Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

MÅNEDEN «TISHREI»

Måneden «Tishrei»

Granateple

 

 

Av Elin Elkouby 3.10.21

 

I den jødiske kalenderen praktiserte man i bibelsk tid fire «begynnelser» i løpet av året; 1 Nisan, den 1. måneden, markerte starten for israelittene som nasjon og utgangen fra Egypt. Kongenes regjeringstid, de religiøse festene og løfter (Nasireerløftet) regnes fra denne datoen.  Elul, den 6. måneden, markerte begynnelsen for å sortere ut tiende av storfe og småfe. 15. Shvat, som er den 11. måneden, markerer beregnelse av tiende for frukt og jordbruksprodukter.

Måneden «Tishrei», den sjuende måneden, er spesiell idet den har 3 viktige jødiske helligdager, Rosh HaShanah, Yom Kippur og Løvhyttefesten.
Rosh HaShana, på den første dagen i måneden, markerer datoen for skapelsen av Adam som er «startskuddet» for jødisk tidsregning. Vi har nå gått inn i år 5782. Til tross for at dette er den sjuende måneden så markerer den begynnelsen på det jødiske «sivile» året. Tallet 7 har en spesiell symbolsk betydning i bibelen og markerer en «fullførelse» som deretter følges av en ny begynnelse. I synagogene begynner man å lese de faste ukentlige bibelavsnittene fra dette «nyåret».

Abraham ble etter jødisk kalender født i år 1948 etter Adam. Staten Israel ble «født» i 1948 etter Jesu. Etter tilbakekomsten fra Babylonsk fangeskap sto tempelet ferdig i den sjuende måneden og man kunne begynne med ofringene som foreskrevet i bibelen. Folket samlet seg i Jerusalem og Ezra leste fra Moseloven mens folket sto oppreist og ble undervist. I bibelen heter festen Yom HaTruah, som viser til at det skal blåses i Shofar. Den første gangen dette ble gjort var på Sinai mens Gud instruerte Moses i loven. Dessverre har bibeloversetterne skrevet «trumpet» i de fleste oversettelsene og dermed forsvinner poenget; Legalitetsprinsippet som slår fast at «ingen kan straffes uten etter dom og ingen kan dømmes uten etter lov» ble etablert som standard da israelittene fikk loven. Paulus slår fast at begrepet «synd» ikke hadde eksistert dersom ikke loven hadde blitt gitt og han slår videre fast at «der synden ble stor var nåden ennå større».......og det er nettopp dette det dreier seg om allerede fra Moseloven ble gitt. Da loven ble presentert hørtes det mektige drønn av tordenskrall og brak i fjellet, men samtidig med dette ble det en stadig sterkere lyd fra Shofaren; 2.Mos:19, ; «18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. 19 Lyden av Shofar ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst.» Shofaren symboliserer det stedfortredende offer; 1.Mos:22, «13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin.» Jesus er det evige stedfortredende offeret;  Luk:1, 69 «Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus». Dersom man leser hele kapittelet i 2.Mos:19 og får Shofaren på plass så blir dette forståelig.

Det er vanlig å dyppe eplebiter i honning som symbol på ønsket om at det påfølgende året skal bli søtt. Andre blander granateplefrø med honning. Ellers er det spesielle tradisjonelle retter som serveres på de ulike helligdagene og som har blitt lagt til etter hvert. Hva man spiser avhenger av hva slags bakgrunn man har.

Yom Kippur, den 10. dagen i Tishrei, er den store forsoningsdagen hvor man verken spiser eller drikker fra solnedgang til solnedgang (med ekstra margin for å være sikker på at forskriftene overholdes). Etter jødisk tradisjon blir det avgjort om et menneske skal leve fram til neste Yom Kippur og derfor hilser man hverandre med «Hatima Tova!», et ønske om «god beslutning» på den avgjørelsen. Det er versene i 3.Mos: 23: «29 Hver den som ikke ydmyker seg den dagen, skal støtes ut fra folket sitt. 30 Og hver den som gjør noe arbeid den dagen, vil jeg utrydde av folket.», som ligger til grunn for dette
Løvhyttefesten er høsttakkefesten og en påminnelse om utgangen fra Egypt. Mange bygger seg en «hytte» som skal ha palmegreiner eller greiner fra trær på toppen slik at det blir mulig å se stjernehimmelen gjennom dem. Religiøse jøder inntar alle måltider i denne «Succa» og nettene tilbringes der også. Ved utgangen fra Egypt bygget man enkle, transportable telt-anordninger og ved innhøstningen var det vanlig å bo ute for å beskytte årets jord-bruksutbytte.                               

Hvorvidt man bygger løvhytte eller ikke varierer sterkt. Alle religiøse gjør selvsagt det mens den sekulære delen av befolkningen bygger «løvhytte» for ungene så lenge de er små dersom de har tilstrekkelig uteplass til det. Utsmykkingen av en «Succa» likner veldig mye på juletrepynt ettersom det henges opp glitter i mange farger og lys. På skolen lager man «lenker» av fargede papirstrimler og annen pynt. 
Løvhyttefesten symboliseres med «de fire sortene» som er et palmeskudd, en pilegrein, en myrtelgrein og en etrog (stor sitrusfrukt). Dersom man beveger seg inn i religiøse områder før denne helligdagen vil man se jøder som undersøker kvaliteten på dette med lupe. «De fire sortene» symboliserer alt som gror idet man har representanter for vekster som verken har lukt eller produserer frukt, ikke har lukt men produserer frukt, har lukt men ingen frukt og har både lukt og er frukt.
Den siste dagen av Løvhyttefesten er «Simhat Torah» hvor man gleder seg over at loven ble gitt på Sinaifjellet og feirer at man i synagogene begynner på nytt med faste opplesninger av avsnitt fra bibelen. Dette er en herlig fest hvor man danser med Torarullene og hvor man ofte tar en tur rundt i nabolaget med dem mens man danser, spiller musikk og har fargerike lysanordninger som blinker. Folk kommer ut fra husene og deltar i gleden og dansen.
Granateplet brukes som symbol både for loven og velsignelse ettersom den i hovedsak består av frø som potensielle nye trær. Fruktbarhet i videste forstand er i bibelen betraktet som velsignelse. Rabbinere har regnet seg fram til at Moseloven inneholder 613 bud og instruksjoner og dette er omtrent det samme antallet frø som finnes i et viltvoksende granateple.  Ettersom Moseloven betraktes som en velsignelse bruker man granateplet som symbol. Denne frukten har noe kongelig over seg ettersom den har en «krone» på toppen.