Året var 538 før Kristus og Dareios, Ahasverus’ sønn var i sitt første regjeringsår. Da leste Daniel fra profeten Jeremias:
«Hele dette landet skal bli til en ødemark og til skrekk, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år. Når de sytti årene er fullført, skal det skje, Jeg skal straffe Babels konge og det folkeslaget, kaldeernes land, for deres misgjerning», sier Herren. «Jeg skal ødelegge det for alltid.» (Jer. 25,11–12)
Dette førte Daniel inn i en periode av bønn og faste. Han bekjente sine egne synder og sitt folks synder. Hans bønn kan vi lese i Daniel 9 fra vers 4 til 19. Han åpnet sitt hjerte og holdt ingen ting tilbake. Vi har syndet og gjort ondt, vi har vært ugudelige og gjort opprør, vi har veket av fra dine bud og dine dommer. Derfor rammet Guds dom folket og de ble ført i fangenskap til Babylon.
Da kom engelen Gabriel. Det skjedde ved tiden for kveldsofferet. Det hadde ikke funnet sted noe kveldsoffer på et halvt århundre etter at tempelet ble ødelagt i 586f.Kr. Det var som om Gud ved å sende engelen på denne tiden ville minne om sin nåde og kjærlighet til sitt folk.
Åpenbaringen om de sytti år-ukene for Israel
I Daniel 9 møter vi en av de viktigste endetidsprofetier i Det gamle testamentet:
Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige by til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet og til å salve Det Aller Helligste. Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker og sekstito uker. Gaten og vollgraven skal bli bygd igjen, men i tider med trengsel. Etter de sekstito ukene skal Messias bli utryddet. Ingenting skal Han ha. Folket til en kommende fyrste skal ødelegge byen og helligdommen. Slutten på det skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt. I én uke skal han stadfeste en pakt med de mange. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På avskyelighetens vinge skal det komme en som ødelegger. Det skal vare inntil den fastsatte enden skal bli utøst over den som ødelegger. (Dan 9,24–27)
Jeg tolker denne profetien bokstavelig og historisk, og at den syttiende uken er adskilt fra de andre med en lang tidsperiode eller et gap, menighetens tidsalder. Den siste uken faller sammen med trengselstiden før Jesu Kristi andre komme. Uttrykket: sytti uker er oversatt fra det hebraiske: shabuim shibim, på norsk: sytti sjuere. Det står ikke nærmere hva slags sjuere det er snakk om. Det er kun når man tolker dette som år og at det er snakk omen periode på sytti ganger sju år, at profetien gir mening.
Man må også forutsette at det er snakk om et profetisk år bestående av trehundre og seksti dager. Årene kan derfor ikke uten videre legges inn i den gregorianske kalenderen. I Daniel 9,24 står det klart at disse sytti ukene gjelder: ditt folk og din hellige stad, med andre ord Israel og Jerusalem. Ifølge dette verset er det seks viktige ting som skal finne sted i perioden:
1. Innelukke overtredelse
Den mest trolige fortolkningen er at Israels frafall, synd og villfarelse gjennom historien vil kulminere og komme til en ende i løpet av de sytti ukene.
2. Gjøre slutt på (sette segl for) syndene
Uttrykket gjøre slutt på eller forsegle betyr å sette i fengsel, det er det samme ord som er brukt i Daniel 6,18 og Job 9,7. Betydningen må være at Israels synder skal møte sin dom, bli tilgitt og fjernet.
3. Gjøre soning for misgjerning
Dette peker etter all sannsynlighet på Jesu kors, hvor Kristus forsonte Israel, så vel som resten av verden med Gud.
4. Føre fram evig rettferdighet
Dette kan peke på Kristus i Hans første komme. Men på bakgrunn av de mange messianske profetier som ser rettferdigheten som noe som skal fylle jorden ved Kristi andre komme, kan denne profetien få sin endelige oppfyllelse når Messias kommer for å opprette sitt tusenårige rike.
5. Besegle syn og profet
Dette kan bety at det skal bli slutt på den direkte åpenbaringen gjennomsyn og muntlig profeti. Uttrykket å besegle antyder at ikke noe mer skal tilføyes enn det som har blitt forutsagt og som har fått guddommelig stadfestelse og anerkjennelse gjennom profetiene som er oppfylt.
6. Salve det aller helligste
Den mest sannsynlige tolkningen er at det peker fram mot salvelsen av tusenårsrikets tempel. Det inkluderes dermed som en del av det som skal skje i løpet av de sytti år-ukene.
Oppfyllelsen av de sekstini ukene.
Nøkkelen til fortolkningen av Daniel 9,25 finner vi i uttrykket fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut. Spørsmålet er når man skal tidfeste denne hendelsen. Av de minst fire erklæringene som er nevnt i Bibelen angående gjenoppbyggingen av Jerusalem og tempelet, tror jeg det peker på befalingen Nehemja fikk av Artaxerxes Longimanus i 445 f.Kr. (Neh. 2,1-8).Den handlet spesielt om å bygge opp igjen Jerusalem.
Verset introduserer to perioder som følger umiddelbart etter hverandre. Den første perioden er på sju uker eller førtini år, og den andreperioden er på sekstito uker eller firehundre og trettifire år. Det gis ingen klar begrunnelse på hvorfor dette tidsavsnittet er delt i to perioder, bortsett fra at det står Gaten og vollgraven skal bli bygd igjen, men i tider med trengsel. En forklaring kan være at det tok en generasjon å bygge opp murene før oppbyggingen av resten av byen kunne begynne.
Et forsøk på å framsette en mulig kronologi i denne perioden ble gjort av Sir Robert Anderson i boken The Prince to Come, og tar utgangspunkt i år 445 f.Kr. Han regnet så framover for å finne ut når de sekstini år-ukene sluttet og kommer fram til år 32 e.Kr. Anderson hevder at de sytti ukene begynte på den første nisan, eller 14. mars 445 f.Kr. og endte den6. april 32 e.Kr., på den tiende nisan. Det er vanlig å datere Kristi død til år 33: etter de sekstito uker skal Messias bli utryddet.
Den syttiende uken.
Det er ikke mulig å foreta en bokstavelig fortolkning av Daniel 9,27 om man ikke legger oppfyllelsen til Jesu Kristi andre komme. Man vil ikke finne noen sjuårsperiode i tiden etter Jesu død som inneholder alt det det som herblir profetert om. Det må derfor være en parentes mellom år-ukene sekstini og sytti.
Den syttiende uken begynner med at Han skal stadfeste en pakt med de mange. Det første spørsmålet er: Hva er identiteten til han som stadfester pakten? Det er to fyrster som nevnes i versene foran. Den ene er Messias og den andre er en fyrste som kommer fra Romerriket. Vers 26 forteller om folket som skulle ødelegge byen og helligdommen, altså romerne, og at det skal skje ved en fyrste fra dette folket. Fra det romerske imperium skal det komme en fyrste som skal inngå en pakt med Israel. Denne fyrsten er identisk med det lille horn i Daniel kapittel 7; syndens menneske i 2. Tessalonikerbrevkapittel 2 og dyret som stiger opp av havet i Åpenbaringen 13.
Uttrykket om at en pakt skal gjøres fast for de mange refererer sannsynligvis til de vantro jødene som vil opprette en pakt med fyrsten som skal komme. At det er jøder det gjelder, forstår vi ut fra uttrykket ditt folk i vers 24. Daniels syttiende uke er en sjuårsperiode som ligger mellom menighetens bortrykkelse og Jesu Kristi andre komme. Den syttiende uken er dermed en tidsperiode for de store hendelsene som beskrives i Åpenbaringens kapittel 6til 19. Uken starter med at Israel signerer en sjuårig fredspakt med Antikrist.
Det er denne perioden Jesus referer til som den store trengsel i Matt 24,15–26. Daniels syttiende uke avsluttes med at den som ødelegger selv blir ødelagt. Dette beskrives i Daniel 7,26: Men retten skal bli satt, og de skal frata ham herredømmet for å ødelegge og utslette det for all tid.
Verdenshistorien fra Darius til endetiden
De siste tre kapitler hos Daniel inneholder en profetisk åpenbaring om framtiden som er ikke har noen parallell i Skriften. Kapittel 10 – 11,1 danner en innledning og beskriver hvordan Daniel får et syn av Guds herlighet og hører profetier om Persia og Grekenland. Kapittel 11,2 – 35 dekker Daniels nære framtid fra Darius til Antiokus Epifanes og er dermed oppfylt historie. Fra11,36 – 12,4 beskriver den fjerne framtiden like før Kristi andre komme. De første 35 vers i kapittel 11 inneholder utrolig detaljerte profetier som alleer oppfylt i historien. Nærmere 135 i alt. De utgjør en imponerende introduksjon til det som nå følger.
Antikrist og profetier om endetiden
Fra Daniel 11,36 beskrives kongen som skal gjøre som han selv vil. Slik jeg forstår profetordet er dette Antikrist, den kommende romerske verdenshersker.
I vers 37 leser vi: Han bryr seg ikke om den Gud hans fedre tjente. Det kan også oversettes: Han bryr seg ikke om de guder hans fedre tjente. Det er altså ikke snakk om Israels Gud, men det flertall av guder som ble dyrket i Romerriket. I samme vers står det også: han bryr seg heller ikke om kvinners lengsel eller noen annen gud. Dette har vært tolket på ulike måter. Noen har tolket dette som en referanse til Tammuz(Adonis), en kult i Syria som var særlig populær blant kvinner. Andre har forstått det til å bety at Antikrist, når han står fram, vil være homofil. Den mest sannsynlige forståelsen, slik flere bibelfortolkere ser det, er at kvinners lengsel er det sterke ønsket gudfryktige jødiske kvinner hadde til å bli mor til den lovede Messias (1 Mos 3,15). Antikrist vil hate alle guder, selv Guds Sønn Jesus Kristus. Han vil selv være gud.
Daniel 11,36 – 12,1 beskriver avslutningen av hedningenes tider, spesielt den store trengsel. Trass i støtte fra Satan går alliansen mellom verdensrikene i oppløsning og ender i en verdenskrig som får sitt klimaks i Jesu Kristi andre komme. Satan vil ikke lykke i å utrydde det Israelske folk. En gudfryktig rest vil være rede når Messias kommer tilbake.(Sak 12,10. 13,8-9).
Oppstandelsene
Daniel 12,2-3 beskriver to oppstandelser «noen skal våkne til liv og andre til skam og evig avsky». Jeg tror at den første oppstandelsen finner sted før tusenårsriket og den andre etter tusenårsriket (Åp. 20,11-15) Den første avde to, oppstandelsen til liv, har blitt forstått ulikt blant konservative bibelfortolkere. Noen tror at teksten ikke snakker om oppstandelse i det hele tatt, men er et uttrykk for at det frelste nasjonen Israel står opp til nytt liv. Til grunn for dette ligger oppfatning av at de gammeltestamentlige hellige er med i oppstandelsen når Jesus henter sin menighet før trengselstiden.
Slik jeg forstår profetordet, er det ikke noe bibelsted som lærer at de gammeltestamentlige hellige vil stå opp når den kristne menigheten rykkes bort.
John F. Walwoord sier det slik: «Det er derfor å foretrekke å se deres oppstandelse som noe som skjer samtidig med gjenopprettelsen av den levende nasjonen, med det resultatet at det gjenoppståtte Israel og de som fremdeles er i sine naturlige kropper og som blir utfridd ved Jesu Kristi andre komme, sammen vil etablere Israel i landet idet tusenårsriket som følger.» (Walvoord: Daniel, The key to Prophetic Revelation. Chicago: 1974)
Sammen med de gammeltestamentlige hellige vil også martyrene fra trengselstiden stå opp igjen (Åp. 20,4).
Hvor lenge er det til enden?
Daniels bok avslutter med at tre perioder beskrives: en tid, tider og en halv tid, 1290 dager og 1335 dager. Hva ligger bak disse angivelsene? Den første nevnes også i Daniel 7,25-26 og refererer til den sisteperioden før Jesu Kristi komme og avslutningen på endens tid. Daniel beskriver dette på en dramatisk måte: Når det hellige folkets makt er blitt fullstendig knust, skal alt dette blir fullendt. (12,7b)
Selv om Daniel ikke forklarer de to neste periodene, er det tydelig at Kristi andre komme og etableringen av hans kongerike krever tid. Perioden på 1260 dager eller 42 måneder hver på 30 dager avsluttes med selve gjenkomsten. Deretter følger dommen over nasjonene (Mat 25,31-46) og samlingen og dommen over Israel (Esek. 20,34-38). Når det har gått 75 dager etter Kristi gjenkomst, er alt dette fullført og det tusenårige riket er formelt opprettet. De som når fram til 1335 dager kalles derfor «salig».
Daniel fikk høre at han skulle hvile og oppstå til sin arvedel ved dagenes ende. Og vi er fylt av takk for hva denne høyt elskede mannen fikk åpenbart fra den treenige Gud om verdenshistorien. Uten Daniel ville det profetiske fremtidsbildet manglet både de store linjene og mange detaljer.
Leif S. Jacobsen
