Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

4300 Hamas-raketter på 11 dager

                      

4300 Hamas-raketter på 11 dager
Israels rakettskjold stanset 90 prosent, og mange raketter rammet Gasas egne innbyggere.


 


 
Hamas startet angrepskrigen sin mot Israel mandag den 10. mai kl. 1800. Hamas startet krigen med hundrevis av angrepsraketter mot mål til dels langt inne i Israel. Deretter varte krigen i 11 dager, og sluttet med en uformell våpenhvile kl. 0200 natt til fredag 21. mai.
I løpet av de elleve krigsdagene fyrte Hamas av omtrent 4.300 angrepsraketter mot Israel. Og Israel svarte på angrepene med å ødelegge minst 100 kilometer med underjordiske Hamas-tunneler.
Tunnelene var bygget utelukkende for terror-formål. De kostet Hamas to milliarder dollar i løpet av syv byggeår. Og de hadde til mål å skjule terroristene nede under bakken, sikre dem underjordisk bevegelsesfrihet og skjule avfyrings-anleggene til mange av rakett-typene.
 
Raketter mot sivile israelere
Spørsmålet om hvordan en krig starter, er viktig fordi det fins en egen Krigens folkerett. Krigens folkerett inneholder bestemmelser som forsøker å gjøre krigshandlinger noen hakk mindre fryktelige.
Blant annet sier Krigens Folkerett at det er forbudt å rette krigshandlinger mot ubevæpnede sivile mål i krig. Det står i en egen folkerettskonvensjon «Om vern av sivilbefolkningen i krig». Terrorist-organisasjonen Hamas brøt den folkerettsbestemmelsen allerede med den første salven Hamas-raketten som de sendte mot Jerusalem kl. 1800 mandag kveld den 10. mai. For de rakettene var med vilje siktet inn mot sivile mål i Israel.
Derfor var allerede de første angrepsrakettene fra Hamas krigsforbrytelser. Og hver eneste Hamas-rakett etter denne første salven er ifølge samme folkeretts-bestemmelsen også krigsforbrytelser. I løpet av elleve krigsdøgn sendte Hamas til sammen omtrent 4.300 raketter mot Israel. Det svarer til 4.300 krigsforbrytelser fra Hamas' side.
 
Israelsk selvforsvar mot Hamas-angripere
En del ledende røster i vestlig og norsk offentlighet ordlegger seg som om begge parter i denne krigen står likt når det gjelder å bryte folkeretten. Som om Israel og Hamas moralsk sett skulle stå på samme nivå. Men det gjør de ikke.
For det fins en annen folkerettsbestemmelse om staters rett til å forsvare seg mot militære angrep. Den bestemmelsen står i FN-paktens artikkel 50. Og den slår fast at stater alltid har rett til å forsvare seg med militær maktbruk når de blir angrepet.
Det er en helt elementær bestemmelse i Krigens folkerett. Og det innebærer at det israelske selvforsvaret mot Hamas-rakettene per definisjon ikke i det hele tatt kan beskrives som en krigsforbrytelser. Den israelske selvforsvars-krigen mot Hamas-rakettene er derimot folkerettslig legitim selvforsvars-krig.
 
Hovedvåpenet til Hamas
Oppsummert har Hamas altså skutt i gjennomsnitt 400 angrepsraketter per døgn mot Israel i løpet av elleve-dagers-krigen. Men det er et gjennomsnitts-tall. Når vi ser på de enkelte krigsdøgnene, var det flere angreps-raketter de første krigsdagene. Og de siste krigsdagene ble det en del færre angreps-raketter per døgn.
Angreps-rakettene var selve hoved-våpenet Hamas brukte mot Israel. Hamas rår over en del flere rakett-typer enn i forrige Gasa-krig for syv år siden. Den første salven med angrepsraketter mot Jerusalem kl 1800 om kvelden mandag den 10. mai var for eksempel av en ny rakett-type som Hamas selv kaller A-120. (A-en står for etternavnet til en Hamas-kommandant som for en tid siden ble drept av Israel i ett av de mindre sammenstøtene. Og tallet 120 sier at raketten har en rekkevidde på 120 kilometer.)
Fra tid til annen i løpet av de elleve krigsdagene har Hamas sendt av gårde slike langtrekkende rakett-typer, dels nordover mot Askalon, Ashdod, Tel Aviv, Netanja og Haifa, dels nordøstover mot Jerusalem og dels østover mot Beersjeba og Dimona. Ja, en enkelt (og fullstendig mislykket) langdistanse-rakett ble til og med forsøkt sendt 200 kilometer sørover mot den nye Ramon-flyplassen i Israel, like ved Eilat helt i sør.
Men det store flertallet av angrepsrakettene fra Hamas også i denne krigen er av mer tradisjonelle hjemmelagde typer så som Qassam-rakettene og Grad-rakettene, som Hamas lager selv i kjeller-verkstedene sine rundt på Gasa-stripen.
 
Hamas rammet primært sine egne
Så kommer vi til spørsmålet om disse rakettenes treff-sikkerhet. De fleste Hamas-rakettene er rett og slett primitive. Det første krigsdøgnet datt så mye som en tredjedel av Hamas-rakettene ned før de nådde grensen mellom Gasa og Israel. Også i hvert av de følgende ti krigsdøgnene har en prosent-del av de senere Hamas-rakettene vært like primitive.
Derfor har hundrevis av eksplosjonene på Gasa-stripens eget territorium stammet fra Hamas' egne raketter, som datt ned før de greide å nå frem til Israel. Hamas-rakettene har på den måten ansvaret for en betydelig del av de sivile dødsfallene i Gasas egen sivil-befolkning.
 
Det israelske rakettskjoldet
Dessuten rår Israel over et forbløffende rakettskjold. Den mest berømte delen av rakettskjoldet heter Jernkuppelen.
Jernkuppelens radar oppdager hver eneste rakett i avfyrings-øyeblikket. Rakettskjoldets datamaskin regner ut rakett-banen og treffstedet. Hvis raketten ligger an til å treffe ubefolket ørkenland, får den slippe uhindret forbi. Men hvis raketten ligger an til å treffe befolket område i Israel, fyrer Jernkuppelen av en antirakett-rakett. Den treffer angreps-raketten og sprenger den i luften før den rekker å drepe og ødelegge.
Men da melder neste spørsmål seg: Hvor treffsikker er denne antirakett-raketten? Og svaret er at den treffer 90 prosent av de rakettene den sikter på.
 
De foreløpige rakett-tallene
De foreløpige rakett-tallene ser dermed slik ut: I løpet av elleve dager har Hamas fyrt av nærmere 4.300 angreps-raketter. Av dem har ca. 900 falt ned på Hamas' eget territorium uten å nå Israel. Av de neste 3.400 angrepsrakettene har halvparten, 1700 angreps-raketter, hatt kurs mot ubebodd ørkensand. De har det israelske rakettskjoldet sluppet igjennom uforstyrret. (Men én av disse rakettene traff uheldigvis en parkert buss).
Av de siste 1700 rakettene har rakettskjoldet Jernskuppelen skutt ned 90 prosent. Derfor er det maks 170 av Hamas-rakettene i denne krigen som faktisk har nådd bebodde områder i Israel. Og svært få av dem har i sin tur krevd israelske dødsofre, takket være alle bomberommene rundt i Israel. Krigen kostet Israel 12 menneskeliv, deriblant en liten gutt på 5 år.
 
De konsentrerte rakett-salvene
En ting til: Hamas har forsøkt å fyre av konsentrerte salver i form av rene rakett-svermer – med opptil 130 angrepsraketter i samme rakett-sverm. Formålet var å prøve å overvelde det israelske rakettskjoldet så det skulle bryte sammen. Hver krigsnatt har Hamas forsøkt seg med slike konsentrerte rakettsalver. Men ingen del av det israelske rakettskjoldet er blitt overveldet av rakettsvermene fra Hamas. Hele veien viser det seg at rakettskjoldet beholder en treff-sikkerhet på rundt 90 prosent.