Guds rike - Fra Samuel til Malaki

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Guds rike - Fra Samuel til Malaki

Av Charles Hansen 2013

Profeten Samuel levde i en overgangstid i Israels historie. Med Samuel avsluttes dommertiden. Apg. 13:20. Og med ham introduseres kongetiden, siden både Saul og David ble salvet til konge av ham. 1.Sam. 10:1. 16:13. Saul ble konge etter et krav fra Israels eldste. De sa til Samuel: "Nå er du blitt gammel, og sønnene dine vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har"! 1.Sam. 8:5. Dette kravet var et opprør imot Guds rike i Israel. Herren sa til Samuel: "Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem". 1.Sam. 8:7. Men selv om Saul ble innsatt til konge, så sto han likevel ansvarlig overfor Herren, den evige konge. Derfor ble Saul kalt for "Herrens salvede". 1.Sam. 26:11. Så selv om kongetiden var begynt, så var fremdeles Guds kongedømme til stede i Israel. Herren kunne si til folket: "Jeg gir deg en konge i min vrede, og tar ham bort igjen i min harme". Hos. 13:11.

Judea bergland. Foto: Sindre Sørbøe Sørhus

Derfor var det David kom på kongetronen i Israel istedenfor Saul. 1.Sam. 13:14. David som var kongen etter Guds hjerte, anerkjente Guds herredømme. I Salm. 103:19 sier han: "Herren har reist sin trone i himmelen, hans kongerike hersker over alt". Denne David var det Herren inngikk en kongepakt med: "Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, min tjener David har jeg gitt et løfte med ed: Til evig tid vil jeg grunnfeste din ætt, jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt". Salm. 89:4-5. Denne kongepakten som grunnleggende sett var ubetinget, fikk Davids sønn Salomo nyte godt av. Salm. 89:29. Salomo fikk gjennomført tempelplanen og erfarte ved innvielsen av templet: "Herrens herlighet fylte Herrens hus". 2.Krøn. 7:2. Det var et tegn på at Guds rike fremdeles var til stede i Israel. Men innbakt i kongepakten som var opprettet med David og hans ætt, fantes det betingelser: "Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer etter mine bud, dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, da vil jeg hjemsøke deres synd med riset og deres misgjerning med slag". Salm. 89:31-33.

Under kongetiden ser vi derfor at det blir revner i Davids hus. Amos 9:11. Israel ble delt i to, Nordriket og Sørriket. 1.Kong. 12:1-20. Nordriket ble siden bortført til Assyria og Sørriket til Babel. 12:5-23. 25:1-21. Storhetstiden under David og Salomo ble avløst av en nedgangstid for folket etter Salomos død. I denne frafallstiden sendte Herren den ene profeten etter den andre for å vekke folket. Før eksilet i Babel virket disse profetene: Joel, Jona, Amos, Hosea, Mika, Jesaja, Nahum, Sefanja, Habakkuk og Jeremia. Under eksilet virket: Daniel, Esekiel og Obadja. Og etter eksilet virket: Haggai, Sakarja og Malaki. Disse Guds profeter var Guds rikes ambassadører i sin samtid. De var delegert myndighet av den evige konge, slik vi leser i Amos 3:7: "Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene". Men profetenes røst ble ikke aktet på. Jer. 7:23-26.

Dette førte til at Guds rike ble tatt fra Israels folk. Dette så profeten Esekiel i et syn. Guds herlighet vek trinnvis fra byen Jerusalem. Esek. 10:4.19. 11:23. I den forbindelse var det den hellige byen ble nedtråkket av hedninger og folket ble ført bort i eksil. Herren forklarte gjennom Esekiel hva som skjedde: "Ta luen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres". Esek. 21:26. Under fangenskapstiden kalles derfor Herren for "himmelens Gud". Esr. 1:2. Guds herlighet befant seg nå i himmelen og ikke lenger på jorden. Så da det andre templet ble innviet i Jerusalem, hører vi ikke noe om at herligheten fylte huset. Esr. 6:13-22. Guds herlighet var jo knyttet til Guds ark. 2.Mos. 25:22. Og Guds ark var blitt borte. Jer. 3:16. Den evige konge lot nå "hedningefolkenes tider" komme over jorden. Luk. 21:24. Guds profet Daniel kunne si til babylonerkongen Nebukadnesar: "Konge, du er kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren"! Dan. 3:37. Men selv Nebukadnesar måtte erkjenne at "Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil". Dan. 4:32. Profetene som hadde varslet Israels bortføring, varslet også en gjenreisning av riket for Israel. Herren sa gjennom Esekiel: "Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er. Heller ikke med dette skal det bli, inntil han kommer som retten tilhører, og jeg gir ham den". Esek. 21:27.