7. oktober 2023 blir stående som en merkedag i historien, ikke bare for jødene og Israel, men for hele den frie verden som Norge er en del av.
Samme dag rykket Palestina-venner ut og lovpriste massakren som en heroisk innsats. Palestinere hadde brutt ut av fengselet. Regjeringen avviste å definere Hamas som en terrorgruppe.
Senere ble denne linjen fulgt opp med at kongen ble nektet å sende sine kondolanser til Israel, palestinaflagget vaiet fra Oslo rådhus, flere titalls organisasjoner samlet seg i solidaritet med palestinerne utenfor Stortinget og regjeringen anerkjente Palestina som en stat.
Deretter ble det vedtatt å øke bistanden til palestinerne, til det samme budsjettet som belønner terroristene som utførte massakren.
Samtidig vedtok Oljefondet å boikotte et stort amerikansk selskap fordi de produserte anleggsmaskiner som ble brukt av israelske myndigheter i Judea og Samaria. Det illustrerer urettferdigheten.
Rop om «Ingen sionister i våre gater!» kan fremdeles høres i norske byer. Tidligere er markeringen av Krystallnatten kuppet av den politiske venstresiden. I år ble markeringen av 7. oktober også kuppet.
Om vi tier stille i en tid som denne, får jødene hjelp og redning fra en annen kant.
Det skulle være en selvfølge å ta avstand fra folkemord på jøder, uavhengig av ideologisk og politisk tilhørighet. Slik er det ikke.
Slik ble 7. oktober 2023 en begynnelse på noe vi ikke aner rekkeviddene av. Jøder utsettes for terrorangrep i den frie verden. Mange norske jøder lever i frykt, og noen rømmer landet.
For Ordet & Israel er profetordet en hovedsak. Profetordet inneholder to hovedspor, det ene inneholder forutsigelser om en økende urettferdighet som ender med dom, det andre handler om Guds ord og løfter om fremtid og håp. Og i alt dette er Israel en absolutt hovedsak.
8. oktober. Profetordet står fast, både når det gjelder forutsigelser om undergang og løftene om frelse og frihet. Det gjelder Israel og alle oss andre. Det eneste ubesvarte spørsmålet er hvordan du og jeg forholder oss til det og responderer.
Guds ord utfordrer oss og setter oss på valg, og valgene vi tar får konsekvenser – både for dette livet og for evigheten.
I fortellingen om Ester, sier hennes fosterfar til henne: «Om du tier stille i en tid som denne, får nok jødene hjelp og redning fra en annen kant. Men du og din slekt vil gå til grunne.»
Det samme gjelder i dag. Gud har en plan for landet sitt og folket sitt, og denne planen vil han virkeliggjøre og fullføre. Om vi tier stille i en tid som denne, får jødene hjelp og redning fra en annen kant.
- Artikkelen har tidligere ståtte på trykk i avisen Dagen.
