Profetene var Guds sendebud. Også Jesus - Guds sønn, Israels konge og Verdens frelser - er en profet.
Profeten formidlet Guds perspektiv på samtiden - på kulturen, lederskapet og samfunnet. Slik var profeten også en lærer som formidlet noe om hvem Gud er.
Ved det setter profetrøsten mennesker på valg: Hvordan vil du forholde seg til Guds ord?
Profetrøsten er tydelig på at valgene våre får konsekvenser. For Gud står den stolte imot, men den ydmyke viser han nåde.
Profetrøsten kaller oss til omvendelse og tro – av hjertet, og til å innrette livene våre etter det.
Profetrøsten taler med hellig alvor om Guds fremtidige dom over all ugudelighet og urett, og maler vidunderlige bilder til oppmuntring og trøst for den som velger å gå mot strømmen på Guds vei.
Profetrøsten bringer Guds perspektiv nær. Guds lys avslører mørket. Derfor provoserer profetrøsten og møter motstand fra dem som ikke vil la seg korrigere av Gud.
Profetrøsten er ikke ment å støtte min kritikk og dom over de andre. Den er først og fremst ment å ramme meg selv. Om den ikke får gjøre det, så har den ingen verdi for meg.
For profetrøsten forteller ikke bare om hva vi ikke skal gjøre, den peker også på den rette veien – som å være barmhjertig og hjelpe dem som har det vanskelig og er i nød. Død rettroenhet har ingenting å rose seg overfor dommen.
Profetrøsten er ment å ramme noe mer enn det ytre, den taler til hjertene våre.
Profetrøsten avkler oss alle og fremstiller oss som skyldige overfor en hellig Gud, overgitt til hans barmhjertighet og nåde. Noe Gud i sin kjærlighet har nok av!
Gjennom historien vil Gud ta seg ut et folk som skal arve jorden. De andre vil utslettes og gå fortapt. Profetrøsten skaper et tydelig skille mellom dem som ydmyker seg og tror, og dem som i stolthet fortsetter på sin egen vei.
Profetrøsten går særlig i rette med religiøse ledere som lærer, lever og leder på en måte som ikke er forenelig med Guds ord. De er som hyrder som ikke ivaretar flokken.
Profetrøsten er djerv, tydelig og kompromissløs - alvoret reflekterer Guds kjærlige kall til mennesker som lever borte fra hans hellige vilje og nåde.
Når profetrøsten forteller om fremtiden og endetiden, er budskapene uløselig knyttet til det valget profetrøsten setter fremfor den enkelte som hører den. Diskusjoner om rett forståelse av profetiene om fremtiden og endetiden, kan derfor være en kraftig villfarelse fra hensikten: Å kalle oss til omvendelse av hjertet - til å leve for Gud i tjeneste for vår neste.
Guds menighet er bygget på profetenes og apostlenes grunnvoll, og hjørnestenen er Kristus selv. Slik er Guds menighet ment å være en profetisk bevegelse med et profetisk oppdrag - en profetisk røst i samtiden.
Dette var også Israels kall og oppdrag, som de sviktet. Og Gud sparte dem ikke. Gud vil heller ikke spare den som bærer kristennavnet.
Om profetrøsten stilner, vil kristenheten fort miste det som samler og opprettholder den. I hovmod vil både ugudelighet og død rettroenhet kunne rettferdiggjøre seg selv uten et hellig korrektiv.
- Artikkelen har tidligere ståtte på trykk i avisen Dagen.
