Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

NYVALG I ISRAEL DEN 23. MARS 2021

Nyvalg i Israel den 23. mars 2021
Forsøkene på budsjett-kompromiss mellom Bibi og Benny strandet på Lille Julaften
 
 
 
De siste dagene før lovens budsjett-frist den 23. desember arbeidet både Bibi Netanjahu og Benny Gantz åpenbart seriøst for å få til en budsjettkompromiss-pakke som kunne avverge regjeringskrise og nyvalg. Men sent kvelden i forveien strandet forsøkene, ikke minst etter at Benny Gantz ikke greide å håndheve den interne parti-disiplinen blant De blå-hvite.
Mens vi har feiret jul, er det deretter i Israel skjedd en serie parti-avhoppinger både fra Bibis regjeringsparti Likud og enda mer fra Benny Gantz' Blå-hvite regjeringsparti. Faktisk kan Det blå-hvite partiet rundt årsskiftet være i ferd med å gå i oppløsning. Noen heftig engasjerte medieskribenter har forfattet halvt skuffede, halvt raljerende, «minneord» over Det blå-hvite partiet. Men dét er foreløpig kanskje noe forhastet.
 
Statsbudsjett-strid med mer
Det var søndag før jul statsministeren selv informerte offentligheten om et budsjett-kompromiss han og Benny Gantz angivelig skulle ha nådd frem til samme formiddag. Statsministeren var taler ved en ordfører-konferanse i Eilat og nyttet anledningen til å fortelle deltagerne hvor viktig statsministeren syntes det var å unngå regjeringskrise.
Som så ofte før i israelsk innenrikspolitikk er det imidlertid et komplisert sjakkbrett som utgjør bakgrunnen i slike saker. Stor-koalisjonen hadde ved tiltredelsen på vårparten avtalt at man skulle klubbe et toårig statsbudsjett. Men etterpå innså Likud-partiet at denne delen av avtalen kunne brukes av Bibi-haterne innenfor Det blå-hvite partiet til å overstyre Likuds innflytelse innen regjeringen hele veien frem til statsminister-rotasjonen i november 2021.
Derfor reiste Likud internt krav om retur til ettårige budsjett, slik at man hele tiden kunne beholder trusselen om regjeringskrise før statsminister-rotasjonen. Likud mente å trenge et slikt truende sverd over nakken til Den blå-hvite regjerings-partneren.
Men loven krevde budsjett-klubbing seneste den 23. desember. Og det var den tidsfristen Bibi og Benny mente å ha funnet en måte å manøvrere seg rundt.
Så viste det seg at den interne partidisiplinen blant De blå-hvite slett ikke holdt stand. Ved voteringen over budsjett-kompromisset kvelden i forveien brøt flere av De blå-hvite folkevalgte ut og stemte imot. Dermed fikk opposisjonen flertall for å forkaste kompromisset. Og det tvang i sin tur Israel inn et fjerde nyvalg i løpet av to år.
 
Juridisk grunnsyn-strid
Bak all debatten om statsbudsjett-spørsmålet bor det andre og dypere motsetninger koalisjons-partnerne imellom. Justisminister Avi Nissenkorn fra Det blå-hvite partiet er regnet som en ivrig Bibi-hater. Derfor har han blokkert utnevning av både ny øverste politimester, nye høyesterettsdommere og ny ledende statsadvokat på Riksadvokatens kontor – med mindre han får på plass kandidater som Likud verken kan eller vil godkjenne.
Likud nektet på sin side å godkjenne kandidater som forsvarer den såkalte «juridiske revolusjonen» fra 1990-tallet. Denne juridiske revolusjonen regnes som bakteppet for blant annet korrupsjons-tiltalen mot statsministeren. Tiltalen bygger på et ny-definert korrupsjonsbegrep som aldri er blitt lov-behandlet av de folkevalgte. Det er bare jurister som på egen hånd har knesatt definisjonen.
I justisministerens språkbruk handler det om å «forsvare lov og rett», mens det i Likuds språkbruk handler om å forsvare de folkevalgtes lovgivningsrett.
I kompromisset mellom Bibi og Benny uken før jul skal det ha vært et poeng at regjeringskoalisjonen skulle få nok et sete i dommerutnevnings-utvalget, slik at jurist-laugets og justisministerens innflytelse kunne modifiseres. Men det satte deretter Nissenkorn-fraksjonen blant De blå-hvite seg bent imot.
 
Parti-avhoppinger i stor stil
Allerede før regjeringskrisen hadde en ledende høyreorientert opposisjonell innen Likud-partiet fortatt en spektakulær parti-avhopping, nemlig Gideon Saar. Han stiftet straks høyrepartiet Tikva Khadasja («Nytt Håp»). Og meningsmålingene spådde at en skare stemnings-fluktuerende velgere ville drive oppslutningen til det nye partiet oppover til flersifrede prosentpoeng-tall.
Nytt Håp-partiet fikk dessuten straks støtte fra diverse blå-hvite parti-avhoppere, deriblant Hauser og Hendel. De to er egentlig høyreorienterte, men har gjennom årene hoppet flere ganger mellom partiene. Blant De blå-hvite foregikk det siden også flere andre avhoppinger, samtidig som mediene formidlet heftige rykter om voldsomt indre strid mellom topp-lederne Benny Gantz og Gabi Asjkenazi.
Så sent som uken før jul sendte de to parti-toppene i fellesskap ut en pressemelding som sa at påstander om strid dem imellom var å regne som «presse-fantasier». Men pressen har uansett fortsatt å påstå at de to blå-hvite parti-toppene (ifølge anonyme kilder) stadig står steilt imot hverandre internt. Foreløpig er det dermed for tiden vanskelig å si sikkert hva som er presse-fantasier og hva som er sannhet i reportasjene om Det blå-hvite partiets indre liv.
 
Valgkampen starter
Meningsmålerne spår at Det blå-hvite partiet har mistet all velger-oppslutning. Men også israelske meningsmålinger er notorisk upålitelige, særlig så lang tid forut for selve valgdagen.
Uansett: Over nyttår må man anta at den nye israelske valgkampen vil starte opp for alvor. På venstresiden hare man ingen seriøs statsminister-kandidat. På høyresiden har man tre: Bibi Netanjahu, Gideon Saar og Naftali Bennet. Men på venstresiden vil man definere det som en rungende valgseier hvis en av de to høyreorienterte kandidatene greier å utkonkurrere Bibi Netanjahu.