Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

FJERDE GASA-KRIG BEGYNTE MED ARABISK VOLD

             

Fjerde Gasa-krig begynte med arabisk vold

En ukelang arabisk voldsbølge gikk foran rakett-krigen Hamas startet den 10. mai.
 


 
Hele den første uken i mai vokste det frem en sterkere og sterkere arabisk voldsbølge mot israelsk politi og grensepoliti i Jerusalem. De hardeste sammenstøtene av dette slaget handlet om Tempelhøyden. Men to andre større kontrovers-punkter var Damaskusporten inn til Gamlebyen og en liten bydel i Øst-Jerusalem som araberne kaller Sheikh Jarra, men som jøder i økende grad kaller Shimon HaTsadik-bydelen.
Voldsbølgen var dominert av arabiske ungdommer som kaster stein og brennende bensin-flasker mot israelsk politi og grensepoliti. Men volds-bølgen inkluderte også forsøk på terror-drap med kniver og arabisk maskin-pistol-skyting mot en israelsk militærforlegning. De tre terroristene med maskinpistoler ble skutt av de israelske vaktsoldatene.
 
Kamp om Damaskus-porten
Den heftige voldsbølgen var knyttet opp mot avslutningen av muslimenes Ramadan-høytid. Blant annet var det 90.000 palestina-arabiske deltagere ved fredagsbønnen på Tempelhøyden fredag 7. mai. De markerte den siste fredagen i Ramadan. Dagen etter markerte muslimene med like stor deltagelse minnedagen for Muhammeds angivelige mottagelse av Koranen. Begge dagene ble etterfulgt av voldsbølger fra arabiske ungdommers side.
Samtidig kom det også flere andre markeringsdager på kalenderen.
På mandag den 10. mai var det Jerusalem-dag. Da går en del israelere i tog gjennom Damaskus-porten til minne om at Israel i 1967-krigen greide å gjenforene Jerusalems to halvdeler. Derfor var Damaskus-porten inn til de arabiske kvartalene i Gamlebyen et heftig stridspunkt i den arabiske voldsbølgen som ladet opp til Rakettkrig-angrepet fra Hamas.
 
«Katastrofe-dagen»
Bare noen dager senere var det dessuten etter vestlig gregoriansk kalender Israels Uavhengighetsdag. Etter jødisk kalender ble den dagen riktignok feiret allerede i april. Men mange palestina-arabere kaller dagen etter Israels gjenopprettelse den 14. mai «Katastrofe-dagen» (al Nabqa) til minne om at man på arabisk side i 1948 ikke greide å forhindre at Israel ble opprettet.
Ideologisk sett er katastrofedag-slagordet et anti-sionistisk slagord som angriper selve Israels rett til å eksistere.
 
Ulovlige arabiske bosettere
Når det gjelder konflikten i Sheikh Jarra/Simon HaTsadik-bydelen, handler det om utkastelse av 70 medlemmer av fire-fem arabiske familier som bor ulovlig i hus som i 1948 ble konfiskert fra jødiske eiere.
Tingrett og Lagmannsrett i Israel har gitt utkastelses-kravet medhold etter loven om jøders rett til å kreve tilbake eiendommer som ble ulovlig konfiskert i 1948. Men saken er fra de fire-fem familienes side anket til israelsk Høyesterett. I en presedens-skapende høyesterettsdom fra 2015 ble en lignende sak avgjort i disfavør av de arabiske bolig-okkupantene.
Voldsbølgen blant palestina-arabiske ungdommer uken før rakett-angrepet fra Hamas ble derfor blant annet antatt å være ment som skremmeskudd foran Høyesteretts nye behandling. Men Høyesterett vedtok etter råd fra riksadvokat Mandelblit å utsette behandlingen av saken til langt ut i juni.
 
Ultimatum fra Hamas
Søndag kveld den 9. mai sendte Hamas et ultimatum til Israel med en frist på 24 timer regnet fra søndag kl. 1800. Hamas krevde at Israel skulle kansellere kravet om å kaste ut de ulovlige bolig-okkupantene i Sheikh Jarra-bydelen. Dessuten skulle Israel avlyse den planlagte demonstrasjonen gjennom Damaskus-porten. Og mest av alt skulle Israel stanse politi-aksjonene mot de arabiske ungdommene som kastet stein ned på de bedende jødene ved Vestmuren like under moské-bygningene oppe på Tempelhøyden.
Utløpsfristen for ultimatumet fra Hamas var altså mandag kveld den 10. mai kl. 1800. Og på akkurat det tidspunktet startet så Hamas det rakett-regnet mot Israel som innledet Fjerde Gasa-krig.
En israelsk journalist sto og observerte de arabiske ungdommene ved Damaskus-porten. De sto og kjedet seg og ventet på det (avlyste) israelske demonstrasjonstoget som de skulle kaste stein på. Alt i ett kikket de på klokken, som nærmet seg 1800, samtidig som de kikket opp for å se om det kom flyvende noen raketter fra Hamas.
Brått gikk rakett-alarmen i Jerusalem sentrum. De arabiske ungdommene spratt opp og hoppet og jublet. Kort etter hørtes hylingen fra en Hamas-rakett. Med et lysglimt og et voldsomt brak ble angrepsraketten skutt ned og uskadeliggjort av det israelske rakett-skjoldet Jernkuppelen. Men de arabiske ungdommene fortsatte å juble. For Hamas hadde innfridd løftet om å angripe Israel og var fra dette øyeblikket disse ungdommenes helter.
 
Et spill mellom Abbas og Hamas
I mangt og mye var den arabiske voldsbølgen i den første uken av mai opprinnelig en frukt av mobiliserings-signaler fra Mahmoud Abbas og selvstyremyndigheten i Ramallah. Abbas hadde avlyst det planlagte palestinaarabiske valget. (Det hadde han nok hele tiden planlagt å avlyse, fordi han fryktet at Hamas kunne vinne valget). Nå brukte Abbas voldsbølgen til å gi Israel skylden for valg-avlysningen. Fra Abbas' side var alt dette samtidig et forsøk på å skremme og dytte Biden-administrasjonen bort fra Trump-administrasjonens positive holdning til Israel.
Men det som så skjedde med ultimatum-utspillet fra Hamas søndag 9. og mandag 10. mai var at Hamas med et elegant grep vristet hele voldsbølge-våpenet og Jerusalem-våpenet ut av hendene til Mahmoud Abbas og omdefinerte det til et våpen i Hamas' egne hender. Samtidig som det altså var Israel som måtte ta imot hele rakett-regnet som fulgte.