Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

ETIOPIERENS DÅPSSTED ER ÅPNET FOR BESØKENDE

ETIOPIERENS DÅPSSTED ER ÅPNET FOR BESØKENDE

 

 Av Elin Elcouby

 

I Apostlenes gjerninger, kapittel 8 finner vi følgende historie;

«En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 

27. Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. 

28. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. 

29. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» 

30. Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 

31. «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 

32. Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. 

33.  Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt  For hans liv er tatt bort fra jorden.

34. Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 

35. Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. 

36. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?»  

37. Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.». 

38. Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.

 39. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.


Det gikk en vei mellom havna i Gasa og Jerusalem tidligere. Dette var muligens veien som ble brukt når dronningen av Sheba (Saba) var på vei til kong Salomo da hun ville finne ut av om han var så vis som det gikk gjetord om. Hennes møte med kongen ble livsforvandlende og hun og hennes stab reiste tilbake ikke bare med verdifulle gaver, men med en ny forståelse av Gud og Hans plan for verden. Hos Jeremia blir vi kjent med etiopieren, Eved-Melech, som var i tjeneste ved hoffet i Jerusalem og som sørget for at profeten ble dradd opp av sisternen og fikk mat slik at han overlevde.

Når den etiopiske hoffmannen søker det samme målet for sin reise, nesten 1000 år etter dronningen, så er det med bakgrunn fra det samme landet og som representant for hoffet. Dagens etiopiske jøder hevder også å ha forbindelse bakover til det dette historiske knutepunktet.                                                 

Denne veien ble veldig utbedret i forbindelse med keiser Hadrians besøk i 130 e.Kr. og det finnes «snutter» som fremdeles er synlige i landskapet. Veien går syd-vestover fra Jerusalem og følger Refaim-dalen hvor den gamle jernbanen gikk tidligere. Det er mange kilder i denne dalen mellom Ein Yael og Ein Haniya og dette var et pluss i tillegg til topografien. Seinere svinger veien mer vestover og går mot Elah-dalen hvor David kjempet mot Goliat, men den etiopiske hoffmannen ble klar for dåp mye tidligere og før han begynte på nedstigningen. Av de forskjellige kildene i området var det Ein Haniye som etter tradisjonen var stedet hvor dåpen fant sted. Her finnes det rester fra kirken som ble bygget i bysantinsk periode (4-500 tallet e.Kr.), samt kanaler som leder vannet både over og under bakken til bassenger. I forbindelse med kirken var det også et lite samfunn av munker som bodde her og vannet ble også ledet til jordbruksterrassene. Stedet har blitt pusset opp i de senere årene og ble nylig åpnet igjen som en av Israels nasjonalparker. Det er lite utenlandske turister foreløpig, men arabere fra Betlehem og jøder bruker gjerne stedet til kos og avkjøling på varme soldager med eller uten forståelse for bygningsrestene som skaper den vakre rammen rundt stedet.

Versene Fra Jesaja har en like interessant historie som stedet. Jesaja kapittel 53 og Daniel 9 ble referert til som «de forbudte kapitlene» og man leste dem ikke i synagoger fordi det ble hevdet at Jesustroende jøder hadde lagt dem til den opprinnelige teksten en gang i løpet av de første århundrene. Det var funnet av Dødehavsrullene som avkreftet denne misforståelsen. Hele Jesaja-boken ble funnet og også den delen av Daniels-boken, som i dag refereres til som kapittel 9, ble hentet fram fra gjemmestedet ved Qumran. Analyser har vist at de ble nedtegnet innenfor en tidsramme som spenner fra tidligst 356 f.Kr og seinest 100 f.Kr og at de ble ført i pennen av esserere, en jødisk sekt som nevnes av historikere fra det første århundre. (Plini den eldre, Josephus og Philo Judaeus). Det er ingen tvil om at både profeten Jesaja fra årene rundt 700 f.Kr og profeten Daniel fra årene rundt 570 f.Kr ble studert nøye av de skriftlærde før Jesus ble født.
For dagens messianske jøder er «Jeshayahu nun,gimel», eller Jesaja 53, et ofte brukt kapittel når de gjør rede for hvorfor de tror at Jesus er den profeterte Messias. På samme måte som Filip leser de Jesu lidelseshistorie rett ut av den profetiske teksten.