Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

TYRKIA`S PRESIDENT KALLER JERUSALEM «VÅR BY»

Tyrkia kaller Jerusalem «vår by»
Tyrkias president begrunner påstanden med at Tyrkia styrte i Jerusalem frem til krigsåret 1917.
 
 
 
 
Det vakte en del oppsikt i israelske medier da presidenten i Tyrkia, Recep Tayyip Erdoğan, i forrige uke uttalte at «Jerusalem er vår by. Jerusalem tilhører oss.» De israelske avisene slo opp uttalelsen og vinklet den tyrkiske presidentens merkelige påstand litt tvetydig. På den ene siden kunne det virke som om de israelske journalistene primært måtte undertrykke fristelse til å le høyt. På den andre siden kunne de ikke overse at den tyrkiske presidenten selv fremsatte den rare påstanden sin i fullt alvor. President Erdoğan mener faktisk at Jerusalem er og bør være en tyrkisk by.
Spørsmålet er hva den tyrkiske presidenten faktisk mener med en såpass rar påstand. Svaret på det spørsmålet blir tydeligere når vi ser et øyeblikk på den indre sammenhengen i talen hans.
 
Viser til «Tyrkerveldet» for 103 år siden
Det var i en tale til parlamentet i Tyrkias hovedstad Ankara president Erdogan påsto at Jerusalem er en tyrkisk by. Den engelske ordlyden i uttalelsen hans er blitt publisert på internett av Tyrkia selv. Det er ingen tvil om at presidenten sa det som han er sitert på. Erdogan minnet parlamentsmedlemmene om at det var tyrkerne som styrte i Jerusalem i 400 år under Det osmanniske imperiet. Det osmanniske imperiet eksisterte fra året 1517 til året 1917. Av og til kalles det osmanniske imperiet rett og sett «tyrkerveldet».
Etter påminnelsen om Tyrkerveldet for 103 år siden fortsatte president Erdogan talen sin slik, sitat: «I denne byen Jerusalem, som vi måtte forlate med tårer under Første Verdenskrig, er det fremdeles den dag i dag mulig å støte på mange spor etter den osmanniske motstandskampen. Derfor er Jerusalem vår by, en by som tilhører oss.» Sitat slutt.
 
Erdogan vil re-islamisere Tyrkia
Den tyrkiske presidenten ignorerer altså at Tyrkia i rettsoppgjøret etter Første Verdenskrig uttrykkelig samtykket i å overføre Israels land til jødefolket – i samsvar med Balfour-deklarasjonen, San Remo-avtalen og Folkeforbundets mandat-vedtak. Det osmanniske imperiet var da omsider brutt sammen. Og den siste kalifen var blitt avsatt. I stedet ble Tyrkia fra dette tidspunktet av styrt av en sekulær hersker, Kemal Atatürk. Han ble lenge regnet som det moderne Tyrkias «far».
Men ikke nå lenger. Nå har det lenge vært klart at Tyrkias nåværende president, Recip Tayub Erdogan, står for det stikk motsatte av Kemal Atatürk. Atatürk sto for av-islamisering av Tyrkia. Erdogan står tvert imot for re-islamisering av Tyrkia. Hele arven fra Kemal Atatyrk er nå satt på full avskriving.
Så av-islamisert var Tyrkia blitt under Atatürk selv og etterfølgerne hans i disse 100 årene, at det til og med var forbudt for kvinner i Tyrkia å gå med hodeplagget hijab. Men da Erdogan ble president, begynte kona hans å gå med det forbudte hodeplagget. trass i at forbudet fremdeles sto ved lag. Slik forsto man raskt at Erdogans program for Tyrkia handler om re-islamisering, skritt for skritt.
 
Flammende krigerske taler
Et av kjennetegnene ved president Erdogan handler om flammende krigerske taler. Mange av talene har brodd mot Israel. Men krigs-retorikken hans er ofte merkelig. Han nøler sjelden med å true med å gå til krig. Men mange av truslene hans viser seg deretter neste straks å være bare ord. Derfor er det mange i Midtøsten som ikke tar Erdogan særlig alvorlig.
Før Erdogans dager var Tyrkia faktisk militært alliert med Israel. Men den alliansen er det lenge siden Erdogan kansellerte. Med sterkere og sterkere ord har han deretter fortsatt med å true Israel.
Like krigersk har han uttalt seg mot enkelte andre land, så som Syria, Hellas og Armenia. Med voldsom patos tordner han dessuten mot kurderne. Og mot dem har han dessuten gjort alvor av krigstruslene sine. Erdogan sendte tyrkiske militære styrker inn i Nord-Syria for å føre krig mot kurderne. Men der ble han etter kort tid stanset av Russland og Vladimir Purin. For Russland er innstilt på å forsvare Syria mot oppsplitting i mange småstater.
 
På papiret medlem av NATO
På papiret er Tyrkia fremdeles medlem av NATO. Og som medlem av NATO sto Tyrkia opprinnelig på listen over land som ønsket å kjøpe det nye super-jagerflyet som USA for tiden produserer, det såkalte F35-flyet. Men så kjøpe Erdogan i direkte trass mot USA det russiske antiluftskyts-systemet S-400. Det fikk president Trump til å nekte å selge Erdogan det avanserte jagerflyet F-35.
Men Trump har åpenbart samtidig ikke lyst til å kaste Tyrkia og Erdogan helt ut av NATO. Antagelig har det militær-strategiske grunner. USA har blant annet fremdeles deler av en militærbase i Incerlink i Tyrkia.
 
August 2020: Nesten-krig med Hellas
I august i år ble det i løpet av noen anspente uker nesten sjøkrig mellom Tyrkia og Hellas. Tyrkia holder en nordlig sektor av den store øya Kypros okkupert og hevder av den grunn å ha eiendomsretten til olje og gass på havbunnen i sjøterritoriet til Hellas og Kypros. I august sendte Tyrkia et forskningsfartøy inn i dette greske farvannet og ledsaget forskningsfartøyet med tyrkiske marinefartøyer.
Hellas svarte med å sende greske marinefartøyer for å avskjære sjø-krenkelsene. Frankrike støttet Hellas og sendte en fransk marine-styrke til området. USA sendte deretter utenriksminister Mike Pompeo til Hellas for å demonstrere en viss amerikansk støtte til Hellas, samtidig som USA innstendig ba grekerne om moderasjon for å unngå full sjøkrig mellom Hellas og Tyrkia. Dette skjedde altså i august i år.
 
September 2020: Indirekte krig mot Armenia
I september vendte Tyrkias president i stedet blikket østover og begynte å oppmuntre det muslimske landet Aserbajdsjan til å gå til krig mot Armenia. Den tyrkiske presidentens formål var å få Aserbajdsjan til å erobre den armenske enklaven Nagorno-Karabakh. Konflikten mellom Armenia og Aserbajsdjan om denne enklaven er en heller gammel historie. Men den tyrkiske presidenten mente tydeligvis i september i år at det akkurat da ville være ønskelig med et nytt militært angrep på Tyrkias forhatte gamle fiende, Armenia, som er en gammel kristen nasjon.
På slutten av det osmanniske tyrkerveldet for litt over 100 år siden begikk tyrkerne et fryktelig folkemord mot visstnok halvannen million kristne armeniere.
Erdogan våget riktignok ikke å sende tyrkiske soldater for å hjelpe Aserbajdsjan direkte i september-krigen mot Armenia. Men han kopierte et kapittel fra den iranske militære læreboken. Erdogan rekrutterte etnisk turkmenske terrorist-soldater fra Nord-Syria til en stedfortreder-hær. Erdogan hentet disse turkmenske rekruttene til Ankara og væpnet dem opp etter alle kunstens regler. Så sendte han dem til Asebajdsjan for at denne stedfortrederhæren skulle hjelpe Aserbajdsjan i krigen mot Armenia.
Men nok en gang brente den tyrkiske presidenten seg på fingertuppene. For Russland og Vladimir Putin ville ikke finne seg i nok et angrep på de kristne armenierne. Under uomtvistelige russiske trusler om å gripe inn, måtte Tyrkia og Erdogan trekke klørne til seg.
 
Oktober 2020: «Jerusalem tilhører Tyrkia»
Men dermed kom altså turen nå i oktober til Israel – i form av nok en flammende anti-israelsk tale fra den tyrkiske presidenten. Og denne gangen holdt han en tale der han altså med rene ord påsto at Jerusalem er en tyrkisk by. Jerusalem tilhører Tyrkia.
Israelske journalister skriver nå rett ut at de anser den tyrkiske presidenten Recip Tayup Erdoğan for å være narsissist. Det er en slags kvasi-psykologisk diagnose som er i slekt med det gamle psykopat-begrepet. En narsissist er forelsket i sitt eget speilbilde. Narsissist-diagnosen er oppkalt etter den greske mytologiens skikkelse Narcissus. Narcissus oppdaget sitt eget speilbilde i et speilblankt vann. Og da ble han så forelsket i speilbildet sitt at han glemte alt annet og ble stående ved den speilblanke vannkanten – helt til han slo rot der og grodde fast på stedet. Og på den måten, sier legenden, ble Narcissus forvandlet til en lilje, en lilje som dessuten ble opphavet til hele liljeblomst-familien innenfor botanikk-faget, narsissus-familien.
De israelske journalistene som nå skriver at den tyrkiske presidenten er narsissist, mener imidlertid noe litt mer spesifikt med ordbruken sin enn bare ego-forelskelse. De mener Erdogan har forelsket seg i Tyrkias gamle osmanniske arv og tar mål av seg til å gjenopprette hele Det osmanske imperiet – med Erdogan selv som hele sunni-islamske nye kalif. Det er derfor han re-islamiserer Tyrkia og annullerer hele den sekulære moderniserings-arven som Kemal Atatürk sto for.
I praksis betyr det at Erdogan igjen ønsker å herske over både Hellas, Armenia og Palestina. For det gjorde det osmanniske Tyrkerveldet i de fire hundre år frem til krigsåret 1917.
 
Mener Erdoğan trenger ned-jekking
En del røster i Israel er nå begynt å ta til orde for at det er nødvendig med en nokså tydelig ned-jekking av den tyrkiske presidentens svulmende ambisjoner. Det samme tenker man åpenbart også i Hellas og Armenia.
Hvis Donald Trump blir gjenvalg den 3. november, håper man i de landene som nå plages av Tyrkia, at USA med det første vil sørge for å justere de tyrkiske kompassene en del hakk. Men hvis Joe Biden skulle vinne presidentvalget i USA, husker man i disse landene meget godt hvordan Biden og Obama i åtte år kurtiserte Erdogan og ga ham grunner til å tro på de svulmende imperie-ambisjonene sine.
I mellomtiden allierer Tyrkia seg for tiden rent taktisk med Irans ayatolla-regime og med olje-emiratet Qatar. Iran er både Israels og sunni-arabernes farligste fiende. Qatar eier TV-stasjonen Al Jazeera. Ved å alliere seg med Iran og Qatar håper Erdoğan blant annet å kunne legge kjelker i veien for de nye sunni-arabiske fredsavtalene med Israel. De freds-avtalene tordner den tyrkiske presidenten nå heftig imot i talene sine.