På sin andre misjonsreise traff apostelen Paulus på et ektepar, som skulle få stor betydning for ham. Det var en jøde en jøde ved navn Akvilas og hans kone Priskilla. Hun ble også kalt for Priska. Dette ekteparet hadde bodd i Roma, men måtte forlate byen da keiser Klaudius år 49 e.Kr. befalte at alle jøder skulle forlate Roma. De hadde nettopp kommet til Korint, da Paulus kom dit på sin andre misjonsreise. Om de var frelst da Paulus møtte dem, eller de ble det ved Paulus’ tjeneste vet vi ikke med sikkerhet. Det nevnes jo at Akvilas var født i Pontus. På pinsedagen var det tilreisende fra Pontus, et område ved Svartehavet, som hørte Peter forkynne. Apg. 2:9. Muligens ble de også frelst ved Paulus’ forkynnelse i synagogen i Korint. For der overbeviste apostelen jøder og grekere. Apg. 18:4.
Ett er imidlertid sikkert: Verken Peter eller Paulus frelste Priskilla og Akvilas, men Jesus. Hos Jesus møtte dette ekteparet kjærlighet. De erfarte hva han sa: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut». Joh. 6:37. Da ble det naturlig for dem å vise samme sinnelag. De ble ikke utkastere av mennesker, men mottagere. Paulus bodde hos dem. Men Paulus opplevde også en annen viktig side ved dem. De arbeidet ikke mot ham, men med ham. I Korint arbeidet de alle tre sammen som teltmakere. Men dette var ikke bare tilfelle yrkesmessig. I Rom. 16:3 kaller Paulus dem «mine medarbeidere i Kristus Jesus». De sto altså åndelig talt sammen med Paulus og kjempet for troen på evangeliet. Derfor dro de sammen med Paulus, da han forlot Korint. Apg. 18:18.
Men da Priskilla og Akvilas var kommet med Paulus til Efesus, dro de ikke videre med apostelen, men ble værende der i byen. Der hadde de tydeligvis oppgaver, fordi det var en stor jødekoloni i Efesus. I byens synagoge støtte de på en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en veltalende mann. Apg. 18:24. De gikk for å høre Guds ord som han forkynte. Denne trangen etter Guds ords forkynnelse, var et klart kjennetegn på at ekteparet var Guds barn. For «den som er av Gud, hører Guds ord». Joh. 8:47. Men de hadde ikke bare åndelig trang. De hadde også åndelig forståelse. Det bar også bud om at de hørte til i Guds rike. Jesus talte jo om å «forstå med hjertet og omvende seg». Joh. 12:40. Når de hørte Apollos, merket de at det var noe som manglet. Da ba de ham til seg, og la Guds ord nøyere ut for ham. Apg. 18:26. De kritiserte altså ikke predikanten ned i støvlene, men hjalp ham til rette. Dette viser at Kristus hadde vunnet skikkelse i dem. Her kan vi lære noe av dette gudhengivne ekteparet. For vi får jo denne oppfordringen av apostelen: «Ta dere derfor av hverandre, likesom også Kristus tok seg av oss, til Guds ære». Rom. 15:7.
Dette ekteparet må igjen ha vendt tilbake til Roma, for i Romerbrevet skriver Paulus: «Hils Priska og Akvilas». Rom. 16:3. Også i Roma fikk de nyte godt av dem. Likesom i Efesus, stilte de sitt hus til disposisjon for menigheten. De troende fikk altså husrom, fordi det var hjerterom hos dem. Nettopp til menigheten i Roma, kom jo Paulus med denne oppfordringen: «Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet»! Rom. 12:13. Skulle de gjøre det, kunne de bare se på Priskilla og Akvilas. De var forbilder for de troende. Ja, Paulus sier om disse to: «De har våget sitt eget liv for mitt». Rom. 16:4. Både i Korint og Efesus opplevde Paulus motstand. Men dette ekteparet sto med ham i tykt og tynt. Apostelen takket Gud mye for dem. Men ikke bare ham: «Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem». Rom. 16:4. Ekteparet var av jødisk herkomst, men viste også offersinn og hjelpsomhet også overfor de med en annen bakgrunn. Alt i alt viser ekteparet Priskilla og Akvilas oss at vi skal være gode forbilder for hverandre i Guds menighet.
