Av Charles Hansen 2007.02.19
Ordet hemmelighet møter vi 28 ganger i NT. Mysterion heter det på gresk. Det kommer av myeo som betyr å lukke, i betydningen å lukke øynene. Den som lukket øynene kunne meditere. Dermed kunne ting bli åpenbart for ham. Han kunne innvies i mysteriene som fantes i mysteriereligionene. Dette er
ordets betydning på klassisk gresk før NT ble skrevet. I NT er det Herren Jesus Kristus og apostlene Paulus og Johannes som bruker ordet. Deres bakgrunn for å bruke ordet ligger i GT og ikke i mysteriereligionene.
I Septuaginta, som er den greske oversettelsen av GT, blir mysterion brukt 8
ganger i Dan. 2. Der blir det oversatt fra det arameiske ordet raza. I Dan. 2:28 heter det at Daniel sa: "Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager". I GT brukes det hebraiske ordet sod 22 ganger. Det betyr
hemmelig råd. I Job 15:8 heter det at Elifas spurte Job: "Var du tilhører i Guds hemmelige råd, tilranet du deg visdom der?" Gud hadde planer som han skjulte i GT. Først i NT-lig tid var tiden inne for å avdekke disse planene.
Matteus beretter at Jesus talte til folket i lignelser "for at det skulle bli
oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt". Matt. 13:35. Apostelen Paulus understreker det samme ved å si: "Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbart
for hans hellige". Kol. 1:26. En del av Guds planer var allerede åpenbart i GT. Amos 3:7. En videre åpenbaring av Guds planer finner vi i NT. Ef. 3:4-5. Josefs liv kan illustrere denne tiltagende åpenbaring. At Josef kom til Egypt, var ingen hemmelighet for hans brødre. 1.Mos. 37:28. Men at han fikk en
meget høy posisjon i Egypt, var en hemmelighet som først senere ble åpenbart for dem. 1.Mos. 45: 1-24. Det er Guds Ånd som åpenbarer Guds hemmeligheter for menneskene. 1.Kor. 2:10. Men har en ikke Guds Ånd, så forblir disse hemmeligheter skjult. Derfor fikk disiplene høre av Jesus: "Dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt". Matt. 13:11.
Hemmelighetene i NT er tredelt. For det første: De hemmelighetene som Jesus kalte for himlenes rikes hemmeligheter. Matt. 13:11. For det andre: De hemmelighetene som Paulus var satt til å forvalte. 1.Kor. 4:1. Det var: Guds hemmelighet, som er Kristus. Kol. 2:2. Kristi hemmelighet. Ef. 3:4.
Hemmeligheten om Israels delvise og midlertidige forherdelse. Rom. 11:25. Hemmeligheten om menighetens forvandling. 1.Kor. 15:51. Hemmeligheten om å samle alt til ett under Kristi herredømme. Ef. 1:9-10. Evangeliets hemmelighet. Ef. 6:19. Hemmeligheten Kristus i dere. Kol. 1:27. Troens
hemmelighet. 1.Tim. 3:9. Lovløshetens hemmelighet. 2.Tess. 2:7. Gudsfryktens hemmelighet. 1.Tim. 3:16. For det tredje: De hemmelighetene som ble avdekket for Johannes på Patmos. Det var: Hemmeligheten med de sju stjerner og de sju gullysestaker. Åp. 1:20. Guds hemmelighet som blir
fullbyrdet. Åp. 10:7. Og hemmeligheten Babylon, den store. Åp.17:5. I tillegg til dette nevner Paulus å tale "hemmeligheter i Ånden". 1.Kor. 14:2. Det er det som skjer ved tungetale.
Hemmelighetene i NT spenner altså over et stort spekter. Ved å kjenne alle hemmeligheter får en innsikt i hvem Kristus er, hvilke planer Gud har med menigheten, Israel og hedningefolkene, hvordan djevelen opererer og
hva Guds vilje er for den enkelte og hele verden. 1.Kor. 13:2. Når Guds hemmeligheter blir avdekket, får en trang til å bryte ut med apostelen: "Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier". Rom. 11:33. Dette viser nødvendigheten
av å forvalte Guds hemmeligheter med troskap. 1.Kor. 4:1-2. Bare på den måten kan mennesker bli opplyst om det som har vært skjult i Gud i de forrige tidsaldre. Ef. 3:8-9.
