har som forutsetning for sitt
arbeide Jesu ord:
Skriften kan ikke settes
ut av kraft Joh 10:35
|
 |
 |
Når fredsaktivister i sin naivitet tjener terrorisme
Livets Ord Israel 2010.06.04
Mye har blitt skrevet og rapportert om konvoien som forsøkte å nå inn til Gaza på mandag. Resultatet var ni døde personer om bord og 7 skadede israelske soldater. Kritikken mot Israel kommer nå fra hele verdenssamfunnet , og det lyder krav om en uavhengig granskning av hendelsen.
Israelske kommandosoldater på det tyrkiske passasjerskipet Mari Marmara.
Tyrkia, hvor båtkonvoien ble organisert og hvor hundrevis av deltakere kom fra, har avlyst militærøvelser med Israel, hjemkalt sin ambassadør for konsultasjoner, og det går rykter om at handelsavtaler vil bli kansellert..
Men de fleste land fordømte Israel lenge før fakta kom på bordet. For land som Sverige, Norge, Russland og Frankrike, ser det ikke ut som om fakta har noen betydning så lenge muligheten til å fordømme Israel finnes. Sørgelig nok gjelder dette også mange kristne som feilaktig oppfatter seg selv som moralens voktere og mener seg å utgjøre en motvekt til de ”blinde Israeltilhengerne”.
Det er lett å kritisere og mye vanskeligere å forsvare Israel. Men det er ikke fordi det å forsvare Israel innebærer noe moralsk kompromiss – tvert imot! Mennesker som kritiserer Israel før de kjenner fakta opptrer åpenbart dumt. Men mennesker som gjør det etter å ha fått kjennskap til fakta, ser ut til å ha mistet sitt moralske kompass. Nedenfor følger en del av bakgrunnen for hendelsen med båtkonvoien.
Hamas sin kamp mot Israel
Gaza blir styrt av Hamas, en organisasjon betegnet som en terrororganisasjon av blant andre USA, EU og Israel. I løpet av årene 2001-2008 avfyrtes 12 000 raketter fra Gaza hovedsaklig mot israelske sivile mål. Krigen i Gaza for ett og et halvt år siden ble ikke avsluttet med en fredsavtale (det er ikke mulig så lenge Hamas styrer), og dermed er Hamas fremdeles innstilt på å ødelegge den jødiske staten. Siden krigen har 164 raketter og 74 granater blitt skutt mot israelske mål fra Gaza. I mars i år ble to IDF-soldater skutt av terrorister som prøvde å ta seg inn i Israel fra Gaza. I motsetning til internasjonal lov, holder Hamas en israelsk soldat i fangenskap og nekter ham den mest grunnleggende rettighet som besøk av Røde Kors.
Hamas har i årevis smuglet inn våpen og materiale til bygging av våpen og forsvarsinstallasjoner til Gaza – Dette er villig finansiert og støttet av Iran. Deres uttalte mål er å forberede seg til den neste krigen. Israel er forpliktet til å beskytte sine innbyggere og opprettet derfor en blokkade av Gaza for å hindre opprustningen. Blokkaden omfatter bare produkter som kan brukes i krigføring mot Israel. Israel føler ingen forpliktelse til å forsyne Hamas med de midlene de behøver for å drepe israelere med.
Blokaden omfatter ikke mat, medisiner eller klær. Seks dager i uken kjører lastebiler inn i Gaza med frukt, grønnsaker, krydder, ost, brød, hvete, ris, melkepulver, babymat, kjøtt, fisk, medisiner, klær og storfe – for å nevne noe. Dette gjøres delvis i samarbeid med humanitære hjelpeorganisasjoner og delvis på israelsk initiativ. Det er derfor ingen humanitær katastrofe i Gaza. Det finnes også en organisert kanal hvor hjelpeorganisasjoner kan ta varer inn i området. Foruten bygningsmaterialer er varene fra skipene i konvoien er allerede brakt inn til Gaza av israelerne.
Organisatørene av konvoien
Nå til at annet spørsmål: Hvem var menneskene bak konvoien til Gaza? Konvoien ble organisert av den tyrkiske islamske organisasjonen IHH (Humanitarian Relief Fund). Dette er en til av de mange organisasjonene som bruker humanitært arbeid som dekke for sin støtte til terrorisme. IHH har i årevis identifisert seg med den radikale organisasjonen, Det muslimske brødreskap, som Hamas har sitt utspring fra. IHH samler inn penger til Hamas og organiserer demonstrasjoner til støtte for terrororganisasjoner. Skipet Mavi Marmara eies av IHH.
Kampen på Mavi Marmara
Det er tatt opp filmer som viser at noen av deltagerne sang arabiske sanger om å drepe jødene i forkant av israelernes bording av skipet Marmara. En kvinne sa også at det var ”en bra ting” å bli martyr. Dette er helt i tråd med et intervju på Hamas-TV dagen før hvor Dr. Abd Al-Fatah Shayyeq Naaman fastslo: “Konvoiens kaptein sa i går: ’Vi vil ikke tillate sionistene å komme nær oss. Vi vil møte dem med motstand.’ Hvordan vil de gjøre motstand? De vil stå imot til fingerneglene. De er mennesker som søker martyrdøden for Allah, like mye som de ønsker å nå fram til Gaza, men den første [martyrdøden] er mer ønskelig.” Som kjent er termen ”motstand” Hamas’ betegnelse på all form for vold inkludert terrorisme.
Til tross for det faktum at de som organiserte konvoien stadig gjentok at de ikke ville bruke vold hvis konvoien ble bordet av Israel, viste opptak gjort av den israelske marinen grupper på 5-10 personer som kastet seg over soldatene som rappellerte ned fra helikopteret. Soldatene ble slått med jernstenger, stukket med kniver, og til slutt, skutt på med skarp ammunisjon. En svært forslått soldat ble kastet over bord. Fremdeles idag ligger israelske soldater på sykehus med hodeskader, stikksår i magen og kulehull i ryggen.
De israelske soldatene som først kom til båten var hovedsakelig bevæpnet med våpen til bruk for å slå ned voldelige demonstrasjoner. De var ikke forberedt på lynsjingsforsøk. Ifølge en israelsk tv-kommentator, tok det 40 minutter fra det operasjonen begynte til soldatene fikk grønt lys til å bruke skarp ammunisjon. Dette var først etter at det var blitt skutt mot soldatene og deres liv var i alvorlig fare.
Terroristene om bord
Den etterfølgende granskingen av hendelsen viser at omtrent 50 av deltagerne på Marmara var medlemmer av forskjellige terrororganisasjoner. Deres overordnede mål var å angripe IDF-soldater. Da båten ble undersøkt ve havn i Ashdod, fant man et gjemmested med våpen, inkludert mange kniver, spretterter, stener, røykbomber, metallstenger, improviserte skarpe metallgjenstander, stokker, klubber, hammere, brannbomber og gassmasker.
Konvoiens virkelige hensikt
Tatt i betraktning lynsjingsforsøkene på de israelske soldatene og det faktum at utstyret konvoien hadde med seg kunne vært brakt inn i Gaza på annen måte, kan man trygt konkludere med at konvoiens humanitære karakter ikke var den primære hensikten. Dette inntrykket blir forsterket av det faktum at organisatørene nektet å ta med hilsninger og mat til den fangede israelske soldaten, Gilad Shalit, fra hans foreldre. Målet med konvoien var å skape noe som kunne presenteres som en israelsk provokasjon og dermed samle verden i fordømmelse av den jødiske staten. Hele episoden var et misbruk av en påstått humanitær krise for å skape et PR stunt som ville styrke Hamas og svekke Israel.
Begrepet ”nyttige idioter” får ny mening
Det kan ha vært mennesker ombord som naivt trodde at de bare var på et humanitart oppdrag. Selv om de fleste av disse sannsynligvis ikke har annet enn forakt for Israel, hadde de ikke til hensikt å lynsje IDF-soldater. Disse er de ”nyttige idiotene” som Hamas har blitt eksperter i å misbruke for sine egne perverse formål. Men dette burde ikke komme som noen overraskelse på noen, ettersom dette er nøyaktig det mønsteret som Hamas og andre terrororganisasjoner har fulgt i årevis. De lar sine ”modige” terrorister gjemme seg bak sivile for å kunne påberope seg immunitet mot motangrep. Men villigheten til freds- og menneskerettighetsaktivister til å la seg bruke på denne måten er utrolig. Å ofre seg selv som skjold for terrorister er en svært umoralsk oppførsel som effektivt underminerer de menneskerettighetene de hevder å representere.
Er kritikk av Israel akseptabelt?
Så det er ikke lov å kritisere Israel? Visst er det lov! Blind støtte har ingen troverdighet og er ikke bra for noen av partene. Det finnes tilfeller hvor Israel gjør feil. Ingen kan eller burde nekte for det. Hovedproblemet når det gjelder Israel er imidlertid ikke blind støtte, men blind kritikk. Når Israel gjør feil, er det akkurat det det er; feiltakelser. For kritikerne av Israel er Israel ikke i stand til å gjøre noen ting riktig, og alt nasjonen gjør blir beskrevet som en grusom og planlagt strategi. For disse menneskene, opptrer Israel arrogant og tramper på internasjonal lov.
Ingenting kan være lenger fra sannheten. Israel vet bedre enn andre at alles øyne er rettet mot hva de gjør og ikke gjør. Derfor, og dette har blitt et mønster, konsulterte de også denne gangen eksperter på internasjonal lov før de handlet. De fulgte boka i detalj ved å kontakte skipet på forhånd, og til og med tilbød dem å føre varene deres inn til Gaza via den israelske havnebyen Ashdod. I stedet for å sette livene om bord i fare ved å skyte varselskudd eller på noen måte å kontrollere skipets kurs på avstand, bordet de skipet på fredelig måte og utsatte dermed sine egne soldater for fare. I 40 lange minutter slåss soldatene for sine liv før de ble skutt på og da besvarte ildgivningen. Det har blitt sagt at denne episoden var en massakre, og den har til og med blitt kalt “Tyrkias’s 9/11,” – Slike utsagn frarøver ordene enhver mening og er et foraktlig forsøk på å sverte Israel.
Israelkritikk er legitimt, men alle de som kritiserer Israel må stilles opp mot den følgende testen for å unngå stempelet antisemitt: Bruk det samme mål når du dømmer andre nasjoner. Det er ingen tvil om at når Israels aksjoner blir målt mot andre nasjoners handlinger, blir den høye moralen i den israelske hæren åpenbart. Hvis Israel derfor skulle akseptere en granskning av konvoihendelsen for derved å få fram de korrekte omstendighetene, vil dette bare tjene til det beste for den jødiske staten. Men Israels erfaring er at de ikke kan forvente en rettferdig behandling fra en uavhengig granskningskomite. Dette ble senest klart i og med Goldstonerapporten hvor det å avdekke sannheten ikke var målet. Målet var å finne en måte å kritisere Israel på og underminere hennes rett til å eksistere.
Fakta er der slik at alle kan se, men mange foretrekker ikke å gjøre det. Aksepterer man de faktiske forholdene vil det utfordre den blinde kritikken som passer så bra med manges anti-israelske ideologi.
|
|
|
 |
 |
|
