Ikke lenge etter at Yeshua vandret på jorden, ble det jødiske folket forvist fra landet og spredt blant de andre folkeslagene. Dette markerte det andre eksilet, og det første etter fordrivelsen til Babylon over 600 år tidligere. Jødene ble spredt i øst, vest, syd og nord - akkurat slik som profetene hadde forutsagt.
Mange jøder slo seg ned i områder som senere skulle bli muslimske nasjoner – Iran, Irak, Syria, Egypt, Marokko, Jemen og andre steder. Mange av disse jødene kom til jødiske samfunn etablert i forbindelse med det første eksilet. Det er funnet jødiske gravstener i Iran som er 2500 år gamle. Jødiske samfunn blomstret i Tunisia og Libya 200 år f.Kr., og i Syria og Irak 500 år f.Kr. - altså i mange hundre år før Muhammed ble født og islam så dagens lys.
Det har bodd jøder over hele Midtøsten i over 2300 år. Historien er kompleks og sammensatt, men jødene hadde det ofte mer levelig i muslimske samfunn enn i kristne. Gjennom århundrene beveget mange jøder seg vestover og nordover til Russland og Europa, men mange vendte tilbake østover - til Hellas, Tyrkia og Midtøsten - etter å ha blitt møtt med forfølgelse og fordrivelser.
De fleste er ikke klar over at over halvparten av Israels jødiske innbyggere er jøder som ble fordrevet fra og flyktet fra muslimske land etter Israels gjenopprettelse i 1948. Dette er jøder som aldri forlot Midtøsten.
I 1947 stemte Forente Nasjoner for et forslag som gav jødene rett til å gjenopprette Israel. Da gjenopprettelsen var et faktum ble Israel anerkjent og opptatt som medlemsland i Forente Nasjoner. Jødene ble tilkjent historisk, juridisk og moralsk rett til å leve i området de var urbefolkning i og etablere en selvstendig jødisk stat der.
De mange nyopprettede arabiske statene i regionen stod samlet imot selve ideen om en jødisk stat - helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske forhold og Jerusalems status.
Da Israel ble gjenopprettet i 1948, ble de arabiske statene rasende. Samlet gikk til til angrep på den sårbare, nyfødte jødiske staten - med utslettelse som offentlig uttalt målsetting.
Jødene i de arabiske landene erfarte en faretruende oppblomstring av hensynsløs antisemittisme, og de fleste flyktet for sine liv - til Israel. Dette var i en tid der støvet etter nazistenes folkemord på de europeiske jødene ennå ikke hadde lagt seg, og kommunismen gjorde jøders liv utålelig i Sovjetunionen. Alternativene var derfor få for hundretusener av jødiske flyktninger i Midtøsten. Israel ble en nødhavn.
Kort tid etter var de 21 arabiske statene i Midtøsten bokstavelig talt jøderene.
Etter Israels gjenopprettelse i 1948 ble de jødiske samfunnene over hele regionen offer for opptøyer, pogromer og massakrer. Jødiske hjem og forretninger ble beslaglagt, bankkontoer frosset og over 850.000 jøder ble etnisk renset fra de muslimske landene. De ble fratatt sine verdier og eiendommer, og tvunget til å flykte.
I Israel begynte de med tomme hender å gjenoppbygge livene sine og kultivere landet. Og de fikk lite eller ingen hjelp utenfra. Det er bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet for hva denne gruppen jødiske flyktninger har bidratt til og oppnådd i det landet deres forfedre ble fordrevet fra 2500-2000 år tidligere.
30. november er minnedag for denne gruppen jødiske flyktninger, som altså utgjør over halvparten av Israels jøder. De bærer med seg en historie om fornedrelse og lidelse, men også om motstandskraft og gjenopprettelse. På den måten vitner de om at noe nytt kan spire frem, selv i de mørkeste stunder i våre historier.
Ordet & Israel publiserer denne artikkelen en dag for sent. La det være en påminnelse om å minnes det jødiske folkets historie og kamp - alle dager.
* Etter inspirasjon fra One For Israel.
.jpg)
