Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

SÅ GODT AT ALT ER ROLIG IGJEN!

Bilde: Alarmen går!

 

Av Elin Elkouby 17.6.21



For en måned siden var vi midt i skuddlinjen for raketter fra Gasa. I løpet av ti dager ble ca. 3500 raketter skutt mot sivile mål i 15 sekunder, 30 sekunder og 45 sekunder sonene. Disse tidssonene angir hvor lang tid man har på å komme seg i sikkerhet etter at sirenene lyder. Jerusalem og Tel Aviv, som ligger lenger unna, fikk også noen slengere
Vi som bor i området ved Ashdod har 45 sekunder til å komme oss i sikkerhet. Av og til hører man kraftige smell hvor vinduer klirrer, og bakken rister uten at sirenene har lydt. Det er fordi at beregninger viser at vårt område ikke er nedslagsfeltet. Hjertet slår allikevel fortere og ofte er smellene så hyppige og kraftige at vi føler oss tryggere i bomberommet.


Når vi har på TV`n skrur vi ned volumet til det minimale for at den ikke skal kunne overdøve sirenen. I perioder som dette er det nyhetsoppdateringer døgnet rundt. Oppe i høyre hjørne ser vi navnene på de stedene som blir angrepet. Når disse orange feltene dukker opp blir studioreporteren avbrutt og det settes over til reportere som er utplasserte ved grensa til Gasa, i Ashkelon og i Ashdod.
Det er lange dager og det er forferdelig slitsomt både fysisk, psykisk og åndelig. Kroppen får ikke nok hvile i og med at nattesøvnen avbrytes. Man planlegger alt fra dusjing til matlaging i forhold til at det kan bli avbrudd med opphold i bomberom. I tillegg får man lite mosjon og frisk luft ettersom man oppfordres til ikke å forlate heimen med mindre det er helt nødvendig.Det er psykisk slitsomt fordi at man ikke får noen gode nyheter, men blir oppdatert på fiendens hensikter døgnet rundt og man ser at rakettene er forbedret, når lenger, er mer treffsikre og at mange kan skytes ut samtidig slik at luftvernsystemet «Iron Dome» ikke klarer å fange dem opp. Hamas hadde dessuten som målsetting å yppe til vold og terror inne i Israel. De gjør alt for å svekke Fatah og styrke Hamas grupperinger i de PA-styrte områdene.  Det er i tillegg slitsomt åndelig, for dette er først og fremst en åndelig krig. Hatet, mordertrangen og åndeverdenens destruktive innflytelse på menneskene manifesterer seg.


Det siste året har vært spesielt slitsomt p.g.a. covid-19 restriksjoner. I Israel har vi i perioder ikke kunnet bevege oss lenger vekk fra bopel enn 100 meter med mindre det var helt nødvendige ærend. Vi har ikke kunnet ta turer i skog og mark. Mange sliter økonomisk og mange barn har gått glipp av mesteparten av skoleåret. Skillet går mellom de som fungerer i forhold til undervisning på Zoom og de som ikke gjør det. I tillegg er det ikke alle familier som har PC til hver av barna. Israel hadde akkurat greid å få hjulene i gang igjen ........ og så kom rakettregnet. Igjen ble skoler og barnehager stengt. Igjen var man henvist til frihetsberøvelse i heimen.
I Ashkelon har de bare 30 sekunder på å komme seg i sikkerhet. Tidligere var det slik at bomberom ble bygd av myndighetene i kjelleren på høyblokker og ved siden av boliger, men etter Gulfkrigen, i 1992, kom det bestemmelser som pålegger husbygger og entreprenør å bygge sikkerhetsrom i hver enkelt boenhet. De som bor i eldre bygninger rekker ikke å komme seg i sikkerhet. Dermed må familier og eldre dele på plassen i de offentlige bomberommene. Mange oppholdt seg i disse både om dagen og om nettene.
Lenger sør har man kun 15 sekunder på å søke ly. I tillegg bor man i gåavstand til grensegjerdet. De som bor her lever med frykt for «brannballonger» som setter fyr på avlinger og eiendom, for terrorister som kan komme ut av underjordiske terrortuneller og for et bredt spekter av kortdistanse-eksplosiver som ofte ikke registreres av alarmsystemet.


Det er en enorm belastning for foreldre å skulle forsøke å forholde seg rolige slik at ikke barn blir vettskremte. Alle takler ikke dette like bra. Når foreldre er nervøse så blir unger enda mer urolige. Mange søker profesjonell hjelp, men det er for mange til at alle kan få den hjelpen de behøver. Etter «siste runde» ble det rapportert inn mange tilfeller hvor 8-9 åringer tisser på seg i søvne. Unger er redde for å sove alene og kryper opp i senga til foreldrene. Mange har problemer med mareritt. På dagtid er det mange barn som hele tiden vil være i nærheten av foreldrene. De blir klengete og masete og har problemer med å konsentrere seg både om lek og om skolearbeid. Noen blir asosiale og apatiske, mens andre kan bli utagerende og vanskelige å ha med å gjøre
Etter våpenhvilen, hvor verken Hamas eller Israel godtok noen av motpartens betingelser, har jeg mottatt meldinger av typen; «Så deilig at det er over!», «Det gikk fort over denne gangen!», «Så bra at alt er tilbake til det normale!», «Så bra at du kan gå på tur igjen!» 


Til opplysning så er det ingenting som er over! Vi har perioder hvor vi får raketter og perioder hvor det er roligere, men det ulmer ALLTID under overflaten. Hamas og deres like jobber på spreng for å lage bedre raketter, mer treffsikre raketter, raketter med større ødeleggelsesevne, mer langtrekkende raketter.  Det jobbes intenst for å kunne sende ut mange raketter samtidig slik at «Iron Dome» ikke greier å nøytralisere dem.

                                                                                   
I tillegg jobbes det med å lage flere underjordiske bunkere for å trygge Hamasledelsen og krigsutstyr. Det jobbes for å lage flere terrortuneller mot Israel i håp om at de en dag skal lykkes med å komme seg inn i Israel og begå terrorhandlinger og bedøve gisler som de vil ta med seg tilbake inn i Gasa. Det jobbes for å få flere ferdige raketter og materiell til å lage flere raketter gjennom transporttunellene mellom Gasa og Egypt
I alle de områdene hvor jeg går på tur er det arabere. Hamas oppfordrer alle muslimer til å angripe de som ikke er det. Det har vært tilfeller av overfall og drap i alle de områdene hvor jeg går. Hver gang jeg er på tur må jeg forholde meg til dette. Jeg følger med på alle bevegelser rundt meg. Dersom jeg ser mennesker så forsøker jeg å finne ut hvem de er, hvor mange de er, om de er turgåere som meg eller om de har andre hensikter.  NEI, jeg er ikke paranoid, men jeg lever i en annen virkelighet enn turister som kommer hit for kortere eller lengre periode. En av de som jeg går tur med opplevde å bli overfalt av terrorister. Hennes tur-venn ble drept, mens hun ble forlatt etter å ha blitt knivstukket 13 ganger. Terroristene var sikre på at hun var død. Min venn går fremdeles på tur.......for det finnes ikke noe sted hvor det ikke har skjedd noe eller ikke kan komme til å skje noe.....


Min datter bor for tiden i Norge. Når rakettene ble skutt mot Israel ønsket hun seg hjem for å være sammen med oss. Det er ingen som forstår hva dette dreier seg om uten oss som bor her, som vokser opp her, som er en del av det israelske samfunnet, som tjenestegjør i det militæret, som kan hebraisk og som forstår alle nyheter, som har økonomien sin i Israel....... Hun fortalte meg at hun hadde vært sammen med kusinen sin. Disse to var mye sammen under oppveksten når det var skolefri om sommeren. Datteren min sa at det var første gangen hun snakket med henne om hvordan det virkelig er å vokse opp i Israel. Hun hadde sagt at hun tror at alle Israelere lider under en slags form for «posttrauma».

Bibelen gir påbud om å «Be om fred for Jerusalem!» De som «følger med i timen» vil ha fått med seg at Hamas systematisk bruker Jerusalem som utgangspunktet for handling. Jerusalem er også i fokus for media verden over
Bibelen gir også påbud om å «Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.» Dersom kristne hadde gjort dette så ville livet vært enklere for oss her.
 
Med hensyn til  siste «rakett runde» kunne det vært nyttig for oss nordmenn å fått innsikt i hva det innebærer for en vanlig familie nær grensen til Gaza å leve under rakett regnet. Psykisk og praktisk. Hvilke ettervirkninger skaper dette hos mennesker?