Våg å stå som Daniel, hjelp fra himmelen vent! Fatt som ham et hellig forsett. Gjør det fritt bekjent.
Hvem husker ikke sangen fra barneårene. Daniel var det store forbildet. Han var helten. Særlig for guttene. Og skulle man ha kjønnsbalanse, dersom det ordet var funnet opp på den tiden, sang man: Jeg vil ligne Daniel og jeg vil ligne Rut. For Rut hun var så god og sann, og Daniel var en modig mann. Men virkeligheten bak de uskyldige barnesangene var nok vesentlig tøffere enn det et barnesinn kunne forestille seg.
Hvem var Dareios?
Selv om fortellingen om Daniel i løvehulen er en av de mest kjente i bibelen, har bibelfortolkere brukt mere tid på å finne ut hvem Mederen Darius var enn på selve hendelsene som beskrives i kapittel 6.
Historien forteller oss at Babylon ble erobret av guvernør Ugbaru som ledet armeen til perserkongen Kyros den kvelden Belsasar holdt sin fest. Da Babylon falt 11. oktober 539 f.Kr. var Kyros med sine tropper ved Opis. Først vel to uker sener kom han til Babylon der han innsatte en mann ved navn Gubaru til å styre byen på sine vegne.
Dersom denne gjengivelsen av de historiske hendelser er korrekt, er det ikke plass for noen ved navn Darius i Babylon. Derfor er det gjort mange forsøk på å forklare hvem Darius var. Noen legger dette til grunn for å hevde at Daniels bok er et falsum skrevet i det andre århundre før Kristus av en som utga seg for å være Daniel. Blant konservative bibelfortolkere man identiteten til Darius enten som Gubaru som Kyros innsatte som hersker over Babylon, eller at Darius er et annet navn på Kyros.
Riksråder og satraper
Darius ville ha kontroll over kongeriket og innsatte derfor tre riksråder og 120 satraper. Daniel ble den fremste av riksrådene, fordi det var en høy ånd i ham. Dette førte snart til misunnelse fra de andre to, og de fikk med seg satrapene til å legge en felle for Daniel. De fant ingen ting i hans administrasjon å sette fingeren på, og spionerte derfor på hva Daniel gjorde utenom jobben. Da oppdaget de at Daniel tilba Israels Gud. Dette ville de bruke mot ham. De fikk kongen til å utforme en lov som sa at aller som i løpet av de neste 30 dager tilba noen andre enn kongen, skulle kastes i løvehulen.
Bibelen sier at Daniel hadde vinduene åpne mot Jerusalem. Han åpnet dem ikke nå for å demonstrere mot loven. Han hadde hatt dem åpne før og han lukket dem ikke nå. Han fortsatte som før. Han lot seg ikke stanse av den nye loven. Daniel 9,2 forteller at han hadde profeten Jeremias bok hos seg. Der leser vi at Gud på en spesiell måte ville høre folkets bønn når de var i landflyktighet, (Jer 29,12). Daniels åpne vinduer mot Jerusalem var et håp om at Israels barn en dag skulle vende tilbake til Guds by.
Daniel i løvehulen
Darius ble fortvilet over det som skjedde, for han hadde hjerte for Daniel. Men medernes og persernes lov kunne ikke forandres, hvor mye kongen enn ville. Daniel ble kastet i løvehulen, men løvene rørte ham ikke. Han ble tatt levende ut neste dag. Da ble kongen glad, men også rasende på de som hadde sammensverget mot Daniel. Disse ble selv kastet i løvehulen. Situasjonen var snudd helt om og Darius ga en ny erklæring om at alle i hans kongerike skulle skjelve og frykte for Daniels Gud.
Det profetiske perspektiv
Selv om kapittel 6 gjengir en historisk hendelse, er den også et forbilde det som vil skje ved avslutningen av den perioden vi kaller hedningenes tider. Gud vil bevare sitt eiendomsfolk Israel under den store trengsel og dømme deres fiender. Guds folk la seg skremme av fiende, men holde seg nær Ham under prøvelser. Det gjelder oss alle.
Synet av de fire dyrene
Kapittel 7 har en helt spesiell plass i tolkningen av bibelens profetier. Konservative bibelfortolkere finner her den mest omfattende og detaljerte beskrivelse av framtidige hendelser vi finner i hele Det gamle testamente. Her beskrives utviklingen av de fire store verdensimperiene Babylon, Medo-Persia, Grekenland og Romerriket som og når sitt klimaks når Jesus Kristus kommer tilbake og opprett det Messianske riket.
Daniel hadde en drøm og fikk se syner i Belsasars første regjeringsår, sannsynligvis 553 f.Kr. I bokens kronologi kan dette plasseres mellom kapittel 4 og 5. Han ser fire villdyr, og vi forstår at Daniels syn er en parallell til Nebukadnesars drøm i kapittel 2. Men det er en stor kontrast mellom Daniels syn og Nebukadnesars drøm. Nebukadnesar ser verdenshistorien som en imponerende statue av et menneske. Daniel beskriver rikene som forferdelige villdyr der det siste nesten ikke kan beskrives med ord. I kapittel 2 er det Daniel som tolker drømmen. I kapittel 7 er det en engel som tolker. Kapittel 2 beskriver verdenshistorien slik mennesker ser den, mens kapittel 7 forteller historien fra Guds side i all sin umoral, brutalitet og fordervelse.
Daniel så at fire vinder pisket opp det store havet. Selv om noen tolker dette symbolsk som folkehavet, var det store havet fra et Israelsk perspektiv alltid Middelhavet. Rikene som beskrives lå rundt dette havet. Det første dyret lignet en løve og hadde ørnevinger. Ut fra parallellen til statuen i kapittel 2, symboliserer dette det Babylonske riket.
Det andre villdyret lignet en bjørn som reiste seg på den ene siden og hadde tre ribbein i munnen. En forklaring med at det reiste seg på de ene siden er kanskje at Persia, selv om det kom til sist, var det største og dominerende landet i unionen. Skriften gir oss ikke betydningen av de tre ribbein, men det kan kanskje referere til de tre store delene av den Medo-persiske union, Media, Persia og Babylon.
Det tredje villdyret lignet en leopard med fire fuglevinger og fire hoder. Ut fra parallellen til kapittel 2 symboliserer dette det Gresk-Makedonske riket. Med hurtigheten til en leopard erobret Alexander den store mesteparten av den siviliserte verden hele veien fra Makedonia til Afrika og vestover til India.
Det fjerde dyret lignet ikke noe dyr Daniel hadde sett. Det var fryktinngytende, forferdelig og sterkt. Mens ha så på dyrets horn vokste det opp et lite horn som hadde menneskeøyne og talte store ord.
Synet av Den gamle av dage
Daniel så at det ble satt fram troner og at Den gamle av dager satte seg. Tre hendelser beskrives fra vers 9 til 14. (1) I vers 9 og 10 får Daniel et syn av himmelen ved tiden for den endelige dommen over nasjonene. (2) I vers 11 og 12 ser han at det lille hornet som representerer de siste hersker i hedningenes tider blir knust sammen med sitt imperium. (3) I vers 13 og 14 beskriver Daniel det femte riket som kommer med himmelens skyer, og Menneskesønnen som mottar et evig herredømme.
Tydningen av synet av det fjerde dyret
Daniel ville vite mer om det fjerde dyret og hva de ti hornene og det lille hornet skulle bety. Blant pre-millennialister er det vanlig å tolke det fjerde dyret som Romerriket. Men om man i historien vil finne ti konger som skulle oppstå fra dette riket (vers 24), vil man leter forgjeves. Den eneste mulige tolkningen er at dette vil oppfylles i framtiden, og at de ti kongene vil stå fram i avslutningen av denne tidsalder. Dette støttes også av Åp 13,1 og 17,12.
Det lille hornet i kapittel 7
I vers 24 – 26 får Daniel en nærmere forklaring om det lille hornet, denne spesielle personen som skal stå fram ved tidenes ende for deretter å bli ødelagt når Menneskesønnen kommer. Han beskrives som en spotter som skal tale ord mot Den Høyeste, og som en forfølger som skal slite ut Den høyestes hellige, Israel. De skal bli overgitt i hans hånd for «en tid og tider og en halv tid.» Dette er en periode-angivelse vi møter flere ganger både hos Daniel og i Åpenbaringen.
I det hebraiske språk har man ikke bare éntall og flertall, men éntall, totall og flertall. Det første «en tid» står i entall. Det andre «tider» står i totall og de siste «en halv tid» i entall. Om man forstår «tider» som «år», angir uttrykket dermed en periode på tre og et halvt år. Dette er varigheten på den store trengsel, siste del av Daniels syttiende år-uke, (Dan 9,24-27). Det er den samme perioden som også angis som 1260 dager (Åp 11,3. 12,6) eller 42 måneder (11,2. Åp 13,5).
Kapittel 7 avsluttes med en triumf der riket og herredømmet overgis til folket, Den Høyestes hellige. Slik beskrives opprettelsen av tusenårsriket der Israel skal være de førende nasjon på jorden.
Væren og geitebukken
Fra kapittel 8 er Daniels bok igjen skrevet på Hebraisk etter at det fra 2,4 til 7,28 er skrevet på Arameisk, datidens diplomatspråk. Herfra og ut boken handler fortellingen om menneskenes historie i relasjon til Israel. Det første av Daniels syner som omtales i kapittel 7 er en oversikt over hedningenes tider fram til det kulminerer ved Kristi andre komme til jorden. Nå møter vi Daniels andre syn som dreier seg om de Persiske og Greske imperier i deres forhold til Israel. Under Persisk styre vendte israelittene tilbake fra fangenskap for å bygge opp igjen landet og byen Jerusalem. Under gresk dominans og spesielt under Antiokus Epifanes, ble byen og templet igjen ødelagt.
Daniel forteller at han fikk synet i det tredje året av Belsasars regjeringstid, det vil si i 551 f.Kr. og at han så seg selv i borgen Susa i provinsen Elam ved elven Ulai. De fleste bibelfortolkere mener at han befant seg i Babylon og at han i synet var forlyttet til Susa. Vers 27 kan også tyde på det. Fra vers 15 til 26 forklarer engelen Gabriel synet for Daniel. Væren symbolisere Persia og geitebukken Grekenland.
Antiokus Epifanes
Det er en tidsangivelse i vers 13 og 14 i kapittel 8 som har blitt tolket på forskjellig måte. Etter Alexander den store, som døde under en fest i Babylon bare 33 år gammel, ble hans rike delt i fire. I synet fremstilt som de fire veldige horn. Ett av disse vokste seg stort og vendte seg mot Det hellige landet, Israel. Vers 10 – 12 forteller nærmere om dette. Dette fikk sin historiske oppfyllelse under Antiokus Epifanes som regjerte fra 175 – 164 f.Kr. Han vanhelliget templet ved å sette opp bilder av avguden Zevs i Det aller helligste og ofre en råne på brennofferalteret.
Denne ødeleggelsen skulle vare i 2300 aftener og morgener. Antiokus døde i 164 f.Kr. under et militærtog i Median. Deretter ble templet renset. Om man regner tilbake 2300 dager fra dette året kommer man til 171 f.Kr. I det året ble den lovlig innsatte øversteprest Onias III myrdet, og en rekke falske prester gikk inn i embetet. Ut fra hva vi vet om Antiokus, beskriver synet i 8,1-14 hans overgrep mot Israel i de årene han regjerte.
Det lille hornet i kapittel 8
Når engelen Gabriel tyder synet (vv 15 – 25), går oppfyllelsen ut over det som skjedde med Antiokus. Det beskriver en framtidig verdenshersker. Antiokus Epifanes står som en forløper for én som skal komme i «den fastsatte endens tid». Han vil forfølge Israel og vanhellige templet slik Antiokus gjorde under Makkabeertiden. Han vil «reise seg mot fyrstenes Fyrste». Antiokus ble drept i en krig. Den siste verdenshersker, Antikrist, bli «knust uten hjelp av menneskehånd».
Daniel blir syk
Synet gjorde Daniel syk i dagevis før han igjen kunne ta seg av kongens gjøremål. Tidligere hadde Daniel tydet andres syner. Nå hadde han skrevet synet ned uten helt å forstå det han skrev, og det han hadde opplevd.
