Hemmeligheten med de 7 stjerner og de 7 gull-lysestaker

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Hemmeligheten med de 7 stjerner og de 7 gull-lysestaker

 Av Charles Hansen 2010

På øya Patmos fikk apostelen Johannes avdekket hemmeligheter av Gud. I et syn fikk han se Jesus Kristus gå midt mellom sju lysestaker av gull. Åp. 1:12-13. Og i Jesu høyre hånd så han sju stjerner. Åp. 1:16. Det apostelen så , ble han så bedt å skrive ned i en bok og sende til sju menigheter på fastlandet i Lille-Asia: I Efesus, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Åp. 1:11. 

Utsiktsbillede over Gennesaretssjøen sett fra nord Foto: Eiliv Didriksen

Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 96 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4. 

Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13. 

De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser. 

I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9. 

Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10:24-25. Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende". 

Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagne offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp. 

Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.