Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

IRANS ATOMBOMBE-SJEF DREPT I ATTENTAT

  Bilde Aftenposten

Irans atombombe-sjef drept i attentat
Joe Biden vet ikke om det vil vanskeliggjøre planen om å fornye atomavtalen med Iran.
 

 
Nyhet nærmest eksploderte i de israelske mediene forrige fredag. Ukjente gjerningsmenn hadde henrettet den aller øverste sjefen for det iranske atomvåpenprogrammet. Navnet hans var Mohsen Fakhrizadeh. Han var 59 år gammel. Og attentatet mot ham skjedde i en fredelig forstad til Irans hovedstad Teheran.
 
Selve attentatet
Mediene i Israel saumfor mediene i Iran i heftig jakt på nyhets-detaljer. Direktør Fakhrizadeh hadde sittet i tjenestebilen sin. En annen bil med fire livvakter kom kjørende like bak. Ved veikanten sto det angivelig parkert en lastebil med noe trelast. Men trelasten viste seg å være kamuflasje for en bombe. På to iranske pressefoto så man at den ene bilen var sprengt fullstendig i fillebiter. Vrakdelene var spredd til alle kanter. Den andre bilen var av typen sedan. Eksplosjonen skal ha stanset denne andre bilen. Så ble det fyrt av skuddsalver. Og de tok livet av atomvåpen-direktøren selv. På pressebildet så man mange kulehull i bilpanseret.
Den asfalterte tofelts-veien skal angivelig ha vært tom for andre folk idet attentatet fant sted. Men smellene ble hørt i nabolaget og folk kom raskt til. De fant atomvåpen-direktøren blødende på asfalten. Direktør Fakhrizadeh ble sendt til sykehus i Teheran. Men livet sto ikke til å redde.
 
«Seriøse indikasjoner i retning Israel»
Kort etter selve nyheten kom de første beskyldningene om hvem som var antatte gjerningspersoner. Den iranske utenriksministeren, Javad Zarif, sa at Iran satt på «seriøse indikasjoner i retning av israelske gjerningsmenn». Med andre ord la Iran skylden på Mossad, den hemmelige israelske utenlands-etterretningen.
Israelske aviser refererte disse beskyldningene med store oppslag. De israelske journalistene fulgte opp med spalte etter spalte med nyhetsanalyser og kommentarer. Raskt fant de frem de gamle nyhetene om tilsvarende tidligere attentater mot iranske atomvåpen-forskere:
I 2010 ble for eksempel atomvåpen-professor Massoud Ali Mohammadi drept og deretter to andre atomvåpen-forskere, Majiod Shahriari og Fereydoon Abbasi. I 2011 ble atomfysiker Darioush Rezaeinejad skutt, mens atomvåpen-general Hassan Moghadam ble drept i en eksplosjon. Og enda flere eksempler: i 2007 ble atom-forsker Ardeshir Hisseinpour drept. I januar i år henrettet USA selve sjefen for den iranske Revolusjonsgarden, Qassam Suleimani. Og i august i år eksploderte selve kjempehallen med iranske uran-sentrifuger i Natanz, slik at taket falt ned og ødela de fleste sentrifugene.
Det har med andre ord skjedd før.  Mange ganger. Og nå skjedde det altså igjen. Selve den øverste sjefen for det hemmelige atomvåpen-programmet i Iran var blitt henrettet. Det skjedde i en komplisert operasjon som må ha krevd betydelig innsats av planlegging og personell.
 
Reaksjonene i Iran
I Iran selv utviklet det seg to serier med reaksjoner. I de sosiale mediene fant man mange skadefryd-preget kommentering fra folk som likefrem beundret Mossad. Noen raljerte over hvor lett Mossad tydeligvis tar seg frem langt inne i Iran. En skrev at Mossad tydeligvis kjenner Iran like godt som gatehjørnet i Tel Aviv ved Mossad-hovedkvarteret.
I de mer offisielle iranske mediene var det derimot hevn-tørstende generaler og imamer som rykket ut. De krevde hevn i stor stil mot Israel, kanskje til og med full hevn-krig. Eller i det minste hevn-aksjoner. En av dem krevde bombing av Haifa. Irans president Hassan Rouhani prøvde å roe gemyttene. Til slutt lovet Irans øverste ayatolla at Iran ville utforme en hevnaksjon på et tidspunkt som Iran selv finner passende.
 
Reaksjoner fra USAs venstreside
Så må vi flytte blikket til USA. Der viste det seg at noen av de påtroppende nye medarbeiderne til USAs antatte neste president, Joe Biden, var voldsomt fornærmet på Israel.
John Brennan kalte henrettelsen «en både kriminell og ryggesløs handling». Ben Rhodes var voldsomt opprørt: «Dette er en fryktelig handling som har til formål å underminere Biden-administrasjonens diplomatiske bestrebelser vis-a-vis Iran.» Og Jeremy Ben-Ami hevdet at attentatet på atomvåpen-general Fakhrizadeh er i virkeligheten «et forsøk på å sabotere Joe Bidens planer om å la USA vende tilbake til atomavtalen med Iran».
En israelsk journalist skrev i et tilsvar at Israel ikke er ute etter å gjøre det vanskelig for Joe Biden, men at både Israel og sunny-araberne kjemper for livet mot en mulig sjia-muslimsk atombombe.
 
Joe Biden tar ordet
Omsider ga Joe Biden selv et intervju til CNN. Der sa han at han ikke visste om attentatet mot Fakhrizadeh ville vanskeliggjøre program-vedtaket hans om å prøve å gjeninnføre atom-avtalen med Iran. Men han ville uansett prøve. Vilkåret er at Iran faktisk returnerer til det som står i avtale-teksten. Og uansett ville Joe Biden ikke akseptere at Iran skaffer seg atomvåpen.
 
Bibi 2018: «Merk deg navnet Fakhrizadeh»
Den israelske statsministeren sa ingenting. Men de israelske avisene hentet frem et sitat fra noe statsminister Netanjahu hadde sagt i 2018 – den gangen Israel hadde stjålet hele det iranske atomvåpen-arkivet og publiserte det i en pressekonferanse. «Legg merke til navnet Mohsen Fakhrizadeh», sa Bibi den gangen. «Legg merke til den mannen. Det var han som ledet atomvåpenprogrammet i forrige runde. Og det er han som nå fører det videre i den nye hemmelige atomvåpen-organisasjonen som nå for tiden har ansvaret for Irans atomvåpen-program.»
Vi bør vel legge til at Israel innførte skjerpet beredskap ved alle Israels ambassader rundt i verden, kanskje fordi det blant annet er mot ambassadene Israel eventuelt frykter en iransk gjengjeldelsesaksjon. Men vi bør også nevne at mange sunny-arabiske ledere er svært godt fornøyd med at den sjia-muslimske atomvåpen-generalen nå er blitt rammet av et attentat.