Jesus ba de tolv apostler som han utvalgte, å forkynne det samme som ham: «Himlenes rike er kommet nær»! (Mat,10,7). Denne forkynnelsen var en frelsesforkynnelse. Ved omvendelse og tro fikk mennesker så del i denne frelsen. Men Jesus forkynte ikke bare frelse, men også lønn. Frelse vil han gjerne gi til dem som ikke kjenner ham, mens lønn vil han gi til dem som kjenner ham.
Frelse er noe Jesus vil gi her og nå. Sakkeus fikk derfor høre: «I dag er frelse blitt dette huset til del» (Luk 19,9). Lønn er imidlertid noe Jesus vil gi i fremtiden. Disiplene fikk derfor høre: «Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning» (Mat 16,27).
Kriteriet for å motta frelse og lønn er altså forskjellig. Frelsen mottas ved tro, mens lønnen mottas etter gjerninger. Likevel er det en nøye sammenheng mellom frelse og lønn, slik som det er mellom tro og gjerninger. Både frelsen og lønnen er nåde fra Gud. Av den grunn må Guds folk utbryte til sin Gud: «Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss» (Jes. 26,12).
Denne sannheten gikk i glemmeboka for mange i Israel. Fortjenestetanken ble derimot veldig utbredt. Fariseerne var eksponenter for denne tankegangen. Vi ser den illustrert i den hjemmeværende sønnens uttalelse: «Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine» (Luk 15,29). Den samme tankegangen møter vi i lignelsen om arbeiderne i vingården: «Disse siste har bare arbeidet èn time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete»! (Mat 20,12). Jesus får fram i denne lignelsen at i hans rike er det ikke snakk om fortjeneste, men om lønn.
Adgang til hans rike får vi ved frelsen, men vår plass i dette riket avhenger av lønnen. Kristi verk for oss er grunnlaget for vår frelse, mens Kristi verk i oss er grunnlaget for vår lønn. Allerede i Salm. 45,14 møter vi dette: «Overmåte herlig er kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull». Denne brudestasen omtales også i Åp 19,8, der det sies: «Det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger». Disse gjerninger blir nøye registrert av Herren.
Jesus sa: «Den som gir èn av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn»! Ikke bare den enkelte gjerning, men også motivet bak den glemmer ikke Herren. Derfor sa han i Bergprekenen: «Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen» (Mat 6,1).
Øyentjeneste er å søke en form for tom ære. Bedre er det da med gudstjeneste, siden Jesus sier: «Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære» (Joh 12,26). Talen om frelsen gjør oss takknemlige, mens talen om lønnen vekker oss til ansvarsbevissthet. Moses viste virkelig ansvar i Egypt: «Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk, enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen» (Heb 11,25-26).
Med dette i sikte lærte Moses å foreta de rette prioriteringer. Vi trenger det samme i dag, så vi ikke løper fra vårt ansvar. Paulus uttrykker seg slik: «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til» (Fil 3,13-14).
Ikke alle er innstilt slik. Derfor blir det forskjellig lønn når Herren kommer igjen. Jesus talte både om en profets lønn og en rettferdig manns lønn. Johannes var en av dem som hørte denne utsendelsestalen av Jesus. Hellig frykt fylte ham med tanken på oppdraget. Siden kunne han skrive dette: «Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn»! (2Joh 8).
