Hemmeligheten om Israels forherdelse

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Hemmeligheten om Israels forherdelse

Av Charles Hansen 2008

Apostelen Paulus dikterte sin sekretær Tertius til å skrive følgende til menigheten i Roma: "Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob". Rom. 11:25-26.

Blomsterprakt i Kibbotz i Israel. Foto: Eiliv Didriksen.

At Israel vil oppleve forherdelse, var varslet allerede av profeten Jesaja. Jes. 6:9-10. Denne forherdelse var en følge av folkets gjentatte forkastelse av Guds ord. I Rom. 10:21 kan apostelen derfor konstatere: "Til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk". Dette gjentok seg både på Mose tid, profetenes tid og da Guds Sønn sto fram. I sin siste offentlige tale til Israels folk, sa Jesus det slik: "Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke". Matt. 23:37. Siden folket ikke tok imot det Gud hadde å si, måtte Gud gjøre noe med dette folket. Apostelen Johannes forteller fra Jesu virksomhet: "Enda han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham". Joh. 12:37. Johannes så dette som en oppfyllelse av profetordet: "Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem". Joh. 12:39-40. Fra sin husarrest i Roma kunne også apostelen Paulus konstatere at dette profetordet hos Jesaja ble oppfylt. Apg. 28:25-27. 

Paulus forkynte evangeliet først til jøder og så til hedninger. Rom. 1:16. Men han erfarte i sin tjeneste gang på gang at jødene sto imot evangeliet, mens hedningene tok imot det. Apg. 13:46. 18:6. Det skjedde som Stefanus hadde sagt for Det Høye Råd: "Dere står alltid Den Hellige Ånd imot". Apg. 7:51. Når jødene slik forherdet seg, lot Gud forherdelsen komme over dem. Gud behandlet dem slik han i sin tid hadde gjort med Farao. 1.Mos. 8:32. 9:12. Paulus må derfor slå fast i 2.Kor. 3:14-15: "Deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest". Uttrykksmåten som apostelen bruker forteller om forsteining, ja at hard hud har kommet rundt hjertene så en er blitt ufølsom overfor Jesus Kristus. Esek. 11:19. Men denne forherdelsen er ikke fullstendig og for alltid. Den er bare delvis og midlertidig. Rom. 11:25. Dette var ikke blitt åpenbart i GT. Derfor kaller Paulus det for en hemmelighet. I et nøtteskall kan apostelen avsløre denne hemmeligheten angående jøder og hedninger: "Hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor meget mer da deres fulltallighet"! Rom. 11:12. Eller som han uttrykker det i Rom. 11:28-29: "Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall". Det er altså jøder som tror på Jesus Kristus og bekjenner ham som Herre i denne tid. Men det er bare et fåtall, en rest av folket. Rom. 11:5.12. Denne hellige resten er med på å bringe håp. Rom. 9:29. 

Paulus ble drevet til forbønn for sitt folk og arbeid for å "få frelst noen av dem". Rom. 11:14. 10:1.Dette gjorde apostelen vel vitende om at Gud gjestet hedningene på en særskilt måte i denne tid. Han var blant dem som hørte Herrens bror Jakob si på apostelmøtet i Jerusalem: "Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn". Apg. 15:14. At hedningene i stort antall ville ta imot evangeliet, så Paulus som en oppfyllelse av profetordet. I Rom. 10:20 heter det derfor: "Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg". Noe som ikke var åpenbart i profetordet i GT, men som ble åpenbart for Paulus var at folkeslagene ville komme inn i fullt tall i den perioden som bare et fåtall av Israels folk ville bli frelst. Dette må på ingen måte føre til hovmot blant hedningene. Hedningenes frelse likesåvel som jødenes frelse skyldes ene og alene Guds miskunn. Rom. 11:30-32. Jødene har ved sin forherdelse opplevd Guds strenghet. Rom. 11:22. Men de kommer også til å oppleve Guds godhet. Paulus uttrykker det slik: "Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra"! Rom. 11:11. Apostelen var åpenbart kjent med hva Moses hadde profetert om dette folket: "Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst". 5.Mos. 4:30. Derfor kan Paulus si i 2.Kor. 3:16: "Når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort". Hemmeligheten som ble avslørt for apostelen, var at denne omvendelse først ville finne sted etter at hedningene hadde kommet inn i fullt tall. Så kommer tiden da jødene også vil komme inn i fullt tall. Rom. 11:12.25-26. Dette stemmer med hva Jakob sa på apostelmøtet: "Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte". Apg. 15:16. Guds plan med jøder og hedninger er altså forunderlig. Vi må utbryte med apostelen Paulus: "Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier". Rom. 11:33.