Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

VALGKAMP PREGET AV POSISJONERING

 Bilde Knesset

Valgkamp preget av posisjonering
Det pågår valgkamp i Israel, men den preges foreløpig mest av taktiske parti-manøvreringer.
 

 
Partiene i Israel har frist til den andre uken i februar med å levere inn de offisielle valglistene sine. Derfor har partier og politikere i hele januar hatt det travelt med taktiske manøvrerings-prosesser. Foreløpig handler valgkamp-overskriftene nesten bare om hvilke politikere som melder seg ut av sitt gamle parti og inn i et nytt. Eller om hvilke partier som splittes og dør, og hvilke partier som fødes og ny-stiftes.
Slike ting er det utfordrende for folk flest i Israel å følge detaljert med på (og enda vanskeligere for oss som ikke bor i Israel). Derfor ser det for tiden helst ut til at folk flest i Israel ikke engasjerer seg noe særlig sterkt i valgkamp-spørsmålene.
 
Tett med parti-splittelser
Akkurat dét kan forandre seg når andre uke i februar er ferdig og valglistene er innlevert. Da må vi anta at partiene i mye større grad enn hittil vil begynne å henvende seg direkte til velgerne.
Israel har en stor mengde partier. Men mange av dem vil aldri spille noen rolle etter valget, ganske enkelt fordi de ikke når opp over sperregrensen på 3,25 prosent. Derfor jobber de små partiene nå i posisjonerings-fasen hardt for å finne allianse-partnere til enten felles-lister eller fusjoner.
Men nyhetsbildet nå i posisjoneringsfasen preges enda sterkere av en motsatt tendens: oppflising og oppsplitting mellom partiene. Det er foreløpig en mye mer fremtredende tendens enn samling og fusjonering.
På den andre siden kan også dét forandre seg når vi kommer et stykke ut i februar måned. Samlingsbestrebelser som da ikke er fullførte, vil som kjent kunne koste dyrt på valgdagen den 23. mars.
Av samme grunn må vi anta at det blir en god del mer fart i den israelske valgkampen fra midt i februar av. For da begynner partiene på alvor å prøve å rekruttere velgere.
 
Småpartier til venstre, statsminister-rivaler til høyre
I lys av dette er det egentlig litt for tidlig å prøve å summere opp fremherskende trender i den israelske valgkampen. Det vil alltid kunne skje ting som forandrer de tidlige trendene og snur bildet i helt andre retninger. Men med alle mulige forbehold skal jeg nevne et par foreløpige trender:
Det er for det første tydelig at hele den israelske venstresiden er voldsomt mye mer oppsplittet enn noen gang tidligere. De har ingen samlende statsminister-kandidat som kan konkurrere med Benjamin Netanjahu. Og de har ingen store parti-konstellasjoner, bare mange små-partier.
For det andre er det tydelig at høyresiden har omtrent tre statsminister-kandidater. Det gjelder for det første sittende statsminister, Benjamin Netanjahu og Likud-partiet, for det andre Likud-avhopper Gideon Saar, som har stiftet avhopper-partiet Nytt Håp (= Tiqva Khadasja). For det tredje gjelder det Naftali Bennet og populist-partiet Jamina (= Til Høyre).
 
Stemmer venstresiden på høyre-folk?
Mye tyder på at den israelske venstresiden er så frustrert at de kommer til å samle seg om en av høyreside-kandidatene i håp om i det minste å bli kvitt Bibi. Slagordet «Samme hvem, bare ikke Bibi», høres fremdeles hyppig fra frustrerte nøkkelpersoner på den israelske venstresiden.
Men meningsmålingene tyder på at de som støtter Bibi, likevel bikker frem og tilbake et sted like under grensen til å kunne greie 50 prosent av de 120 folkevalgte i Knesset.