På nittitallet ble det arrangert konferanser for Jesus-troende jøder flere ganger i løpet av året. Til disse konferansene kom hele familier og ellers folk i alle aldere. Menighetene var såpass små at man ved å delta ble kjent med folk fra nord til syd og følte at man hadde en slags «oversikt» over det messiansk-jødiske miljøet.
Etter hvert vokste menighetene til å bli så mange at de arrangerte konferanser menighetsvis. De anledningene man hadde til å treffe folk på tvers av menighetstilhørighet var begrenset til dagssammenkomster i.f.m. jødiske høytider eller på internasjonale arrangementer som f.eks. Jerusalemsmarsjen.
De som fortsatt hadde felleskonferanser var barn og ungdom. Barn hadde leirer i sommerferien og i noen av de lengre skoleferiene i.f.m. hanukka og jødisk påske. Ungdommer hadde mange fellesarrangementer i løpet av året både for de som var tenåringer og for soldater. Mange ungdommer får også muligheten til å treffe andre troende utenfor landets grenser. Det har blitt satset stort på arrangementer for barn og ungdom ettersom det er de som skal «bringe arven videre».
Mange av de som tilhørte det messiansk-jødiske miljøet på nitti-tallet var førstegenerasjons troende. Det er mange utfordringer i det å skulle «tråkke opp nye stier» og ansvaret for undervisning og veiledning lå på de som var pastorer og ledere. I Israel opplever vi nå et generasjonsskifte på pastor- og leder-plan.
I februar ble det arrangert en seniorkonferanse for første gang og denne var så vellykket at det ble arrangert en til i juli. Nedre aldersgrense var 65 år, men de fleste var mye eldre. De som kom på disse konferansene var folk som har stått i bresjen for den messiansk-jødiske bevegelsen i Israel.
Konferansen fant sted på Yad HaSmona. Den begynte en søndag ettermiddag og varte til onsdag ettermiddag og det var ca. 60 personer som kom fra hele landet for å tilbringe tid sammen.
Det man er vant med fra «vanlige» konferanser er at det er bibeltimer utover dagen og kvelden og ofte en pause på noen timer etter lunsj. Denne konferansen var annerledes.... Det begynte ankomstdagen med registrering og innkvartering fra klokka fire om ettermiddagen. Kveldsmaten varte i to timer mellom klokka seks og åtte om kvelden. Deretter var det lovsang i to timer.
Dagen etter begynte med frokost mellom klokka sju og ti. Deretter var det «kunstnerisk aktivitet» i to timer. Det var blyanter, fargestifter, krittstifter, tusjer,pensler, vannfarger, akrylmaling og et utvalg av papir og annet egnet underlag for kunstnerisk utfoldelse. Dette foregikk ute under et stort skyggetak. De fleste var litt nølende til å begynne med, men etter litt oppmuntring var de fleste igang med sitt valg av fargetype og underlag.
Fordelen med å bli eldre er at man er mindre opptatt av hva folk synes om en. Det var grunnen til at det ble mye latter og artige samtaler mens underlaget tok til seg stadig mer farge. De ferdige resultatene var på ingen måte imponerende, men veldig varierte. Det i seg selv var en nydelig påminnelse om en mangfoldig Gud.
Lunsjen varte i to timer og om ettermiddagen kom en hyggelig kar fra nabokibutzen, Kiryat Anavim, og holdt foredrag om de siste oppdateringene m.h.t. Dødehavsrullene.
Om kvelden var det satt av to timer til middag og deretter var det en nydelig konsert med Sheli Mayers. Hun har skrevet både tekst og melodi til mange av de sangene som synges i messiansk-jødisk sammenheng og hun hadde blitt bedt om å fortelle litt om historien bak noen av sangene Det var både rørende og inspirerende og alle var selvfølgelig invitert til å synge med.
Påfølgende dag var det utflukt til to ulike destinasjoner som ligger rett ved. Gruppen ble delt i to slik at alle fikk med seg begge stedene. I Israel har man flere TV-kanaler med separate nyhetsteam. Den mest populære heter Kanal 12 og de har sitt studio rett ved Yad HaSmona. Den første gruppa skulle få omvisning der på formiddagen og den neste skulle bli vist rundt på ettermiddagen.
På toppen av den muslimske landsbyen Abu Gosh ligger et lite kloster. Dette er etter tradisjonen stedet hvor paktens ark ble oppbevart før David hentet den opp til Jerusalem. Her har de fått laget en bibelsk multimediapresentasjon. De respektive gruppene fikk oppleve dette enten på morgenen eller om ettermiddagen.
Etter middag var det igjen tid for et par timer med lovsang. Dagen etter foregikk i et behagelig tempo fram til avreise etter lunsj. Som det går fram av programmet så var det ikke en eneste bibeltime......Konferansen hadde som mål å bringe seniorene sammen til noen dager med hvile, god mat, hyggelig selskap og gode samtaler.
Selvsagt var det «bibeltimer», men ikke på tradisjonelt vis. Når man «har vandret med Herren» i hele sitt liv så er det naturlig at samtalene dreier seg om hvordan «Herren har ledet». Den eldste deltageren var Shosh Navon. Hun stilte opp med gåstol i en moden alder av 93. Shosh hadde fått med seg den første konferansen i februar og hadde ingen planer om å la den neste gå fra seg. En av kveldene ble hun invitert til å lese opp et lite sammendrag av hvordan hun hadde opplevd den første konferansen:
«Jeg kom på konferansen og fikk se folk som jeg ikke hadde sett på en evighet av tid. Vi ble fort en sammensveiset familie. Dette var fantastisk for jeg har vært i andre sammenhenger hvor eldre kommer sammen og der har jeg opplevd at det fort dannes små klikker som ikke nødvendigvis bryr seg med andre. Når konferansen er over går hver til sitt. Konferanser for folk i «gullalderen» burde arrangeres oftere for livet «smiler ikke» alltid til oss lenger og en kjær bror eller søster kan plutselig ha forlatt denne verden. Vi har samtalt under måltidene og mellom måltidene på de ulike aktivitetene og dette har knyttet oss sterkere sammen. Vi har ganske enkelt tilbragt HELE DAGENE sammen.»
