Guds ords inspirasjon og autoritet
Av Charles Hansen 2014
Gud har talt til menneskene gjentatte ganger i historien. Hebr. 1:1-2.
Guds ord har dermed kommet til oss både muntlig og skriftlig. 2.Mos.
20:22. 24:12. Gud taler fremdeles gjennom nådegavene. Apg. 2:14-18. Men
den skriftlige åpenbaring som Gud har gitt oss i Skriften, er avsluttet.
Av den grunn taler apostelen Paulus om at han var satt til "å fullføre
Guds ord". Kol. 1:25
The tower of David i Jerusalem
Og apostelen Johannes sier: "Dersom noen legger noe til dette, da
skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om
i denne boken. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske
bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige by".
Åp. 22:18-19.
Noen tilleggsskrifter som Koranen og Mormons bok trengs
derfor ikke. Skriften er komplett. Bak Skriften står Herren selv. Han er
dens hovedforfatter. "Hele Skriften er innåndet av Gud" heter det i
2.Tim. 3:16. Men han har brukt omkring førti skribenter for å nedskrive
de 66 bøker vi har i GT og NT. Felles for disse skribentene er at de var
jøder.
Unntaket er bare legen Lukas, som har skrevet to av de hellige
skrifter. Kol. 4:7-18. Men også hedningen Lukas levde i en jødisk
kulturkrets. Derfor kan det hete: "Hva fortrinn har da jøden? Eller hva
gagn er det i omskjærelsen? Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord
ble betrodd dem". Rom. 3:1-2. Jøder har ikke bare nedskrevet Guds ord
som prosa og poesi, men deres skriftlærde har tatt vare på det i sine
avskrifter med en ufattelig nøyaktighet. Matt. 5:18.
Når nådegavene brukes i menigheten, er det under ulike mål av
inspirasjon. 1.Kor. 13:9. 14:2. Når det gjelder Skriftens
inspirasjonsnivå, er det helt enestående. David sier i Salm. 12:7:
"Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i
jorden - sju ganger renset". Vi forstår av dette at Guds ord kan
anbefales på det varmeste. En oppfordres slik i Jes. 34:16: "Se etter i
Herrens bok og les"! Skriften er nemlig troverdig ned til den minste
detalj. På grunnteksten står det i 2.Tim. 3:15: "Helt fra barndommen av
kjenner du De hellige bokstaver, som kan gjøre deg vis til frelse ved
troen på Kristus Jesus".
Skriftens hovedhensikt er å gi menneskene et møte med Frelseren.
Joh. 5:39-40. Han som kalles Guds ord kan vi få møte
ved troen i Guds ord, siden det gir fra seg ånd og liv. Åp. 19:13. Joh.
6:63. Men Skriften har også en videre hensikt. Guds ord er "nyttig til
lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i
rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand
til all god gjerning". 2.Tim. 3:16-17. Til dette trengs mer enn
bruddstykker av Guds ord. Salmisten sier det slik: "Summen av ditt ord
er sannhet". Salm. 119:160.
For Jesus var Skriften en autoritet. Da djevelen angrep ham i ørkenen,
svarte han derfor den onde med ordene "det står skrevet". Luk. 4:4.8.10.
Men ikke bare Jesu ord, men også apostlenes ord i Skriften har
autoritet. Jesus sa til dem: "Den som hører dere, hører meg, og den som
forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham
som har sendt meg". Luk. 10:16. Apostlenes lære er dermed ikke på
kollisjonskurs med Kristi lære, men en utdypning av den. Joh. 16:12-13.
For Jesus selv var Guds ord helt avgjørende. "Skriften kan ikke gjøres
ugyldig", Joh. 10:35, sa han.
Den samme innstilling hadde Paulus. Hans vitnesbyrd overfor
landshøvdingen Feliks var: "Jeg tror alt det som er
skrevet i loven og profetene". Apg. 24:14. Opplevelser kan være viktige
nok for en troende. 2.Pet. 1:17-18. Men Skriftens ord er viktigere.
"Desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på.
Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram
og morgenstjernen går opp i deres hjerter", 2.Pet. 1:19, sier Peter.
Guds ord er altså den rettesnor vi har å holde oss til. Gal. 6:16.
1.Kor. 4:6. Viktig er det derfor at forkynnelsen som lyder, er i samsvar
med Guds ord. 1.Pet. 4:11.
Det tok ca. 1600 år å nedskrive hele Skriften på hebraisk, arameisk og
gresk. Om det er tre språk i Skriftens grunntekst, så er den tydelig en
jødisk bok. Himmelretningene som omtales, har Israel som utgangspunkt.
Jes. 43:5-6. Og skikkene som beskrives, er jødiske. Joh. 21:20. Luk.
21:28.
Men Herrens bok er også en profetisk bok. Det er Gud som kjenner
enden fra begynnelsen, som har inspirert de ulike skribentene. I våre
dager våker Herren over sitt ord, slik at han fullbyrder det. Jer. 1:12.
Guds ord bør vi sannelig akte på. Slik profeten Jesaja uttrykker det:
"Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som
hvisker og mumler! - da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin
Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende? Til ordet og til
vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er
det ingen morgenrøde for dem". Jes. 8:19-20.