GUDS ORD - EVANGELIENE I NT

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Guds ord - Evangeliene I NT

Av Charles Hansen  2016


  Båt på Gennesaretssjøen

NT fortsetter å berette den frelseshistorien som ble begynt i GT. Fire skribenter gir i evangeliene hver sin fremstilling av Jesu jordiske gjerning. Fremstillingen blir kalt for evangelium. Opprinnelig betydde det greske ordet evangelion lønn for å overbringe et godt budskap. Slik brukes ordet i Septuaginta, den greske oversettelse av GT, i 2.Sam. 4:10 og 18:22. Senere ble det brukt om et godt budskap, som herolden ropte ut. Slik brukes ordet i 2.Sam. 18:20 og 2.Kong. 7:9. Justin Martyr var den første som brukte ordet evangelium i betydningen evangelieskrift. I den betydningen har vi evangeliet etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Både Matteus og Johannes hørte med blant Jesu tolv apostler. Matt. 10:2-4. Men Markus og Lukas var assistenter til henholdsvis apostelen Peter og apostelen Paulus. 1.Pet. 5:13. Kol. 4:14. Disse fire skribenter erfarte Guds Ånds inspirasjon når de skrev ned evangelieskriftene. Dermed ble Jesu ord oppfylt: ”Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere”. Joh. 14:26. De tok denne oppgaven på alvor, slik Lukas uttrykker det: ”Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng”. Luk. 1:1-3. De tre første evangelieskrifter har mye felles stoff. De kalles derfor for de synoptiske evangelier, da det greske ordet synopsis betyr å se sammen. Det fjerde evangelieskriftet har derimot mye særstoff. Men alle fire skrifter bærer vitnesbyrdet om noe særskilt: Jesu gjerning i jødenes land og i Jerusalem. Apg. 10:39. Hensikten med denne nedskrivningen er at mennesker skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og ved tro motta det evige liv. Joh. 20:31.

Evangeliet etter Matteus har et profetisk preg, evangeliet etter Markus har et praktisk preg, evangeliet etter Lukas har et historisk preg og evangeliet etter Johannes har et åndelig preg. Matteus omtaler Jesus Kristus som kongen. Bokas nøkkelord er Matt. 21:5: ”Se, din konge kommer til deg”. Skriftet understreker at Jesus er av kongeætten. Matt. 1:1-17. Kongens person blir omtalt i Matt. 1:1-4:11, kongens program i Matt. 4:12-16:12 og kongens lidelse, død og oppstandelse i Matt. 16:13-28:20. Evangeliet etter Matteus er spesielt stilet til jødene. Av den grunn blir det understreket at Jesus er en etterkommer av Abraham. Matt. 1:1. Hele 53 sitater fra GT finnes også hos Matteus. Gjentatte ganger skriver Matteus: ”For at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten”. Matt. 4:14. 8:17. Som toller var jo Matteus vant til å dokumentere. Fem taler av Jesus angående himlenes rike finnes også i dette skriftet. Matteus både begynner og avslutter sitt evangelium med å tale om tilbedelse av kong Jesus. Matt. 2:11. 28:17.

Markus omtaler Jesus Kristus som tjeneren. Bokas nøkkelord er Mark. 10:45: ”Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted”. Siden det berettes om tjeneren, er det ikke behov for noen ættetavle hos Markus. Tjenerens komme er omtalt i Mark. 1:1-13, tjenerens tjeneste i Mark. 1:14-10:52 og tjenerens fullendelse i Mark. 11:1-16:20. Evangeliet etter Markus er spesielt stilet til romerne. Latinske ord brukes flere ganger i den greske grunnteksten. Mark. 5:9. 12:42. Det er åpenbart at Markus fungerte som Peters tolk i Roma. 1.Pet. 5:13. Av den grunn omtales Peter mye hos Markus. Mark. 1:29. 13:3. Ellers er det klart fokus på Jesu undergjerninger. Mark. 4:35-7:23. Det skjedde noe hele tiden der Jesus gikk fram. Ordet straks brukes derfor rett ofte av Markus. Mark. 1:10.12.18. Det er 36 sitater fra GT i skriftet. Forutsigelsene der om Herrens lidende tjener får altså sin oppfyllelse i Jesus. Mark. 8:31-33. Markus begynner sitt evangelium med tjeneren Jesus sin fornedrelse i Jordan og avslutter med hans opphøyelse fra Oljeberget. Mark. 1:9. 16:19.

Lukas omtaler Jesus Kristus som Menneskesønnen. Bokas nøkkelord er Luk. 23:47: ”Sannelig, denne mannen var rettferdig”! Siden det berettes om Jesu menneskelighet av en lege, vies det plass til Jesu fødsel og oppvekst fra begynnelsen. Luk. 2:1-52. Menneskesønnens komme er omtalt i Luk. 1:1-2:52, Menneskesønnens forberedelse i Luk. 3:1-4:13, Menneskesønnens tjeneste i Luk. 4:14-19:27 og Menneskesønnens triumf i Luk. 19:28-24:53. Skriftet er spesielt stilet til grekerne. Derfor går Jesu ættetavle hos Lukas helt tilbake til Adam. Luk. 3:23-38. Det er en greker som skriver dette evangelium, og det har en tydelig universell karakter. Kol. 4:7-18. Luk. 24:47. Lukas understreker sterkt at alle mennesker er syndere, og at alle dermed trenger en frelser. Luk. 3:6. 19:10. Denne frelser er Menneskesønnen som brydde seg om mennesker som ble foraktet av andre. Luk. 7:36-50. 14:15-24. 17:11-19. Det er 25 sitater fra GT i dette skriftet. Skribenten var tydelig opptatt av sosiale forhold, og skrev derfor om både rike og fattige. Luk. 12:13-21. 16:19-31. I skriftet hører vi mye om bønn, noe Lukas både begynner og avslutter sitt evangelium med. Luk. 1:5-13. 24:52-53.

Johannes omtaler Jesus Kristus som Guds Sønn. Bokas nøkkelord er Joh. 1:14: ”Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”. Ingen ættetavle av Jesus finnes i dette skriftet, siden han fremstilles som en som er evig. Joh. 1:1-3. At Guds sønn er livet, blir omtalt i Joh. 1:1-12:50, at Guds Sønn er lyset, blir omtalt i Joh. 13:1-17:26 og at Guds Sønn er kjærligheten, blir omtalt i Joh. 18:1-21:25. Skriftet er spesielt stilet til menigheten, og har av den grunn åndelige kommentarer til beretningene. Joh. 2:11. 7:39. Det er 20 sitater fra GT i dette evangelium. Jesu guddommelighet blir spesielt understreket gjennom sju Jeg er-utsagn. Jesus har altså Guds eget navn. Joh. 17:11. Sju tegn av Jesus omtaler også Johannes. De er alle varsler på at Guds rike en dag kommer synlig i herlighet. Særstoff hos Johannes er samtalen med Nikodemus og med den samaritanske kvinne. Joh. 3:1-21. 4:4-29. Likeså Jesu avskjedstale i Joh. 14:1-16:33. Det er Johannes, som sto Jesus så nær og lå opp til hans bryst ved nattverden, som fikk skrive ned denne spesielle talen. Skriftet til Johannes både begynner og avslutter med å omtale Jesus som livet, lyset og kjærligheten. Joh. 1:1-18. 21:1-25.