Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

BIBI ADVARER BIDEN MOT NY ATOMAVTALE


                        Bibi advarer Biden mot ny atomavtale
En avtale med Iran, som truer oss i Israel med utslettelse, kommer ikke til å forplikte oss i Israel!”
 
 
 
I forrige uke var det minnemarkeringer etter holocaust over hele Israel. Den årlige holocaust-minnedagen var torsdag. Da sto hele Israel stille midt på formiddag kl 1200 israelsk tid. I tillegg ble holocaust-minnedagen markert ved en lang rekke store og små minne-markeringer over hele Israel.
 
Jødisk stat eneste effektive antijødehat-middel
Det var Nazi-tyskland som iverksatte det fryktelige folkemordet på jøder før og under Andre Verdenskrig. Nazistene greide å myrde seks millioner jøder. Ettertiden har tatt i bruk det bibelske brennoffer-begrepet som navn på denne nazi-forbrytelsen. «Brennoffer» heter på latin «holocaustium», derav fremmedord-navnet «holocaust». I Israel bruker folk flest det hebraiske ordet for «brennoffer», som er «sjoá». Derfor snakker man i de israelske minne-markeringene vanligvis om «ha-sjoá» som navn på det nazistiske folkemordet på Europas jøder.
Israel ble gjenopprettet som jødisk stat i 1948. Da var det gått bare tre år etter at folk flest rundt i verden fikk se alle de fryktelige bevisene fra de tyske tilintetgjørelses-leirene. Det hadde bredt seg en sterk bevissthet om at en egen gjenopprettet jødisk stat simpelthen var det eneste reelt effektive maktmiddelet som kunne sette hardt mot hardt i møte med det jødehatet som motiverte de blodige massedrapene på jøder i løpet av antisemittismens flere tusen år lange blod-historie.
 
Bred oppslutning fra folk flest
I de 73 årene som nå er gått siden Israels gjenopprettelse er bevisstheten om dette historiske antisemittisme-argumentet i favør av en egen jødisk stat bleknet en god del rundt i verden. Men i Israel har de fleste en meget bevisst intensjon om ikke å tillate at denne bevisstheten blekner bort. En egen jødisk stat er og blir det eneste reelt effektive maktmiddelet mot jødehatets drapsmaskinerier. Derfor markerer man i Israel hvert eneste år med stort alvor holocaust-minnedagen.
Folk flest i Israel er i høy grad innstilt på å ta del i denne markeringen og slik bidra til å hamre den historiske holocaust-erfaringen fast som kollektivt folkeminne. En meget stor andel av de jødiske familiene i Israel vet navnet på egne slektninger som ble myrdet av Hitler og nazistene i holocaust.
 
Mens USA forhandler med Irans jødehatere
Det var altså torsdag i forrige uke som var den offisielle holocaust-dagen. Statsminister Benjamin Netanjahu var hovedtaler ved Israels offisielle minne-markering for holocaust. Den fant sted ved minne-museet i Jerusalem, Jad VaSjem. Statsminister Netanjahu har mange ganger tidligere betont hvor nær forbindelse det er mellom det hatet som utløste tilintetgjørelsen av jøder i holocaust og det hatet som i moderne tid motiverer kampen mot Israels eksistens som jødisk stat. Det samme gjorde han ved markeringen i Jad VaSjem-museet.
I dette årets minnetale minnet den israelske statsministeren om at holocaust-minnedagen faktisk finner sted i samme uken som USA møter jødehat-regimet i Iran til forhandler om en mulig gjeninnføring av den hullete atomavtalen.
– En slik gjenopprettet atomavtale med Iran vil true selve Israels eksistens som verdens eneste jødiske stat og dermed gi det iboende jødehatet på dette feltet en voldsom fremgang, fremholdt statsministeren.
– Derfor vil Israel ikke på noe tidspunkt anse seg for bundet av den avtale-fornyelsen som den nye Biden-administrasjonen i USA eventuelt måtte nå frem til.
 
«En atomavtale vil ikke forplikte Israel»
Statsminister Netanjahu viste til at samtalene mellom USA og Iran denne uken foregår i Østerrikes hovedstad Wien. Det er der hovedkvarteret til FNs atomovervåknings-organisasjon IAEA ligger. Og det er årsmøtet i IAEA som byr på de ytre rammen for at den amerikanske presidentens folk denne uken møter representanter for Iran (og Irans president Rouhanni) ansikt til ansikt.
Den israelske statsministeren minnet om at det er skjedd et betydelig klima-skifte i synet på Israels selvforsvarsrett i møte med stats-utslettende folkemord-trusler. Sitat: – Til forskjell fra tidligere er der i dag ingen som på alvor vil eller kan frata Israel retten og makten til å forsvare seg med egne krefter mot de eksistensielle truslene, sa statsministeren.
– Nå legger man altså igjen atomavtalen med Iran på forhandlingsbordet. Men slike avtaler med så ekstreme regimer – er og blir verdiløse, fremholdt Bibi.
– Derfor sier jeg også til de beste vennene våre: “En avtale med Iran, som truer oss i Israel med utslettelse, kommer ikke til å forplikte oss i Israel!” Det er bare en ting som i så måte vil forplikte oss: Å hindre dem som ønsker å ødelegge Israel i å iverksette planene sine.
 
Obama inngikk atomavtalen i 2015
Den opprinnelige atomavtalen mellom fem-seks internasjonale superstater og Iran ble inngått i 2015. President Obama var hovedarkitekten bak atomavtalen med Iran, og for ham var avtalen å regne som den viktigste utenrikspolitiske arven han ønsket å etterlate seg ved avgangen fra de åtte årene som USAs president.
Men Obamas atomavtale med Iran var full av huller. Den var tidsbegrenset til bare ti års gyldighet og impliserte at det deretter var fritt frem for Iran å skaffe seg atomvåpen, (trass i at det egentlig er forbudt i folkerettskonvensjonen som forbyr spredning av masse-ødeleggelsesvåpen).
Dessuten manglet den et reelt kontrollregime. Den var primært bare basert på Irans egenkontroll.
Og det tiet bom stille om Irans iherdige utvikling av langtrekkende rakettvåpen. De er designet for å kunne bære atomstridshoder hele verden rundt, og i alle fall over tusenvis av kilometers avstand.
For Israel vil treff med bare én atombombe være en total-katastrofe. Derfor kjempet Israel med nebb og klør imot Irans og Obamas atomavtale. Israel fikk Trump-administrasjonen til å kansellere den i 2018. Men nå ønsker Biden-administrasjonen å gjeninnføre den. Og det går altså Israel og statsminister Netanjahu fremdeles hardt imot.