Kol. 2:13. Disiplene blir i løpet av pinsedagen også en salvet flokk. Pinsedagen er dermed menighetens salvingsdag. Apg. 2:33.

Den åndsutrustning som disiplene fikk, gjorde dem til frimodige vitner. Apg. 4:13.33. Men åndsutrustningen var ikke bare for de tolv apostler. Apg. 2:39. Lukas kan av den grunn tale om Åndens utrustende gjerning også blant samaritanere og hedninger. Apg. 8:15-18. 10:44-46. I det hele tatt blir Den Hellige Ånds gjerning mye omtalt i Apostlenes gjerninger. Det heter om menigheten at den «vokste ved Den Hellige Ånds hjelp». Apg. 9:31. Og det heter da evangeliet nådde Ikonium: «De talte frimodig i Herren, som ga sitt eget nådesord vitnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender». Apg. 14:3. Forkynnelsen lød ikke bare med ord, men også med kraft. Dette skyldtes et rikt bønneliv både personlig og i fellesskap. Apg. 9:11. !1:5. 4:23-31. 12:5. Som Lukas har nøye omtale av Jesu bønneliv i sitt evangelium, så har han mye omtale av menighetens bønneliv i Apostlenes gjerninger. Apg. 2:42.

Legen omtaler også betydningsfulle reiser av apostlene Peter og Paulus. Peter reiste til Samaria og hjalp til i vekkelsen der. Apg. 8:14-25. Han reiste til Lod og Jaffa og opplevde undergjerninger. Apg. 9:32-43. Og Peter dro til Kornelius’ hus i Cesarea og forkynte for hedninger. Apg. 10:1-48. I Cesarea fikk Peter overfor hedninger bruke nøkkelmakten som Jesus hadde gitt ham, slik han brukte den overfor jøder i Jerusalem. Apg. 15:7-11. Matt. 16:18. Men det var Paulus som ble hedningenes apostel. Rom. 11:13. Han var på reise til Damaskus da han ble frelst. Apg. 9:1-18. Han reiste til hjemstedet Tarsus etter å ha blitt kjent med apostlene i Jerusalem. Apg. 9:26-30. Hans første misjonsreise gikk til Kypros og byer i provinsen Galatia i Lilleasia. Apg. 13:1-14:27. Hans andre misjonsreise gikk til Lilleasia og videre til provinsene Makedonia og Akaia i Europa. Apg. 15:35-18:22. Og hans tredje misjonsreise gikk til Lilleasia, til Efesus og til flere greske byer. Apg. 18:23-21:14. Lukas omtaler også Paulus’ reise til Roma, etter å ha innanket sin sak for keiseren. Apg. 27:1-28:15.

Flere taler blir det også referert fra i Apostlenes gjerninger. Peter talte til jøder i Jerusalem på pinsedagen og til hedninger i Kornelius’ hus i Cesarea. Apg. 2:14. 10:45. Stefanus talte til jødiske rådsherrer i Jerusalem. Apg. 6:12. 7:2. Paulus talte til jøder i Antiokia i Pisidia og til hedninger i Aten. Apg. 13:16. 17:22. Og Paulus talte til menighetsledere fra Efesus i Milet. Apg. 20:17.

I Apostlenes gjerninger ser vi at Gud henvendte seg til Israel, selv etter pinsedagen. Apg. 3:12-26. Det forteller om den ekstra nådetid som Israel fikk av Gud, som Jesus omtalte i lignelsen om fikentreet: «Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned». Luk. 13:8-9. Da Paulus kom til Roma, måtte han imidlertid konkludere om Israel: «Dette folks hjerte er blitt sløvt, deres ører er blitt tunghørte og deres øyne har de lukket igjen, så de ikke skal se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet, og ikke omvende seg, så jeg kan få lege dem. Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre». Apg. 28:27-28. Apostelens ord understreker at det da ikke var tid ennå for gjenreisningen av Israel. Apg. 1:6. Så lenge Israels konge Jesus befinner seg i himmelen, kan ikke Israels fulle gjenreisning komme. Apg. 3:20-21. I mellomtiden bygger Jesus sin menighet. Matt. 16:18. Det skjer ved at Jesus nå tar ut for sitt navn et folk av alle folk. Apg. 15:14. Åp. 5:9-10. Denne menighet består av en rest av Israel og en fylde av hedninger. Rom. 11:5.25. Slik Lukas i sitt evangelium skrev om Jesu gjerning i vel tretti år, så skriver han i Apostlenes gjerninger om menighetens virke i vel tretti år.