Det er to høytider på den kristne og den jødiske kalenderen hvor «forberedelsene» starter tidligere for hvert år. Dette gjelder Jul og Hanucca. Julaften kommer på samme dato, mens Hanucca er fra 15. til 22. desember i år, allikevel begynner «forberedelsene» allerede i begynnelsen av november.... Det er julegater, marsipangriser og «Betlehemsstjerner» i vinduene. I Israel selges «sufganiot», den jødiske versjonen av berlinerbolle, ved kassa i alle kolonialbutikkene (tilknytningen til Hanucca er at de er stekt i olje...).
Begge disse høytidene har på forskjellig vis endret seg fra det opprinnelige: Jul faller etter all sannsynlighet IKKE på tiden for Jesu fødsel og Hanucca har etterhvert fått hovedfokus på et «oljeunder» som ikke var kjent for noen jøder på Jesu tid og som hører hjemme i sorteringsboksen for legender.
La oss ta en titt på hva disse høytidene egentlig dreier seg om.
Jesus ble født i Betlehem, som profetert av Mika i kapittel 5: «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.»
Dette skal ha skjedd for 2025 år siden etter vår tidsregning, men vi vet at Herodes den Store var både død og begravet flere år før det som regnes som Jesu fødselsår og som vår tidsregning har som utgangspunkt. De vise menn kom nok ikke til Herodes sitt palass flere år før Jesu fødsel.
Tida på året, midtvinters, er også problematisk og det finnes flere teorier på når Jesu fødsel kan ha skjedd, men når feiringen ble lagt til vintersolverv så var det flere grunner til det.
Det fantes allerede en hedensk fest på denne tida, som markerte at det går mot lysere tider. For å hindre folk i å fortsette med avgudsdyrkelse så ble både avgudstempler, seremonier og de hedenske festene «tvangsomvendt» til kristendommen. Noe «rusk og snusk ble igjen i kriker og kroker», men det er ikke mindre enn et under at forvandlingen fra hedendom til kristendom gikk såvidt raskt.
Fra å være et Romersk, hedensk imperium, ble det et kristent Bysantinsk imperium i løpet av en generasjon. Mye forandret seg fra den tid og fram til jeg som barn feiret Jul med et pyntet juletre i stua, pakker under grana, lys og pynt på greinene og ei nydelig blank stjerne i toppen. Når det gjelder mattradisjoner så er det store forskjeller bare i Norge. Det diskes opp med juleribbe, pinnekjøtt, juletorsk m.m. og masse forskjellige kakesorter.
En kristen munk, Nicholas, som døde i år 343 e.Kr. og som hadde for vane å dele ut gaver til trengende, har blitt gjort om til en rødkledd skikkelse med hvitt skjegg som kjører med slede og reinsdyr over nattehimmelen og som ellers om året holder til på Nordpolen ...
Midt i dette kaoset av fakta og fantasi tar jeg turen tilbake til en liten jente, meg selv, og spør hva Jul handler om. Hun gir meg et tydelig svar: «Dette er feiring av Jesu fødsel. Vi har et grantre eller furutre inne i stua fordi at disse trærne ikke mister «bladene» (nålene) og dermed er et symbol på evigheten. Vi pynter det med glitter og stas fordi at det er en fest. Det er pakker under treet fordi at Gud ga oss den største gaven, som er Jesus! Vi har lys på fordi at Jesus kom inn i verden som Livets Lys og vi har stjerna i toppen fordi at «den skal skinne, for den skal minne oss om vår Gud».
Det står mange steder i Bibelen at «dette skal dere gjøre for å minne dere om ...» og for meg har juletreet blir noe av det mest «jødiske» kristne folk gjør for å markere høytiden. Denne siste setningen er nok som «et hår i suppa» for de som har den ideen at det dreier seg om juletrær i Jeremias 10 hvor det står som følger: «For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks, de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt.» I gammeltestamentlig tid trodde folk ofte at gud hadde en «kone». Denne gudinnen har ofte navnet Astarte eller Asjera og det ble laget «stolper» som var tilskårne og utsmykket for å representere henne.
(De som vil undersøke dette nærmere kan google på «Asjera-stolper»). Disse stolpene var gjenstand for tilbedelse og det er dette Jeremias omtaler.
Når det gjelder Hanucca så forbinder de fleste denne festen med lys og den ni-armede lysestaken, men det fantes ingen ni-armet lysestake på Jesu tid og legenden om oljeunderet var noe som kom til mye seinere. Det som denne festen derimot handlet om var at man feiret gjeninnvielsen av Serubabels tempel etter at makkabeerne hadde greid å fjerne avgudsdyrkerne fra Jerusalem.
Grekerne, med Antiokhos Epifanes i spissen, hadde gjort det jødiske tempelet om til et avgudstempel hvor griser ble ofret på alteret og hvor Antiokhos Epifanes hadde reist en statue som representerte guden Zeus men med hans eget ansikt. Det at et menneske opphøyde seg selv til gud fikk makkabeerne rasende. Tempelet måtte renses grundig før jødisk gudstjeneste kunne gjenopptas og det ble markert med en ny tempelinnvielse. Hanucca er ordet for denne innvielsen på hebraisk.
Da Jesus gikk opp på Tempelplassen i Johannes 10, 22 så var det setningen i vers 30 «Jeg og Far er ett!» som fikk de religiøse lederne til å plukke opp steiner for å drepe ham. «Du som er menneske gjør deg til Gud» var forklaringen på hvorfor de ble rasende og assosiasjonene tilbake til Antiokhos Epifanes og statuen på tempelplassen er åpenbar.
I Amerika har man utviklet begrepet Christmucca som er en blanding av Christmas og Hanucca. For oss som bor i Israel er det naturlig å markere begge disse festene. Når man kjenner til Jesus sin undervisning på tempelplassen under Hanucca så forsterkes budskapet rundt Jesu fødsel. En «bonus» i form av glitter, lys, masipangodt og «sufganiot» er helt greit!
.jpg)
