Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

TID FOR ARKEOLOGISKE UTGRAVNINGER

 

Tid for arkeologiske utgravninger

Av Elin Elkouby  (reiseleder og skribent)

Når studentene har sommerferie, er det tid for arkeologiske utgravninger. Fjoråret, med sine Corona-begrensninger, satt en stopper for dette. I år har man fått spesiell innreisetillatelse for utenlandske studenter som ønsker å avdekke fortida. Sesongen startet 1. juli.
Dette året graves det blant annet på Tel Tzafit (bibelske Gat) og Ziklag. Ettersom dette er den varmeste tida på året så må man stå opp grytidlig og være på plass før soloppgang. Det jobbes med graving fram til midt på dagen. Deretter er det hvilepause fram til kvelden hvor det som regel holdes foredrag i tema som har med arkeologi å gjøre.
 Det er ofte hardt arbeid å jobbe med å avdekke fortida. Man graver innen markerte felter i leiraktig jord som ofte er tørr og hard. Bøtte på bøtte med jordblanding må fylles, bæres vekk og siktes. Det er varmt, men ofte blåser en vind som virvler opp støvpartiklene som har blitt frigjort ved graving og det blander seg med svetten som renner ned fra ansiktet. Drømmen til hver enkelt er å finne noe som er bemerkelsesverdig og som gir svar på spørsmål i forhold til fjern fortid. De fleste må nøye seg med å grave fram knuste potteskår i mengder.

Når man besøker slike utgravningsplasser så er det alltid et eller flere steder med hauger av knuste potteskår. Tidligere var det man spiste og drakk av laget av keramikk, men også det man kokte mat i, blandet ingredienser i og lagret mat i var som regel laget i leire som var formet for å tjene hensikten og deretter brent. Disse knuste keramikkbitene har vært viktige for tidfesting.
Når man besøker de stedene hvor folk har vært bosatt over lang tid så gir disse viktig informasjon om de menneskene som levde der og om deres bevegelser eller om bevegelsene til folk som de hadde kontakt med.

Ofte finner man potteskår laget av leire som ikke finnes noe sted i Israel. Måten den er utformet og utsmykket gir detaljert informasjon om opprinnelsesland og folk. Noen biter er tjukke og andre er tynne. Noen er fra små gjenstander og andre fra store lagringskrukker. Noen ble laget for lagring av tørrvarer, mens andre skulle brukes til vann, olje eller annet flytende.

Det finnes biter av lys keramikk og alle farge-grader ned mot svart. I enkelte biter ser man prikker med lysere kalkpartikler og andre ganger ser det ut som om brent leire har blitt knust og blandet i myk leire for deretter å bli formet og brent igjen. De fleste krukkene har blitt formet på dreieskive og derfor må hankene formes og settes på seinere. Som oftest ble de festet ovenfra og ned som «ører», men enkelte folkeslag har som særmerke at de hadde hankfestene i samme høyde oppe ved kanten, som grytehanker.                               

Metodene som brukes og spørsmålene som stilles er i stadig utvikling. En av professorene, som studerte potteskår fra Tel Tzafit, ble interessert i å finne ut av hvem det var som laget disse gjenstandene. Han brukte som utgangspunkt fingeravtrykk fra 150 potteskår som alle ble funnet på det samme arkeologiske strata, arkeologiske lag, og som derfor var fra samme periode, ca. 2700 f.Kr.
Det er forskjell på fingeravtrykk hos menn og kvinner, samt unge og voksne. Kvinner har som regel flere papillar-linjer og kortere avstand mellom dem. Unge mennesker har mindre hender og mindre markerte papillar-linjer.

Det viste seg at de fleste krukkene hadde fingeravtrykk fra menn. Det å lage krukker er fysisk krevende. Ettersom materialet er knuselig, ble det produsert i mengde. Sannsynligvis var det større produksjon på tider av året som var imellom innhøstnings periodene om våren og om høsten en mannlig voksen person og et yngre menneske. En mulig tolkning av dette kan være at det var snakk om en gjenstand som ble utformet av en ungdom under opplæring.

Når man finner hele krukker så er ofte det som ble lagret avleiret i bunnen. Dermed kan man ved analysering finne litt ut av hva folk spiste til forskjellige tider.                                                                  
Det er stor forskjell på leire og utformingen avhengig av hvem det var som lagde dem. Filisterne hadde nydelig design og la ofte ned mye arbeid i utsmykking ved å male ulike motiver på sin keramikk. Israelittene var mer opptatte av den funksjonelle siden og lagde enkle former i variert størrelse. Dette er viktig informasjon. I bibelen står det at Ziklag var en by hvor det bodde filistere og at David og hans menn fikk bo der med sine familier i over ett år. Bibelen forteller også at byen ble ødelagt og brent. Når man så ved utgravning finner potteskår fra både filistere og israelitter fra denne aktuelle perioden og det ikke er arkeologiske lag fra andre enn disse to folkegruppene, samt at det er tydelige tegn på voldelig ødeleggelse og brann......så begynner det å bli spennende!

Leire ble også brukt til å forsegle dokumenter. En liten, fuktig leirklump ble trykket over skjøten på et sammenrullet dokument og stemplet med «logoen» og navnet til avsenderen. Man har funnet mange slike segl på ulike plasser, men oftest i byer med stor administrativ betydning som f.eks. Jerusalem og Lachish. Det som har bevart seglene er at disse byene ble ødelagte og brent. Dermed forsvant dokumentet, mens seglet ble herdet for ettertiden. I begynnelsen forsto man ikke helt viktigheten av disse, men seinere studier har vist at de inneholder navn på personer som er listet opp i bibelen og som arbeidet tett innpå kongen i ulike perioder.
Metallgjenstander og mynter gir selvsagt viktig informasjon og er som regel enklere å tidfeste. Steinredskaper, møllesteiner, drikkebassenger utformet i stein, «bakstesteiner», murer, søyler o.s.v. er også med på å gi informasjon om sivilisasjonen, men er vanskeligere å tidfeste. De kan ofte være eldre enn det arkeologiske laget hvor de blir funnet.

Beinrester fra dyr som har blitt spist er kjærkomne funn.. Ettersom jøder har regler i forhold til rene og urene dyr er disse beinrestene viktige informanter.
Man finner også frø og korn som i enkelte tilfeller er spiredyktige og som kan gi informasjon om utdødde varianter av korn.