Menneskestyrets husholdning

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Menneskestyrets husholdning

Av Charles Hansen 2005

Guds handlemåte med menneskene ble forandret etter vannflommen. Da sa Gud til Noah: "Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønnekoner med deg. Alt levende som er hos deg, av alt kjød, fugl og fe, og alt kryp som rører seg på jorden - før det ut med deg"! 1.Mos.8:16-17.

Bar Mizwah (jødisk konfirmasjon) ved Vestmuren i Jerusalem

Apostelen Peter stadfester den forandring som fant sted ved å si: "Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann". 2.Pet.3:6. Da Noah og hans nærmeste gikk ut på den rensede jorden, ble det behov for en ny ordning. Til da hadde Gud gitt menneskene skapelsens lys og samvittighetens lys. Rom.1:19-20. 2:14-15. Fra nå av fikk menneskene ordningen med øvrigheten. Paulus kan derfor si i Rom.13:1: "Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud". 

Det styret som Gud da delegerte til menneskene, var både lovgivende og dømmende: "Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker". 1.Mos.9:6. Menneskene fikk også overdratt myndighet over den øvrige skapningen: "Frykt og redsel for dere skal være over alle jordens dyr og alle himmelens fugler, over alt som kryper på marken, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres hånd". 1.Mos.9:2. 

Kostholdet til menneskene ble utvidet fra vegetarkost til også å gjelde kjøttmat. 1.Mos.9:3. Men samtidig ble det forbud mot å spise blod. 1.Mos.9:4. Gjennom disse forordninger ble det åpenbart for menneskene: "Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud". 1.Kor.14:33. Øvrigheten er fremdeles en ordning som det er viktig at menneskene forholder seg rett til. Rom.13:1-7. 1.Pet.2:13-14. 

Men etter vannflommen ble menneskene som da forsto hverandre med samme språk, satt på prøve av Gud spesielt gjennom hvordan de ville styre på hans vegne. 1.Mos.11:1. Skulle de bestå denne prøven, måtte de være Gud undergitt. Jak.4:7. Undergitt Gud vil menneskene ha selvkontroll. Gal.5:22. Men den mistet tydeligvis Noah: "Noah var jordbruker, og han var den første som plantet en vingård. Han drakk av vinen og ble beruset, og han kledde seg naken inne i teltet sitt". 1.Mos.9:20-21. 

Selvkontrollen mistet også Kam, Noahs yngste sønn: "Da Kam, Kana'ans far, så sin fars nakenhet, fortalte han det utenfor til begge sine brødre". 1.Mos.9:22. Helt ut av kontroll kom menneskene da de bosatte seg på ei slette i landet Sinear. 1.Mos.11:2. Det var stikk i strid med hva Gud hadde befalt dem: "Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden". 1.Mos.9:1. På Sinear-sletta satte de igang et veldig prosjekt: "Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden". 1.Mos.11:4. Dette var et opprør imot den levende Gud. Rom.11:30. Avgudsdyrkelsen tok altså til ved Babel. 1.Mos.11:1-9. Rom.1:23.

Guds dom over dette var språkforvirring. 1.Mos.11:7. Men også at menneskene ble spredt over hele jorden. 1.Mos.11:8. Følgen av denne adspredelse ble de ulike folkeslag: "Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder". Ap.gj.17:26. Disse folkeslag nedstammer fra Noahs tre sønner Sem, Kam og Jafet. 1.Mos.10:1-32. 

Fra Sem nedstammer Jesus Kristus som er folkeslagenes eneste frelser. Luk.3:23.36. Om Gud spredte menneskene ved Babel, så glemte han dem ikke. I Ap.gj.14:16-17 kan det derfor hete: "I tidligere slekters tid har han latt alle hedningefolkene vandre sine egne veier. Men han lot seg ikke uten vitnesbyrd. Han gjorde godt. Fra himmelen sendte han dere regn og fruktbare årstider, og han mettet deres hjerter med føde og glede". 

Regnet som falt etter vannflommen, hadde altså ikke en slik ødeleggende funksjon som det som skapte vannflommen på Noahs tid. 1.Mos.9:11. Hebr.6:7. Som tegn på at Gud ikke mer ville sende en slik vannflom over jorden, ga han menneskene regnbuen på himmelen. 1.Mos.9:12-17. Regnbuen uttrykker altså at Gud vil frelse menneskene. Og frelse var det behov for også under menneskestyrets husholdning. Det heter derfor i 1.Mos.8:21: "Menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av". 

På denne bakgrunn må vi forstå hva Noah gjorde: "Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Og Herren kjente den behagelige duften". 1.Mos.8:20-21a. Ved tro behaget Noah Gud på offerets grunn. Hebr.11:6. Vi merker oss at det var rene dyr som Noah ofret. Dette peker fram imot den rene og rettferdige Jesus Kristus som skulle komme for å ofre seg for all verdens urenhet. Matt.11:3. Menneskestyrets husholdning varte i 427 år. 1.Mos.11:10-32. Denne tredje
husholdning begynte med byggingen av et alter og ble avsluttet med byggingen av et tårn. 1.Mos. 8:20. 11:4.