Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

USA-JØDER ISOLERES FRA ANDRE JØDER ?

 

USA-jøder isoleres fra andre jøder!

 


Caroline Glick frykter at amerikanske jøder isoleres ikke bare innen Det demokratiske partiet, men også vis-a-vis alle andre jøder
 

 
Noen dager før det amerikanske presidentvalget 3. november skrev Caroline Glick sin til da nyeste kommentarartikkel i israelsk presse. Den handlet om den virkningen som den tilspissede amerikanske president-valgkampen ser ut til å ha hatt på amerikansk jødedom.


– Jeg vet i skrivende øyeblikk ikke hvordan det vil gå med Joe Biden og Donald Trump på valgdagen, skriver Caroline Glick. – Men uansett er det én ting vi nå vet ganske sikker beskjed om: Et sted mellom 70 og 80 prosent av de amerikanske jødene stemmer garantert på Joe Biden og Demokratene.
– I så måte skiller de amerikanske jødene seg fra alle andre internasjonale jødiske samfunn, like fra England og Frankrike og helt øst til Australia. I alle disse områdene har flertallet i de jødiske samfunnene beveget seg tydelig mot høyre, dvs. i retning av Republikanerne og president Trump.
 
Venstreorienterte er blitt mer Israel-fiendtlige
– På strekningen fra London til Melbourne har de jødiske samfunnene beveget seg mot høyre i reaksjon på at de møtte voksende fiendskap mot jøder i de tradisjonelle venstre-orienterte miljøene de ellers pleide å sokne til, skriver Caroline Glick.
– I gamle dager var internasjonal jødedom vant til å bli tatt best imot på den politiske venstresiden. Men fra begynnelsen av det 21. århundret er trenden internasjonalt blitt ganske motsatt. Politiske partier på venstresiden er blitt mer og mer fiendtlige mot jøder, mens partier på høyresiden i økende grad har strukket seg etter å inkludere de jødiske samfunnene.
 
Amerikanske jøder har ikke reagert
 – Fra Toulouse til Leeds, til Berlin og til Melbourne, nærmest overalt, har jøder lest dette samme politiske kartet og vendt seg politisk mot høyre.
I USA er de politiske trendene akkurat de samme som i alle de andre vestlige landene. De progressive venstreorienterte kreftene innen USAs Demokratiske parti er blitt mer og mer israelsfiendtlige og mer og mer åpne for jødehat og antisemittisme. Mens Republikanerne i USA er gått den motsatte veien. De er blitt mer og mer pro-jødiske og pro-israelske.
Men jødene i USA har, til forskjell fra jødene i England og Belgia, slett ikke forlatt venstresiden og beveget seg mot høyre. I USA har man i fire år hatt historiens aller mest pro-israelske og pro-jødiske president, Donald Trump. Samtidig har anti-semitter og Israels-fiender som Alexandria Ocasio Cortez og Ihlan Omar fått sentrale posisjoner innenfor Det demokratiske partiet, i allianse med visepresident-kandidat Kamala Harris. Kamala Harris har dertil sterke bånd til den iranske lobby-organisasjonen i Washington, som har levert store pengebidrag i partikassen til Joe Biden´s valgkamp.
 
Britiske jøder forlot Arbeiderpartiet
– Til forskjell fra dette har nærmere 90 prosent i det jødiske miljøet i England forlatt det britiske Arbeiderpartiet etter at den forrige partilederen, Jeremy Corbyn, støttet antisemittismen og ble Israel-hater. Men slik har altså ikke de amerikanske jødene reagert på de tilsvarende holdningsendringene vis-a-.vis jødedommen og Israel innenfor Joe Bidens parti Demokratene i USA, skriver Caroline Glick.
– Resultatet er at amerikansk jødedom nå blir isolert – isolert både innenfor Det demokratiske partiet på hjemmebane i USA og isolert fra resten av jødedommen i verden utenfor USAs grenser, konkluderer Caroline Glick
Caroline Glick er regnet som den fremste avis-kommentatoren på den moderate høyresiden i israelsk politikk. Hun ble opprinnelig født i USA og vokste opp i Chicago. Som ungdom flyttet hun til Israel og gjorde alija (som det heter). Det betyr at hun fikk israelsk statsborgerskap og bosatte seg varig i Israel.
Som vernepliktig soldat i Israel gjorde hun tjeneste i den israelske forhandlingsdelegasjonen under Osloavtale-forhandlingene på 1990-tallet. Da observerte hun på nært holdt hvordan Arafat og PLO «lovet og løy», er erfaring som siden gjorde henne dypt skeptisk mot hele fredsprosessen. I mange år var hun en av redaktørene i avisen The Jerusalem Post. Men etter at den avisen i nyere tid hadde beveget seg langt mot venstre i israelske politikk, har hun de siste par årene skrevet den ukentlige kommentar-spalten sin for Israels største avis, Jisrael Hajom, som i originalutgaven kommer ut på hebraisk.